Now showing items 1-20 of 35
Next Page| Abstract: | Kroppskunsten ble før den fikk økt utbredelse på 1970-tallet sett på som en avvikerkultur på grunn av sine ekstreme metoder og ritualer som kan spores tilbake til gamle religiøse stammesamfunn. Jeg vil ta utgangspunkt i dette feltets endringer fra 70-tallet og frem til i dag. Tatovering som kroppskunst ble fra 70-tallet mer og mer utbredt og brukes i dag av en større gruppe mennesker. Tatovering har over lengre tid blitt omtalt som en subkultur da det har vært preget av en utbrytergruppe med klare identitetsmarkører og ønske om å være annerledes (Kraft, 2005). En subkultur er definert som en undergrunnskultur konsentrert om visse aktiviteter, verdier, territorielle rom, og annet, som på synlig vis differensierer den fra mer hegemoniske kulturformer (Kraft, 2005). Jeg vil i min oppgave drøfte om man kan betrakte tatovørene og de tatoverte som et miljø og om det kan forstås som en avgrenset subkultur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1460 |
| Abstract: | Endringene i medias fokus og meningsinnhold gjør at folk flest i større og større grad er en del av den mediale offentligheten. Denne undersøkelsen ble gjennomført i november 2004 og januar 2005, og bare på de få årene som har gått siden den gang har det skjedd endringer. Tidligere har mediebildet vært preget av en elite som representerte og presenterte viktige saker i dette offentlighetens viktigste forum. Nå har i teorien alle mulighet til å delta i media. Hva har skjedd underveis? Masteroppgaven gir mulige forklaringer på hvorfor massemediene i større og større grad viser frem vanlige mennesker og hva denne demokratiseringen gjør med det offentlige mediebildet. Videre sier masteroppgaven hva som får unge mennesker i tjueårene og begynnelsen av trettiårene til å ønske å delta i en realityserie på tv. For å få svar på dette har jeg intervjuet elleve deltakere i realityserier. Problemstillingen var hvilke begrunnelser deltakerne har for å melde seg på? Hvilke forventninger hadde de til deltakelsen? Hvilke erfaringer sitter de igjen med i etterkant? Og hvilke begrunnelser hadde de for å velge en realityserie med sjekking som hovedtema? I undersøkelsen er det benyttet en abduktiv metode, så funnene vil bli fremstilt slik deltakerne selv har beskrevet sin rolle og tankene de hadde rundt deltakelsen. I analysedelen settes fortellingene deres i teoretiske perspektiv, blant andre Taylor, Thagaard og Fiske. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1340 |
| Abstract: | Dette er en undersøkelse av kunstfeltet i Tromsø. Studenter ved Tromsø kunstakademi, utøvende billedkunstnere og fagansatte ved kunstinstitusjoner har blitt spurt om hvilke tanker de har om kunst, og kunstinstitusjoner. Undersøkelsen tar bl.a. opp hvordan disse informantene tenker om kunstnerrollen, hvordan de ser på skillet mellom ”fin” kunst og populær eller ”folkelig” kunst, og hvilke oppfatninger de har om skillet mellom offentlig og markedsbasert finansiering av kunstnerisk virksomhet. Undersøkelsen viser at det er blitt vanskelig å vite om noe er kunst eller ikke, men at aktørene selv ikke opplever dette udefinerbare og usikre som et problem. For å forstå og gi mening til kunst bruker de kultur aktivt, og det er nettopp det åpne og udefinerbare ved kunstbegrepet som de liker med kunst. Datamaterialet er analysert ut fra flere teoretiske perspektiver. Ann Swidlers kulturbegrep har vært særlig sentralt. I tillegg benyttes ideer fra Pierre Bourdieu, Herbert Gans, Ulrich Beck m.fl. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1841 |
