Blar i forfatter Mastergradsoppgaver i språk
DSpace/Manakin-arkiv
- Hjem
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for språkvitenskap
- Mastergradsoppgaver i språk
- Blar i forfatter Mastergradsoppgaver i språk
Blar i forfatter Mastergradsoppgaver i språk
Viser treff 1-20 av 68
Neste side-
Abubakari, Hasiyatu (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-mai-2011)[+][-]
Sammendrag: This research investigates object-sharing in Serial Verb Constructions in Kusaal, a Gur language spoken in Ghana. In an attempt to investigate whether the object in object sharing SVCs in the said language can be said to be symmetrically shared as in the case of Dagaare, (Hiraiwa and Bodomo 2008), it is observed that the object in object sharing SVCs interacts with Predicate Cleft Constructions in a way similar to what happens in Dagaare. Data from this language reveals several patterns of predicate cleft constructions alongside object pied-piping. All the patterns observed are again realised to be consistent with what happens in Dagaare. As a result, it is argued that the object in object sharing SVCs in Kusaal is symmetrically shared. Building on the works of Citko (2005), and Hiraiwa and Bodomo (2008), symmetric sharing in Kusaal is argued to be an instance of Parallel Merge. This, as indicated by Hiraiwa and Bodomo, “provides support to Baker’s (1989) insight of Double-Headedness and against Collins’ (1997) VP-shell structure with a pro”. Instances of object sharing as symmetric sharing are quite rare in languages. Kusaal is therefore argued to provide further evidence to the observation of Hiraiwa and Bodomo (2008) with data from Dagaare “for a permissible structure of object sharing SVCs and the availability of symmetric structure in UG” Hiraiwa and Bodomo (2008). URI: http://hdl.handle.net/10037/3539 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (513.9Kb) -
Adomako, Kwasi (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-jun-2008)[+][-]
Sammendrag: In this thesis, I discuss loanword adaptation in Akan. I show that in Akan loanword adaptation, two major phonological processes such as vowel epenthesis and consonant deletion apply. While vowel epenthesis occurs in word-initial clusters, word-medial clusters and word-final obstruents/clusters, consonant deletion applies to only word-final clusters. The sonority level of the target consonants determines which one deletes. In an OT account, I show that the same set of markedness constraints account for all these repair strategies, but additional constraints are needed as each of the strategies occurs at different strata in the grammar. I also show that generally it is always the high vowels that act as the epenthetic vowels contrary to the cases in other loanword grammars such as in Sesotho, Shona, etc. where mid and low vowels can also spread. I also show that it is usually the high back/round i.e. labial, and not the high front i.e. coronal vowel that is favoured as the epenthetic in Akan loanwords, though the latter is very active in the native phonology. In OT terms, this is accounted for by higher ranking of the marked coronal feature above the labial feature. The findings from the analysis of the Akan loanword dataset are compared with existing ones made in loanword grammars in Sesotho (Rose & Demuth, 2006) and Shona (Uffmann, 2001, 2004, 2006). I show that though differences exist between these languages, they have more in common than they differ in in terms of how they adapt foreign words. Their differences are accounted for in OT to result from language-specific rankings of markedness constraints on the favoured place features and epenthesis strategies in each of these three languages. Sesotho calls for additional constraints on directionality on its spreading pattern. URI: http://hdl.handle.net/10037/1528 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.329Mb) -
Andersen, Pia Høgmo (Master thesis; Mastergradsoppgave, jun-2007)[+][-]
Sammendrag: I de siste femti årene har engelsk befestet sin stilling som globalt språk og rådende lingua franca i store deler av verden. Samtidig har engelsk påvirkning på norsk språk og kultur vært svært stor. Nordmenn møter i dag engelsk språk og kultur på nesten alle områder av hverdagslivet og i samfunnet. Mange vil hevde at dette utgjør en trussel mot norsk språk. Formålet med denne avhandlingen er å bidra til å klarlegge hvordan engelsk blir brukt i det norske samfunnet og hvordan engelsk påvirker norsk språk i dag. Dette gjøres ved å undersøke hvordan to grupper bruker engelsk mens de spiller såkalte fantasirollespill. Fantasirollespillene er hovedsakelig basert på en engelskspråklig litteratur og man må derfor anta at engelsk påvirker spillingen og språkbruken til informantene. Avhandlingens analysedel fokuserer på hvordan det kodeveksles mellom norsk og engelsk i spillsituasjonen, og det blir særlig lagt vekt på hvordan engelske enkeltord blir innpasset i den norske språkstrukturen og på hvilken funksjon de engelske innslagene har i rollespillsamtalen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1148 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.482Mb) -
