Munin: Browsing Mastergradsoppgaver i sosiologi by Author

Den moderne kroppskunsten : et studie av tatovering som felt i Norge i dag

Andreassen, Karoline (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-May-2008)

[+]

Samarbeid og kontakt mellom hjem og skole : en undersøkelse ved en skole i Troms

Erdal, Liv-Ellen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-Jun-2007)

[+]

Abstract:	Temaet for avhandlingen er kontakt og samarbeide mellom hjem og skole. Hensikten med oppgaven er å belyse kontakten mellom hjem og skole basert på læreres og foreldres erfaringer, og hvilke rammebetingelser som er tilstede for denne kontakten. Først gir oppgaven et bilde av statens ideologi, som til dels legger føringer for fordeling av makt mellom skole og foreldre. I en kort gjennomgang av lovverk som omfatter ulike ansvarsområder, slik det er fordelt mellom myndigheter, skole og foreldrene, blir det belyst hvordan myndighetene legger til rette for foreldrenes innflytelse i skolen. Herunder gis et kort utdrag fra tidligere mønsterplan M87 og den generelle delen av læreplanen L97, (R97), som var gjeldende da jeg gjennomførte undersøkelsen i 1994. For å se på utviklingen i forhold til foreldrenes innflytelse på skolen er deler av Opplæringsloven av 1998 inkludert i oppgaven. Myndighetenes intensjoner om hvordan samarbeid og kontakt mellom hjem og skole skal vektlegges er også nedfelt i læreplaner for lærere. Utdrag av disse læreplanene tas derfor med for å belyse hvordan nye lærere læres opp til hvordan de skal prioritere kontakten og samarbeidet mellom hjem og skole. Videre tar oppgaven for seg ulike sider ved skolens oppbygning som samfunnsinstitusjon i forhold til fordeling av makt og innflytelse mellom skole og hjem. Den tar for seg latente maktstrukturer nedfelt i rollemønsteret i samarbeidsrelasjonene mellom hjem og skole. Hjem og skole utgjør selvstendige samfunnssystemer som har til oppgave å ivareta baras oppdragelse og utdannelse. Interaksjonen mellom systemene er basert på at deres oppgaver er rettet mot barnet/eleven. Det innebærer at foreldrene indirekte har innsyn og kontakt med skolen via barnet. Studiet belyser individuelle og strukturelle sider ved relasjonene. Herunder ligger også en analyse av samarbeidsorganene i skolen. En gjennomgang av samarbeidsorganene viser sider ved disse som kanskje hemmer mer enn fremmer foreldrenes synlige engasjement. Oppgaven antyder at samarbeidsorganene fungerer mer som enveis kommunikasjonskanal for skolen/lærerne enn som et organ for foreldreinnflytelse i skolen. Det vil ikke bli gitt entydig svar på om dette fra myndighetens side blir sett som funksjonalitet eller dysfunksjonalitet i samarbeidsorganene. I mange sammenhenger understrekes det fra myndighetenes side at foreldrene er en viktig resurs som skolen må trekkes inn og brukes av skolen. Dette er ikke uttrykt gjennom pålegg eller retningslinjer for skolens faglige virksomhet. Jeg har funnet at myndighetenes ideologi, lovgivning og forskrifter dobbeltkommuniserer hvilke posisjon foreldrene skal ha i skolen. I store trekk har den norske skolen vært sentralstyrt. Myndighetene har bestemt hva skolens innhold skal være, og hvilke grad foreldrene skal ha innflytelse i skolen. Inntrykket er at denne innflytelsen har vært og stort sett er fraværende. Dette inntrykket forsterkes ved at foreldrene i liten grad har hatt mulighet for valg av hvilken skole barna skal gå i. Videre har jeg funnet at skolen har lite rom for foreldredeltakelse i dens daglige virke. Det er ikke avsatt rom til foreldrene i skolens bygningskropp eller i skolen som organisasjon. Dette gjør at de fleste foreldre kun får fragmentert kunnskap om skolens innhold. Dermed kan skolen oppleves som en arena hvor foreldrene føler seg fremmedgjort. De kommer i en situasjon hvor skolens ansatte behersker grunnen, og hvor det ligger en ubalanse i maktfordelingen mellom skole og hjem. Undersøkelsen som danner grunnlaget for denne oppgaven ble gjennomført i 1994, via kvalitative intervjuer av lærere og foreldre til barn i grunnskolen. Studiet belyser hvordan lærere og foreldre oppfatter sitt eget respektive den andre parts ansvar og samarbeide med skolen om barnas skolegang. Her presenteres noen læreres synspunkter på foreldre og på egen praksis i forhold til kontakten mellom hjem og skole. Lærere som fikk sin utdanning for 35 år siden fikk så godt som ingen opplæring i hvordan de skulle trekke foreldrene med i skolens arbeid. Det var ikke tema den gangen. Jeg har funnet at selv om det er kommet nye læreplaner for allmennlærerutdanningen, får heller ikke dagens læreskolestudenter vesentlig opplæring i hvordan de skal ivareta denne delen av jobben sin, og den opplæringen de får er vilkårlig. Uavhengig av lærernes alder og erfaring i læreryrket over tid, følger de omtrent de samme mønstre i forhold til kontakt med foreldrene, og ingen av dem uttrykker ideer om å trekke foreldrene inn i skolen. Det ser ut til å være akseptert at foreldrene skal være passive deltakere på foreldremøtene eller stiller som praktisk tilretteleggere med ansvar for eksempel for kaffekoking og kakebaking. Foreldrene får lite eller ingen relevant informasjon om skolens innhold og har derved ikke reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Det er ikke lagt til legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. Derved er ikke myndighetenes intensjoner for samarbeid mellom hjem og skole gjennomført ved den skolen undersøkelsen er foretatt. Jeg har søkt å finne faktorer som kan medvirke til at læreren kommuniserer bedre med noen foreldre enn med andre. Ut fra mine data kan det se ut til at foreldrenes utdanningsnivå kan være en forklaring i denne sammenheng. Generelt ser det ut til at foreldre med utdanning utover videregående skole, oftere enn andre foreldre, er innforstått med skolens funksjon og forstår skolens mandat. I den grad de har kontakt med skolen opplever de, oftere enn andre foreldre, at deres mening blir tatt hensyn til og følelse av familiaritet, (i motsetning til fremmedgjøring), i forhold til skolen.
Description:	Dette er en hovedoppgave.
URI:	http://hdl.handle.net/10037/1638