| Abstract: | Temaet i oppgaven er arbeid og hverdag som værobservatør. Oppgaven bygger på et intervjumateriale fra 1996 med folk som arbeider i bistilling for Meteorologisk Institutt og har værstasjon ved hjemmet og/ eller på gården. Minimumskravet til værobservatører er at de leverer værrapporter tre ganger daglig alle dager og over så lang tid som mulig. Spørsmål som tas opp er hva bidro til at de ble værobservatører og hvordan lærte de seg jobben. Hvordan utfører de observasjonene som en del av dagen, og hvordan er kontakt med arbeidsgiver. Hva kan ulike måter å leve med med jobben fortelle her, og hvordan forholder de seg til et deltidsarbeid med lav lønn mens de samtidig er svært bundet av jobben. For å forstå observatørenes hverdag og arbeidsliv er Bourdieus begrep om habitus og kapital benyttet. Konklusjonen er at de øker både sin økonomiske og sosiale kapital. Interessen for å ta arbeidet var for alle ønsker om å tjene penger, samtidig ga det mening å mestre det og det styrker deres omdømme. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2879 |
| Abstract: | Temaet for avhandlingen er kontakt og samarbeide mellom hjem og skole. Hensikten med oppgaven er å belyse kontakten mellom hjem og skole basert på læreres og foreldres erfaringer, og hvilke rammebetingelser som er tilstede for denne kontakten. Først gir oppgaven et bilde av statens ideologi, som til dels legger føringer for fordeling av makt mellom skole og foreldre. I en kort gjennomgang av lovverk som omfatter ulike ansvarsområder, slik det er fordelt mellom myndigheter, skole og foreldrene, blir det belyst hvordan myndighetene legger til rette for foreldrenes innflytelse i skolen. Herunder gis et kort utdrag fra tidligere mønsterplan M87 og den generelle delen av læreplanen L97, (R97), som var gjeldende da jeg gjennomførte undersøkelsen i 1994. For å se på utviklingen i forhold til foreldrenes innflytelse på skolen er deler av Opplæringsloven av 1998 inkludert i oppgaven. Myndighetenes intensjoner om hvordan samarbeid og kontakt mellom hjem og skole skal vektlegges er også nedfelt i læreplaner for lærere. Utdrag av disse læreplanene tas derfor med for å belyse hvordan nye lærere læres opp til hvordan de skal prioritere kontakten og samarbeidet mellom hjem og skole. Videre tar oppgaven for seg ulike sider ved skolens oppbygning som samfunnsinstitusjon i forhold til fordeling av makt og innflytelse mellom skole og hjem. Den tar for seg latente maktstrukturer nedfelt i rollemønsteret i samarbeidsrelasjonene mellom hjem og skole. Hjem og skole utgjør selvstendige samfunnssystemer som har til oppgave å ivareta baras oppdragelse og utdannelse. Interaksjonen mellom systemene er basert på at deres oppgaver er rettet mot barnet/eleven. Det innebærer at foreldrene indirekte har innsyn og kontakt med skolen via barnet. Studiet belyser individuelle og strukturelle sider ved relasjonene. Herunder ligger også en analyse av samarbeidsorganene i skolen. En gjennomgang av samarbeidsorganene viser sider ved disse som kanskje hemmer mer enn fremmer foreldrenes synlige engasjement. Oppgaven antyder at samarbeidsorganene fungerer mer som enveis kommunikasjonskanal for skolen/lærerne enn som et organ for foreldreinnflytelse i skolen. Det vil ikke bli gitt entydig svar på om dette fra myndighetens side blir sett som funksjonalitet eller dysfunksjonalitet i samarbeidsorganene. I mange sammenhenger understrekes det fra myndighetenes side at foreldrene er en viktig resurs som skolen må trekkes inn og brukes av skolen. Dette er ikke uttrykt gjennom pålegg eller retningslinjer for skolens faglige virksomhet. Jeg har funnet at myndighetenes ideologi, lovgivning og forskrifter dobbeltkommuniserer hvilke posisjon foreldrene skal ha i skolen. I store trekk har den norske skolen vært sentralstyrt. Myndighetene har bestemt hva skolens innhold skal være, og hvilke grad foreldrene skal ha innflytelse i skolen. Inntrykket er at denne innflytelsen har vært og stort sett er fraværende. Dette inntrykket forsterkes ved at foreldrene i liten grad har hatt mulighet