Andreassen, Helene Nordgård (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003)[+][-]
Sammendrag: La variation linguistique est indissociable de toute langue naturelle, et les facteurs qui la conditionnent doivent recevoir une explication de la part du linguiste. L’instabilité superficielle du schwa et de la consonne de liaison constitue l’une des caractéristiques les plus saillantes du français, et dans ce mémoire, nous tenterons de dégager la régularité dans leur variation ainsi que la formalisation grammaticale de ces deux phénomènes. Beskrivelse: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/4552 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (3.704Mb) -
Andreassen, Vegar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-jun-2007)[+][-]
Sammendrag: This thesis is an analysis of Margaret Thatcher's and Tony Blair's last addresses as British Prime Ministers as well as the reception these farewell speeches got in a selection of five British national newspaper editorials. My hypothesis is that Thatcher and Blair try to cement their legacies through the language they use and the power of definition – and that the two speeches mirror each other given the speakers contrasting political stances. I make use of a Critical Discourse Analytic framework to decipher Thatcher's and Blair's verbal fight for their post-political reputation. Secondly, I suggest that media language has changed considerably over the last twenty years and that the more person-oriented, compressed style of tabloidese combined with showbiz imagery has become the preferred norm when covering politics today. Beskrivelse: The electronic version of this thesis does not contain the two appendices that are part of the printed version (a total of 35 pages). This is due to copyright and permission issues, and may be rectified at a later date. URI: http://hdl.handle.net/10037/1075 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (614.6Kb) -
Antonsen, Lene (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-mai-2007)[+][-]
Sammendrag: Oppgaven tar for seg morfologiske trekk knyttet til substantiv og pronomen i Kåfjordsamisk. Undersøkelsen har hovedvekt på variasjon og endring, men ser også til nærliggende dialekter og språkhistorie. Informantene er fra tre bygder i Kåfjord og er født mellom ca. 1855-1980 og er delt inn i fire generasjoner. I løpet av denne perioden har bruken av samisk endret seg veldig ved at språket brukes på andre arenaer enn før, og skriftspråket er blitt viktigere, ikke minst etter at Kåfjord kom inn under Samelovens språkregler. Den yngste generasjonen i informantgruppa har heller ikke samisk som førstespråk, og halvparten av dem har styrket sine samiskkunnskaper ved å følge kurs eller å lese samisk på høgskole- eller universitetsnivå. Analysen presenteres i tabeller med generasjon og bygd som variabler. Det kommer fram at Kåfjordsamisk har vært i endring siden den eldste generasjonen, og viktige faktorer har bl.a. vært språkinterne forhold og dialektkontakt - en mulig koinisering pga av sterk innflytting av innlandssamer på 1700-tallet. Også språkskifte med tilhørende marginalisering av bruksområdene for samisk og påvirkninger fra standardspråket har virket inn, ikke minst på språket til den yngste gererasjonen. Endringene har vært større i de to yngste generasjonene enn i de eldre – de største endringene er i dialekttrekk som henger sammen med lydomgivelsene. Men det er en klar tendens til at den yngste generasjonen likevel ønsker å holde på enkelte typiske dialekttrekk, noe som henger sammen med at Kåfjord er blitt et fokusert samfunn for dem som velger å snakke samisk. Under arbeidet kom det fram at det er store forskjeller i hvor mye samisk språk brukes i hver enkelt bygd i dag, og bygdene sammenliknes ut fra faktorer som regnes for å være viktige for å styrke bruken av minoritetsspråk. Oppgaven er skrevet på nordsamisk. URI: http://hdl.handle.net/10037/1210 Tilhørende fil(er): 1
Giella_buolvvas_bulvii.pdf (2.106Mb) -