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (1.054Mb)

Drømmen om en verden uten menneskehandel. En sosiologisk analyse av hvordan ulike problemforståelser av menneskehandel blir påvirket av konteksten de utvikles i

Larssen, Marianne (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)

[+]

Abstract:

Menneskehandel er et fenomen som er blitt mer og mer omtalt og forsket på de siste årene. Fokuset på temaet har vært enormt og innsatsen for å bekjempe denne handelen med kvinner har vært stor både nasjonalt og internasjonalt. Denne oppgaven omhandler handel med kvinner til prostitusjon og Norges forsøk på å håndtere dette. Gjennom å definere menneskehandel som et sosialt problem benytter oppgaven seg av en sosialkonstruktivistisk tilnærming for å identifisere ulike problemforståelser som eksisterer samtidig i det norske samfunnet blant aktører som arbeider med temaet. Den norske regjeringen har siden 2003 gitt ut tre handlingsplaner mot menneskehandel. Disse planene viser hvordan problemet blir forstått og med hvilke midler det skal løses. Sammen med seks kvalitative intervjuer av personer som møter problematikken knyttet til deres jobb, blir handlingsplanene benyttet til å besvare spørsmål om: hvilke forståelser av menneskehandel finnes i forslagene til politikk? Hvilke problemforståelser eksisterer blant mennesker som arbeider med menneskehandel og skal bekjempe problemet? Hvorfor er det så stort fokus på menneskehandel? Hvilke forutsetninger ligger til grunn for den politiske presentasjonen av menneskehandel? Gjennom disse spørsmålene belyser jeg problemstillingen: Hvordan påvirkes ulike presentasjoner og problemforståelser av menneskehandel av konteksten de blir utviklet i? Den ene delen av oppgaven drøfter ulike problemforståelser ut i fra den konteksten de har oppstått i, mens andre del tar utgangspunkt i et forslag til løsning for å identifisere hvilke problemforståelser som ligger bak den. I første del av analysen blir forståelsene av menneskehandel som et globalt og et lokalt problem diskutert. Det blir også ulike forståelser av hvordan handel med kvinner er et kriminalitetsproblem, brudd på menneskerettighetene, et problem i forhold til identifisering av ofre og et prostitusjonsproblem relatert til debatten om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. Empirien viser at det er enighet om at alle disse områdene er problematiske, men hva som er problematisk varierer til en viss grad avhengig av informantenes bakgrunn – altså deres kontekst. Andre del drøfter refleksjonsperioden som et tiltak designet til å løse noen problem. Tiltaket blir betraktet som lite attraktivt og problematisk av alle informantene. Derfor drøfter jeg hvilke problem tiltaket skulle løse og informantenes forståelse av dem. Det ser ut til at konteksten problemforståelsene er utviklet i påvirker hvordan menneskehandel blir betraktet og forsøkt løst.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/1064

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (378.0Kb)