for valg av hvilken skole barna skal gå i. Videre har jeg funnet at skolen har lite rom for foreldredeltakelse i dens daglige virke. Det er ikke avsatt rom til foreldrene i skolens bygningskropp eller i skolen som organisasjon. Dette gjør at de fleste foreldre kun får fragmentert kunnskap om skolens innhold. Dermed kan skolen oppleves som en arena hvor foreldrene føler seg fremmedgjort. De kommer i en situasjon hvor skolens ansatte behersker grunnen, og hvor det ligger en ubalanse i maktfordelingen mellom skole og hjem. Undersøkelsen som danner grunnlaget for denne oppgaven ble gjennomført i 1994, via kvalitative intervjuer av lærere og foreldre til barn i grunnskolen. Studiet belyser hvordan lærere og foreldre oppfatter sitt eget respektive den andre parts ansvar og samarbeide med skolen om barnas skolegang. Her presenteres noen læreres synspunkter på foreldre og på egen praksis i forhold til kontakten mellom hjem og skole. Lærere som fikk sin utdanning for 35 år siden fikk så godt som ingen opplæring i hvordan de skulle trekke foreldrene med i skolens arbeid. Det var ikke tema den gangen. Jeg har funnet at selv om det er kommet nye læreplaner for allmennlærerutdanningen, får heller ikke dagens læreskolestudenter vesentlig opplæring i hvordan de skal ivareta denne delen av jobben sin, og den opplæringen de får er vilkårlig. Uavhengig av lærernes alder og erfaring i læreryrket over tid, følger de omtrent de samme mønstre i forhold til kontakt med foreldrene, og ingen av dem uttrykker ideer om å trekke foreldrene inn i skolen. Det ser ut til å være akseptert at foreldrene skal være passive deltakere på foreldremøtene eller stiller som praktisk tilretteleggere med ansvar for eksempel for kaffekoking og kakebaking. Foreldrene får lite eller ingen relevant informasjon om skolens innhold og har derved ikke reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Det er ikke lagt til legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. Derved er ikke myndighetenes intensjoner for samarbeid mellom hjem og skole gjennomført ved den skolen undersøkelsen er foretatt. Jeg har søkt å finne faktorer som kan medvirke til at læreren kommuniserer bedre med noen foreldre enn med andre. Ut fra mine data kan det se ut til at foreldrenes utdanningsnivå kan være en forklaring i denne sammenheng. Generelt ser det ut til at foreldre med utdanning utover videregående skole, oftere enn andre foreldre, er innforstått med skolens funksjon og forstår skolens mandat. I den grad de har kontakt med skolen opplever de, oftere enn andre foreldre, at deres mening blir tatt hensyn til og følelse av familiaritet, (i motsetning til fremmedgjøring), i forhold til skolen. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1638 |
| Abstract: | Tema for masterprosjektet er ventetiden til adopsjonsforeldre. For å kunne adoptere et barn skal en godkjennes av offentlige myndigheter i eget land og i barnets opprinnelsesland. For å få godkjenningen må adopsjonssøkere i mange møter med ulike instanser. Fokus i denne oppgaven er å få innsikt i hvordan adopsjonssøkere opplever møtene med kommune, stat og adopsjonsorganisasjon. Jeg har intervjuet adopsjonssøkere som er godkjent av norske myndigheter og som venter på tildeling av barn. I analysen av møtene kom jeg frem til to hovedkategorier av møter. Det første kaller jeg det gode møtet og har to underkategorier; det trygge møtet og det medmenneskelige møtet. Den andre hovedkategorien av møter kaller jeg det dårlige møtet, med underkategoriene; det vanskelige møtet og det negative møtet. Første delen av analysen benytter jeg meg av Bourdieus feltbegrep der jeg ser hvordan adopsjon kan sees som et felt. Jeg ser også på hvordan agentene i feltet kan enes om en sannhet, og på denne måten arbeide mot en felles overordnet forestilling i adopsjonsfeltet. I andre delen av analysen ser jeg på hvilke erfaringer adopsjonssøkerne har fra møtene i adopsjonsprosessen og hvordan møtene bidrar til søkernes oppfattelse av hele adopsjonsprosessen. Undersøkelsen har et visst preg av anvendt forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1339 |