Aslaksen, Ann Kristin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-jun-2007)[+][-]
Sammendrag: This thesis looks at how Norwegian learners of English acquire the English laryngeal feature distribution in two types of suffixes; s-endings and the past tense. The past tense forms are distributed almost identically in both Norwegian and English, only differing after sonorants. The s-endings in Norwegian are all voiceless, whereas in English these behave in a parallel way to the past tense. A cross-sectional study of Northern Norwegian learners in three age-groups, year 9, 11 and 13, were conducted, and the results from this study make up the foundation for the analyses. Two learning algorithms; the Gradual Learning Algorithm (GLA) and the Error Driven Constraint Demotion principle (EDCD) were applied to the data. I argue that the GLA cannot account for the findings, whereas the EDCD can. The GLA’s promotion principle works against its purpose as it triggers constraints to move in a fashion which leads to inter language grammars that are not to be found. The EDCD is found to be the algorithm that best describes the Norwegian learners’ patterns as it makes use of universal constraints that are hidden in the native language of the learners, and so can explain the difference in acquisition rate between certain patterns. At the same time it rejects the principle of constraint promotion and therefore does not run into the same problems as the GLA. URI: http://hdl.handle.net/10037/1088 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (543.7Kb) -
Bartnes, Asbjørn Ivar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-mai-2002)[+][-]
Sammendrag: Oppgava er todelt. I den teoretiske delen presenteres utviklinga av metaforteorien fra ei retorikkorientert klassisk tilnærming til etableringa av en kognitiv metaforteori. Funksjonen kognitive metaforer har som struktureringsprinsipp for språket, drøftes i forhold til det språklige relativitetsprinsippet (Sapir/Whorf-hypotesen). I analysedelen anvendes den kognitive metaforteorien på tre stortingsmeldinger om høgre utdanning (St.meld. 66 (1984-1985), St.meld. 40 (1990-1991), St.meld. 27 (200-2001)). Analysen utleder i hovedsak metaforiske struktureringsprinsipper for sentrale utdanningsbegreper (utdanning, kunnskap, arbeidsliv, kvalitet og styring). URI: http://hdl.handle.net/10037/177 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (3.054Mb) -
Baydimirova, Anna (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-jun-2010)[+][-]
Sammendrag: The thesis presents a study of the nontrivial interface of morphology, phonology and semantics found in the distribution of three Russian aspectual prefixes O, OB and OBO. These prefixes can be semantically identical when occur in the forms of the same paradigm (e.g. obo-drat’.INF. vs. ob-deru.1 PERSON.SG.FUT. ‘flay’), but can also carry strikingly different meanings that even yield minimal pairs (e.g. o-sudit’ ‘condemn’ vs. ob-sudit’ ‘discuss’). There are some phonological restrictions on their use but they tolerate a lot of variation in the choice of the prefix. Thus, the behavior of O, OB and OBO does not completely satisfy either of the two crucial criteria of regular allomorphy: first, their distribution is not precisely complementary; secondly, their semantics can be both identical and strikingly different. In order to account for this phenomenon, I apply corpus, experimental and statistical methods and address two major questions: (1) whether these prefixes constitute two separate morphemes, as suggested by the Split Hypothesis, or one morpheme with three allomorphs; and (2) whether these prefixes in Natural Perfectives (Janda 2007b) are pure aspectual markers with no semantic content (Švedova et al. 1980: 583, Zaliznjak & Šmelev 2000: 82) or their semantic contribution is just not perceptible due to conceptual overlap with the meaning of the simplex base (the Overlap Hypothesis proposed in Vey 1952; Schooneveld 1958; Janda & Nesset forthcoming a). First, I show that semantically “empty” and ”non-empty” uses of the prefixes O, OB and OBO exhibit isomorphic relations, which support the Overlap Hypothesis. Second, I demonstrate that the Split Hypothesis (Alexeeva 1978; Andrews 1984; Krongauz 1998) fails to account for the large overlap and variation in the semantic and phonological domains that it proposes. I provide a semantic analysis that shows that the meanings which might seem so unrelated are actually parts of a single semantic network and that all submeanings of this polysemy can be expressed by each of the three prefixes. The impact and statistical significance of various factors in the choice of the prefix are tested against a) corpus data and b) mechanisms of word-production examined in a psycholinguistic experiment with nonce words. On the basis of my results, I argue for the alternative view that treats O, OB and OBO as one morpheme with a non-complementary but at the same time statistically significant distribution of allomorphs. This suggests that the traditional understanding of allomorphy is too narrow and should be revised according to the gradient and complex nature of this linguistic phenomenon. URI: http://hdl.handle.net/10037/2767 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.797Mb) -