Browsing Mastergradsoppgaver i sosiologi by Author

DSpace/Manakin Repository

Browsing Mastergradsoppgaver i sosiologi by Author

Search Munin

Browse

All of Munin

This Collection

Help

Abstract:	Denne oppgaven handler om de pasientene som var innlagt ved Rønvik asyl i årene 1905 til 1935. Asylet var sentralinstitusjon for psykiatriske pasienter i Nord-Norge fra 1902 til 1961. Historien om de sinnssyke viser oss en gruppe sterkt stigmatiserte mennesker. Hvilke sosiodemografiske kjennetegn hadde pasientene innlagt i asyl i nord? Skilte pasientene innlagt i årene før krigen fra pasienter som innlegges i dag, og skilte de seg fra pasienter innlagt i andre deler av landet? Er det mulig at samfunnsendringene kan påvirke sinnssykeraten, og kan det i så fall påvises på noen måte? I oppgaven vurderes funn etter tre ulike forklaringsmodeller; en rent medisinsk modell sett lys av datidens behandlingsoptimisme, en modell basert på sosiale og økonomiske teorier, herunder samfunnets behov for arbeidskraft, eller en modell basert på avviksteori, herunder samfunnets behov for sosial kontroll. Oppgaven skal også gi en oversikt over datidens syn på og årsaksforklaringer på sinnssykdom og en oversikt over demografiske trekk ved den nordnorske befolkningen i samme tidsperiode. Den skal videre kort omtale psykiatrisk sykdom i dag gjennom funn publisert av norsk institutt for sykehusforskning. Hovedvekten legges imidlertid på analyse av populasjonene ved sykehuset i angitte tidsperiode.
Description:	Dette er en hovedoppgave.
URI:	http://hdl.handle.net/10037/528

Abstract:	Tema for oppgaven er kriminalitet som samfunnsfenomen, der fokuset vil bli satt på en straffereaksjon der målet er å skape samsvar mellom individuell handling og samfunnets normer og regler. Avhandlingen tar utgangspunkt i straffereaksjonen samfunnsstraff, også tidligere kjent som samfunnstjeneste, og er delt inn i tre deler: Den første delen vil ta utgangspunkt i de individualpreventive funksjoner (og eventuelle dysfunksjoner) ved samfunnstjeneste. Samfunnstjeneste blir begrunnet ut fra de individualpreventive grunnene for straff og effekten av straffen blir gjerne målt i tilbakefall til ny kriminalitet. Datainnsamlingen og analysen i denne avhandlingen er gjort på bakgrunn av dette perspektivet. Her vises det til tre funn som omtales som forskyvningseffekten, den ungdomsbetingede effekt og den ledighetsbetingede effekt av samfunnstjeneste. Den andre delen i avhandlingen vil derfor fokusere på de allmennpreventive og moraldannende funksjoner (og eventuelle dysfunksjoner) ved samfunnstjeneste. Selv om samfunnstjeneste blir gitt ut fra de individualpreventive grunnene for straff, kan den også påvirke områder som er sentrale funksjoner innen den allmennpreventive begrunnelsen for straff. Denne delen av avhandlingen vil i første rekke omhandle de utfordringer og innvirkninger samfunnstjeneste kan ha på straffens moraldannende virkninger. Den tredje og siste delen vil ta for seg humaniseringsfunksjonene ved samfunnstjeneste. Da samfunnstjeneste ble brakt på bane ble den sett på som ett viktig skritt i retning av å humanisere rettssystemet.
Description:	Dette er en hovedoppgave.
URI:	http://hdl.handle.net/10037/970

Abstract:	Hovedoppgaven er en komparativ dokumentstudie av offentlige politiske utredninger fra henholdsvis 1970-tallet og 1990-tallet. De offentlige dokumentene omhandler attføring som sosialt hjelpetiltak. Hovedsiktemålet med oppgaven har vært å vise at det skjedde et perspektivskifte i sosialpolitikken i løpet av dette tidsrommet. Dette perspektiv-skiftet innebærer en endring i hvordan sosiale hjelpebehov forklares og bedømmes. I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i hvordan to sosiologiske perspektiver og modeller inngår i de politiske dokumentene for å forklare sosiale hjelpebehov. Analysen viser at modellene kan ses som et uttrykk for den statlige velferdsideologien, og forstått som ”sosiologiske forklaringsmodeller” har de endret innhold fra å forklare sosiale hjelpebehov med henvisning til omgivelsesfaktorer på 1970-tallet, til idag å vektlegge individuelle forhold. Det vil si en endring fra "årsaksforklaring" til "ansvarsforklaring" som begrunnelse for sosialpolitiske tiltak. Jeg har forsøkt å vise at en slik endring kan oppfattes som et forsøk på å redusere de voksende overføringene til trygdeytelser. Fokus i oppgaven har vært på det som oppfattes som den statlige velferdsideologiens "avgrensnings-funksjon". I denne tilnærmingen ligger det forutsetninger om at ethvert sosialt hjelpetiltak som ikke skal omfatte hele befolkningen, må ha innebygget mekanismer for å skille de med legitime krav om understøttelse fra de som ikke har et slik krav. Oppgaven vil sannsynliggjøre at forholdet mellom samfunnets verdiskaping og størrelsene på de statlige overføringene har resultert i en statlig "spare-ideologi". Hensynet til verdiskapingen, og derved til opprettholdelsen av arbeids-etikken i samfunnet, har blitt mer synlig idag enn på 1970-tallet. Store overføringer og lav verdiskaping (høy arbeidsledighet), medfører at sosiale hjelpebehov i større grad forklares med henvisning til den enkeltes ansvar.
Description:	Dette er en hovedoppgave.
URI:	http://hdl.handle.net/10037/1233