| Abstract: | Oppgaven har som utgangspunkt at samfunnet mangler fruktbare begreper for rasjonell kollektiv handling, og at dette er et problem fordi politiske reformer som har til hensikt å endre samfunnet bygger på utilstrekkelige teorier. Velferdsstaten er et empirisk eksempel på kollektiv handling på samfunnsnivå som verken økonomisk inspirerte, eller sosiologiske teorier kan gjøre tilstrekkelig rede for. Samfunnsvitenskapene reduserer tre handlingstyper til to. I tillegg til den individuelt rasjonelle, og den normstyrte handlingen, finnes den kollektivt rasjonelle handlingen. Samfunnets preges av tilsynelatende motsetningsfylte prosesser som består av en tiltakende grad av individualisering og solidaritetsforventninger, og differensiering og funksjonell avhengighet. Disse prosessene er vanskelig å få øye på uten et begrep for rasjonell kollektiv handling. Med Fremskrittspartiets politikk som kasus undersøker oppgaven hva som skjer i møtet mellom en utilstrekkelig samfunnsmodell og samfunnets reelle prosesser. Resultatet viser en diskrepans mellom det Fremskrittspartiet sier og det de gjør. Partiet hevder å være liberalistisk og uttrykker i sitt politiske partiprogram flere av liberalismens grunnantakelser. Store deler av politikken som formidles i programmet er imidlertid direkte illiberal. Videre viser det seg at partiet også handler på tvers av sitt eget partiprogram i flere saker, og disse utspillene består av en dreining bort fra individualistiske politiske løsninger til fordel for kollektive løsninger. Fenomenet forklares med det moderne samfunnets form for differensiering som har frembrakt en kommunikasjonsform som tematiserer forholdet mellom individ og samfunn med forventning om allmenn frihet og inklusjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1338 |
| Abstract: | Tema for denne masteroppgaven er brukerorientering, Jeg har intervjuet 10 helsesøstre som jobber med barn og unge med fedme- og overvektproblemer. I dette arbeidet er brukerorientering sentralt. I retningslinjene fra Helsedirektoratet, legges det vekt på en forsiktig og åpen tilnærming til familier som sliter med denne type helseproblematikk. Helseproblemet betegnes som kompleks, da det er komplekse årsaksforhold som fører til vekstavvik blant barn og dette kan medføre ulike psykososiale plager. Helsesøstrene forvalter et brukerorienteringsperspektiv, som tar utgangspunkt i familiens egne ressurser, de skal anse foreldrene som eksperter på egne barn og knytte sin lojalitet opp mot dette. Det å være helsesøster innebærer flere ting de skal forholde seg til, blant annet må de samtidig forholde seg til familiens (manglende) evne til å ta tak i overvektproblematikken selv. I dette er det etter min mening et paradoks, der de på den ene siden skal ivareta den overordnende målsetningen om å redusere fedme og overvekt. Samtidig som de skal ha fokus på familiens egne ressurser. Jeg har skissert fem ulike posisjoner som helsesøstrene innehar i det direkte møtet med foreldrene, som er med på å dempe paradokset i deres arbeidshverdag. Hovedtendensen er at de plasserer seg selv i en mellomposisjon mellom familiene og prosjektet, og demper kontrollaspektet. Jeg har gjennom dette forsøkt å få innsikt i hvordan de forvalter brukerorienteringen og bruker sin faglige tyngde i det direkte møtet med familiene. Jeg har benyttet meg av ulike sosiologiske maktperspektiver som alle har til felles at de knytter makten til posisjoner, ikke individer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4543 |