Berghulnes, Torill O. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-jun-2004)[+][-]
Sammendrag: Har norsk ei framtid også som fagspråk? Hvor alvorlig er truslene om domenetap? Denne studien av flyteknisk terminologi i lærestoff for videregående skole har først en teoridel om fagspråk, terminologivitenskap, språkplanlegging og terminologiarbeid. Deretter kommer hovedundersøkelsen av 659 termer ekserpert fra lærebøker, læreplaner og en forskrift for flyteknisk utdanning. Hovedundersøkelsen er delt i fire deler som tar for seg termenes form (morfologi, ortografi og fonologi), opphav (opprinnelsesspråk, dubletter og overføring fra andre teknolekter), semantikk (metaforikk, polysemi/homonymi og semantisk tilpassing) og en fjerde del kalt valg av term (støtte, omvendt støtte, oversettelseslån, avløserord, kodeveksling og uheldige termkonstruksjoner). Deretter følger en spørreskjemaundersøkelse med 20 termpar (norsk og engelsk) hvor elever ved andre og tredje året flyteknisk utdanning i videregående skole er blitt bedt om å ta stilling til om de mener norsk eller engelsk term er mest brukt i undervisningen. Hovedundersøkelsen viser at mange av termene er importert fra engelsk. Ikke få av dem er forblitt uendret, men i tillegg kommer en forholdsvis stor del som er morfologisk tilpasset norsk. Dette gjelder i særlig grad hybridtermer (pitchendring) og det som finnes av innlånte verb (å yawe). Norsk har imidlertid også bidratt til flyteknisk terminologi, spesielt sammensetninger med ord fra allmennspråket som luft- og fly-. Andre teknolekter som har levert termer, er først og fremst sjøfart, for eksempel knop. Av metaforer finnes flest sammenligninger med mennesker og dyr (nese), mens semantisk tilpassing nesten utelukkende er innsnevring av betydning slik som med stall (’fly mister løft over vingene’) fra engelsk. Omvendt støtte, altså at en norsk term følges av en engelsk ekvivalent i parentes, for eksempel deksel (shroud), er mye benyttet. Avløserord forekommer i noe større grad enn oversettelseslån, mens kodeveksling (uintegrerte engelske ord som del av norsk setning) er sjelden. I spørreskjemaundersøkelsen rapporterer elevene at engelske termer er mye brukt i stedet for norske, særlig sisteårselevene. URI: http://hdl.handle.net/10037/179 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (862.4Kb) -
Bockelie, Øyvind (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-mai-2008)[+][-]
Sammendrag: Genitiv 2 er maskuliner av første deklinasjon entall som tar u-endelse i genitiv. Det er langt fra alle ord som kan ta genitiv 2 og en kan forstå det som et unntak fra regelen om a-endelse i genitiv. Allikevel kan en ofte møte genitiv 2 i russisk. Mastergradsoppgaven er en empirisk undersøkelse som tar utgangspunkt i det ulike grammatikker hevder. Undersøkelse av faktisk bruk er gjort i internettkorpuset Nacional’nyj korpus russkogo jazyka. Søkene i korpuset viser hvilke ord som faktisk tar genitiv 2, der det legges stor vekt på hvor genitiv 2 står stekes, samt for hvilke ord genitiv 2 med stor sikkerhet kan sies og stå svakt. Her viser det seg at genitiv 2 i dag brukes for rundt halvparten av ordene som foreslåes i grammatikkene. Genitiv 2 har først og fremst partitiv betydning – mengdebetydning. Mengdeord som mnogo og malo styrer ofte genitiv 2, men også mengderelaterte substantiv som butylka og kusok kan gi genitiv 2. Like vanlig er genitiv 2 som objekt til perfektivt verb, og i få tilfeller kan også imperfektive verb gjøre det samme. Proposisjonsleddene er en gruppe som skiller seg ut. Her står genitiv 2 noe svakere enn som attributt til mengdeord og objekt til verb, men den største forskjellen er imidlertid at substantivene ikke har partitiv betydning i disse konstruksjonene. På bakgrunn av korpusundersøkelsene er det uført en informantundersøkelse som i stor grad kan bekrefte resultatene fra korpuset. Den antyder også at genitiv 2 ser ut til å brukes i mer eller mindre faste uttrykk innfor de tre bruksfunksjonene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1449 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.370Mb) -