| Abstract: | I masteroppgaven har jeg fokusert på norske helsefagstudenters erfaringer fra praksisopphold i Zambia. Jeg har intervjuet studentene både før, under og etter oppholdet for å få et innblikk i forventninger, førsteinntrykk og refleksjoner. Studentene begrunnet valg av praksisplass i Zambia med et ønske om å prøve noe nytt, se en annen del av verden og lære en fremmed kultur å kjenne. De var spente på hva de kom til å møte, men gledet seg til å reise. Da studentene kom til Zambia møtte de flere utfordringer, både i lokalsamfunnet og på praksisplassen. Det var vanskelig å tilpasse seg en boplass uten fasilitetene de hadde hjemme, og det var uvant å få så mye oppmerksomhet når de gikk i gatene. På praksisplassen var det ikke forberedt arbeidsoppgaver og det fantes ikke annet fagutdannet helsepersonell. Studentene måtte derfor ta ansvar for egen læring og selv finne ut hva slags arbeidsoppgaver de kunne utføre med de få ressursene som fantes. I ettertid av oppholdet sa studentene at de hadde lært mye om kultur og samfunn, men ikke så mye faglig sammenlignet med tidligere praksisperioder i Norge. Oppholdet hadde vært en opplevelse for livet og gitt dem et bredere perspektiv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1451 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om de pasientene som var innlagt ved Rønvik asyl i årene 1905 til 1935. Asylet var sentralinstitusjon for psykiatriske pasienter i Nord-Norge fra 1902 til 1961. Historien om de sinnssyke viser oss en gruppe sterkt stigmatiserte mennesker. Hvilke sosiodemografiske kjennetegn hadde pasientene innlagt i asyl i nord? Skilte pasientene innlagt i årene før krigen fra pasienter som innlegges i dag, og skilte de seg fra pasienter innlagt i andre deler av landet? Er det mulig at samfunnsendringene kan påvirke sinnssykeraten, og kan det i så fall påvises på noen måte? I oppgaven vurderes funn etter tre ulike forklaringsmodeller; en rent medisinsk modell sett lys av datidens behandlingsoptimisme, en modell basert på sosiale og økonomiske teorier, herunder samfunnets behov for arbeidskraft, eller en modell basert på avviksteori, herunder samfunnets behov for sosial kontroll. Oppgaven skal også gi en oversikt over datidens syn på og årsaksforklaringer på sinnssykdom og en oversikt over demografiske trekk ved den nordnorske befolkningen i samme tidsperiode. Den skal videre kort omtale psykiatrisk sykdom i dag gjennom funn publisert av norsk institutt for sykehusforskning. Hovedvekten legges imidlertid på analyse av populasjonene ved sykehuset i angitte tidsperiode. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/528 |
| Abstract: | I dagens samfunn har det oppstått en kommersiell og konsumeristisk interesse for kroppen, hvor et stadig voksende helse- og kroppsmarked er med på å forme dagens kropps- og helseidealer. Medisinske varer og målesintrument som før var forbeholdt legen er i stor grad nå tilgjengelig på det åpne markedet. En blodtrykksmåler er et eksempel. Hvilke begrunnelser gis for egenutført blodtrykksmåling? Finnes det begrensninger tilknyttet bruken? Hvilke konsekvenser har denne bruken for individenes helse- og kroppssyn? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4547 |
| Abstract: | I denne oppgaven ser jeg nærmere på hvordan man bruker coaching i en moderne bedrift. I og med at det moderne samfunnet har kommet med mange nye teknologiske utviklinger og dette legger press på arbeidstakerne har det oppstått mange ekspertsystemer. Disse ekspertsystemene har mange forskjellige oppgaver. Coaching er et av disse ekspertsystemene som skal hjelpe individer til personlig utvikling, endring i handlinger og løsningsorientering. Det har som følge av den teknologiske utviklingen og en krevende arbeidssituasjon i det moderne arbeidsliv, blitt mer akseptert å ha behov for hjelp utenifra. Dette har ført til en stor vekst i oppmerksomhet rundt coaching i både arbeidsliv og media. Jeg vil ved hjelp av teorier fra Anthony Giddens, Erving Goffman og Richard Sennett analysere hvordan coaching passer inn i dagens arbeidsliv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1055 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar utgangspunkt i en gruppe kvinner som ikke allerede holdt på med fysisk aktivitet, men som gjorde et forsøk på å implementere en treningsrutine. Oppgaven tar sikte på å undersøke både motivasjonen for å igangsette en treningsrutine, og hvordan forsøket på å starte med regelmessig trening ble gjennomført og erfart. Teoriene som brukes for å belyse problemstillingen er praksisteoriene til Anthony Giddens og Pierre Bourdieu, samt Chris Shillings kroppssosiologiske handlingsteori. Oppgavens sentrale poeng er at kontekstuelle forhold og kroppslig erfaring er vesentlig, både for å forstå motivasjon og handling, når det gjelder endring av treningsrutiner. Forholdet mellom refleksivitet og kroppsliggjorte handlingsmønstre er et sentralt teoretisk nedslagsfelt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4550 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i en debatt initiert av Gunnar C. Aakvaag i tidsskriftet Sosiologi i dag i 2006. Aakvaags påstand er at norsk sosiologi er fragmentert og at dette går ut over evnen til å diagnostisere samfunnet som helhet. Han velger boka Det norske samfunn fra 2003/2005 som illustrasjon på dette. Denne oppgaven følger opp denne debatten og prøver med utgangspunkt i en epistemologisk konstruktivisme å vise hvordan ulike teorier om integrasjon åpner og lukker for iakttakelse av det norske samfunnet, enten som utsnitt eller som selvregulerende helhet. Oppgaven ender opp med å sammenligne integrasjonsteorier fra arbeidene til Niklas Luhmann, Jürgen Habermas og Roar Hagen pluss teorier om integrasjon som klassesamfunn. De ulike teoriene og begrepene vurderes som mer eller mindre fruktbare instrumenter for iakttakelse av det norske samfunnet som utsnitt eller helhet, og det argumenteres for at det er helhetsiakttakelsen som er nærmest forbundet med sosiologien som disiplin. Sentrale begreper er hypostasering og hypostatisering, og fragmentering som resultat av disse. Hovedkonklusjonen er at det er teorien om klassesamfunnet pluss samfunnets funksjonsdeling som ligger under og begrenser samfunnsanalysen. Det foreslås til slutt noen veier ut av problemene, med utgangspunkt i de sammenlignete teoriene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1468 |
| Abstract: | Hvorvidt alderdom og død medfører inklusjon eller eksklusjon er oppgavens overodnede tema. Alderdom og død ble analysert og drøftet gjennom Niklas Luhmanns systemteori. I systemteorien er inklusjon og eksklusjon sentrale koder de autonome, autopoietiske systemene anvender når de skal innlemme eller utelukke mennesker. Dette betyr at inklusjon/eksklusjon må ses systemspesifikt. Tilsvarende utløser også alderdom og død ulike systemkommunikasjoner. I Luhmanns teori støter man så på et paradoks; "Eksklusjon integrerer langt sterkere enn inklusjon". Paradokset og mulige løsninger på paradokset er dermed blitt en del av oppgavens bidrag. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2884 |
| Abstract: | Menneskehandel er et fenomen som er blitt mer og mer omtalt og forsket på de siste årene. Fokuset på temaet har vært enormt og innsatsen for å bekjempe denne handelen med kvinner har vært stor både nasjonalt og internasjonalt. Denne oppgaven omhandler handel med kvinner til prostitusjon og Norges forsøk på å håndtere dette. Gjennom å definere menneskehandel som et sosialt problem benytter oppgaven seg av en sosialkonstruktivistisk tilnærming for å identifisere ulike problemforståelser som eksisterer samtidig i det norske samfunnet blant aktører som arbeider med temaet. Den norske regjeringen har siden 2003 gitt ut tre handlingsplaner mot menneskehandel. Disse planene viser hvordan problemet blir forstått og med hvilke midler det skal løses. Sammen med seks kvalitative intervjuer av personer som møter problematikken knyttet til deres jobb, blir handlingsplanene benyttet til å besvare spørsmål om: hvilke forståelser av menneskehandel finnes i forslagene til politikk? Hvilke problemforståelser eksisterer blant mennesker som arbeider med menneskehandel og skal bekjempe problemet? Hvorfor er det så stort fokus på menneskehandel? Hvilke forutsetninger ligger til grunn for den politiske presentasjonen av menneskehandel? Gjennom disse spørsmålene belyser jeg problemstillingen: Hvordan påvirkes ulike presentasjoner og problemforståelser av menneskehandel av konteksten de blir utviklet i? Den ene delen av oppgaven drøfter ulike problemforståelser ut i fra den konteksten de har oppstått i, mens andre del tar utgangspunkt i et forslag til løsning for å identifisere hvilke problemforståelser som ligger bak den. I første del av analysen blir forståelsene av menneskehandel som et globalt og et lokalt problem diskutert. Det blir også ulike forståelser av hvordan handel med kvinner er et kriminalitetsproblem, brudd på menneskerettighetene, et problem i forhold til identifisering av ofre og et prostitusjonsproblem relatert til debatten om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. Empirien viser at det er enighet om at alle disse områdene er problematiske, men hva som er problematisk varierer til en viss grad avhengig av informantenes bakgrunn – altså deres kontekst. Andre del drøfter refleksjonsperioden som et tiltak designet til å løse noen problem. Tiltaket blir betraktet som lite attraktivt og problematisk av alle informantene. Derfor drøfter jeg hvilke problem tiltaket skulle løse og informantenes forståelse av dem. Det ser ut til at konteksten problemforståelsene er utviklet i påvirker hvordan menneskehandel blir betraktet og forsøkt løst. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1064 |
| Abstract: | Tema for oppgaven er kriminalitet som samfunnsfenomen, der fokuset vil bli satt på en straffereaksjon der målet er å skape samsvar mellom individuell handling og samfunnets normer og regler. Avhandlingen tar utgangspunkt i straffereaksjonen samfunnsstraff, også tidligere kjent som samfunnstjeneste, og er delt inn i tre deler: Den første delen vil ta utgangspunkt i de individualpreventive funksjoner (og eventuelle dysfunksjoner) ved samfunnstjeneste. Samfunnstjeneste blir begrunnet ut fra de individualpreventive grunnene for straff og effekten av straffen blir gjerne målt i tilbakefall til ny kriminalitet. Datainnsamlingen og analysen i denne avhandlingen er gjort på bakgrunn av dette perspektivet. Her vises det til tre funn som omtales som forskyvningseffekten, den ungdomsbetingede effekt og den ledighetsbetingede effekt av samfunnstjeneste. Den andre delen i avhandlingen vil derfor fokusere på de allmennpreventive og moraldannende funksjoner (og eventuelle dysfunksjoner) ved samfunnstjeneste. Selv om samfunnstjeneste blir gitt ut fra de individualpreventive grunnene for straff, kan den også påvirke områder som er sentrale funksjoner innen den allmennpreventive begrunnelsen for straff. Denne delen av avhandlingen vil i første rekke omhandle de utfordringer og innvirkninger samfunnstjeneste kan ha på straffens moraldannende virkninger. Den tredje og siste delen vil ta for seg humaniseringsfunksjonene ved samfunnstjeneste. Da samfunnstjeneste ble brakt på bane ble den sett på som ett viktig skritt i retning av å humanisere rettssystemet. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/970 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg motivasjon og erfaring av forskningsdeltakelse. Motivasjon og erfaring uttrykkes gjennom en kvalitativ studie av kvinner i overgangsalderen. Deres erfaringer baseres på deltakelse i forskning gjennom å delta i kontrollgruppen. Hensikten er å få en innsikt i motivasjon for å melde seg til frivillig deltakelse og erfaringer med å delta i forskning. Gjennom å kontekstualisere forsikringsdeltakelse bidrar denne oppgaven også til mer innsikt i overgangsalderen. I den sosiologiske sammenhengen er dette interessant fordi det kan si noe om konteksten som forskningsdeltakelsen tar form i. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4553 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i miljøvern i hverdagslivet og ser på hvorfor bilister velger henholdsvis piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Formålet er å belyse hva som kan gjøres for å få opp piggfriandelen i Tromsø, på grunn av at kjøring med piggdekk bidrar til dannelse av svevestøv i byluften, (PM10 forurensning). Oppgaven har en empirisk fokus og bygger først og fremst på en kvalitativ intervjuundersøkelse med bilister i Tromsø. For å utfylle dette benyttes det også en del statistikk, hentet fra landsrepresentative utvalg. Statistikken omhandler blant annet hvilke befolkningsgrupper som er mer tilbøyelig til å velge den ene eller andre dekktypen, og hvilke informasjonskilder folk har tiltro til i forhold til informasjon om forurensning. Teorigrunnlaget som brukes er hovedsakelig Bourdieu, da spesielt hans begreper om Habitus, og kulturell, økonomisk, og symbolsk kapital. I tillegg brukes også noe av Giddens teori, med fokus på rutiner og hvordan disse endres. (Rutinisering og refleksivitet). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1048 |
| Abstract: | Hovedoppgaven er en komparativ dokumentstudie av offentlige politiske utredninger fra henholdsvis 1970-tallet og 1990-tallet. De offentlige dokumentene omhandler attføring som sosialt hjelpetiltak. Hovedsiktemålet med oppgaven har vært å vise at det skjedde et perspektivskifte i sosialpolitikken i løpet av dette tidsrommet. Dette perspektiv-skiftet innebærer en endring i hvordan sosiale hjelpebehov forklares og bedømmes. I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i hvordan to sosiologiske perspektiver og modeller inngår i de politiske dokumentene for å forklare sosiale hjelpebehov. Analysen viser at modellene kan ses som et uttrykk for den statlige velferdsideologien, og forstått som ”sosiologiske forklaringsmodeller” har de endret innhold fra å forklare sosiale hjelpebehov med henvisning til omgivelsesfaktorer på 1970-tallet, til idag å vektlegge individuelle forhold. Det vil si en endring fra "årsaksforklaring" til "ansvarsforklaring" som begrunnelse for sosialpolitiske tiltak. Jeg har forsøkt å vise at en slik endring kan oppfattes som et forsøk på å redusere de voksende overføringene til trygdeytelser. Fokus i oppgaven har vært på det som oppfattes som den statlige velferdsideologiens "avgrensnings-funksjon". I denne tilnærmingen ligger det forutsetninger om at ethvert sosialt hjelpetiltak som ikke skal omfatte hele befolkningen, må ha innebygget mekanismer for å skille de med legitime krav om understøttelse fra de som ikke har et slik krav. Oppgaven vil sannsynliggjøre at forholdet mellom samfunnets verdiskaping og størrelsene på de statlige overføringene har resultert i en statlig "spare-ideologi". Hensynet til verdiskapingen, og derved til opprettholdelsen av arbeids-etikken i samfunnet, har blitt mer synlig idag enn på 1970-tallet. Store overføringer og lav verdiskaping (høy arbeidsledighet), medfører at sosiale hjelpebehov i større grad forklares med henvisning til den enkeltes ansvar. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1233 |
Now showing items 1-20 of 35
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no