Dahl, Anne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-jun-2000)[+][-]
Sammendrag: This thesis deals with advanced L2 acquisition of syntax. There are several central questions in the thesis: -How does the interlanguage of an advanced L2 speaker differ from the internal grammar of a native speaker of the same language? -Can a L2 acquirer come to realize that a syntactic structure is ungrammatical in the L2 when it is grammatical in the L1, when he encounters no positive evidence of the ungrammaticality in the L2, and no direct negative evidence in the form of feedback or instruction? -If L2 acquirers can learn that a syntactic structure is ungrammatical in the L2 when it is grammatical in the L1 without positive evidence or direct negative evidence, how does this happen? In order to find answers to these questions, Norwegian L2 acquirers of English are tested on their awareness of the difference in case assignment in Norwegian and English passives. The assumption is that passive morphology ”absorbs” case in English, but not in Norwegian. This difference results in impersonal passives with postverbal NPs and passivized intransitive verbs being grammatical in Norwegian but not in English. The results of the study suggest that the L2 acquirers avoid such structures in their English performance, and that they are more reluctant to judge such sentences grammatical in English than in Norwegian, but that they generally do not have a firm knowledge of the ungrammaticality of such sentences in English. On the basis of these results, it is suggested that indirect negative evidence in the form of absence of structures in the input may play a role in L2 acquisition, but that this evidence has an impact on performance first. Only gradually may such evidence come to change the interlanguage, thus making it more similar to the internal grammar of a L1 speaker. URI: http://hdl.handle.net/10037/180 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.318Mb) -
Eriksen, Ann-Tove (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-feb-2004)[+][-]
-
Eriksen, Ardis Evelyn (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-mai-2009)[+][-]
Sammendrag: Oppgaven er knyttet til den samiske dialekten i Ofoten og Sør-Troms, hva som har påvirket denne dialekten opp gjennom tidene og hvilke påvirkningsfaktorer som har formet språksituasjonen. Oppgaven gjør også rede for rammene og vilkårene for samisk språk i området, og hvordan bruken har utviklet seg i løpet av 1900-tallet. Dialekten i Ofoten og Sør-Troms er den sørligste og vestligste dialekten av nordsamisk og grenser mot lulesamisk ved Efjord. Hovedproblemstillinga er hvorvidt dialekten har flere fellestrekk med lulesamisk enn nordsamisk standard skriftspråk. Problemstillinga krever en gjennomgang av dialektens trekk som ikke stemmer overens med nordsamisk standardspråk. Deretter sammenlignes de samme dialektiske trekk med lulesamisk. Dialektbeskrivelsen er først og fremst synkronisk, men ettersom området tidligere utvilsomt har hatt en sjøsamisk dialektvariant, kommer et diakronisk aspekt fram i oppgavens del som tar for seg mulige sjøsamiske trekk i området. URI: http://hdl.handle.net/10037/1933 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.842Mb) -
Evensen, Astrid Sann (Master thesis; Mastergradsoppgave, jun-2007)[+][-]
Sammendrag: This thesis deals with the meaning of place names in poetry, especially in the poetry of the norwegian poet Tor Jonsson. It is a common view among many scholars that names have no sense or only a minimal sense, and that their meaning is mostly to refer to certain objects. In this thesis the author argues the view that place names often have a great amount of meaning attached to them. The meaning attached to place names is mostly connotations. Since the thesis deals with place names in literature, no distinction is made between "sense" and "meaning" of a word. Place names often have stories attached to them, and place names are also important to both personal and group identity. When reading poetry with place names the connotations each reader has to the place names in the text, or to place names in general, can alter how the poetry is interpreted. Beskrivelse: Dette er en hovedoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/1219 Tilhørende fil(er): 1
stadnamnpoesi.pdf (826.5Kb) -
Evjen, Liv Ragnhild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-mai-2011)[+][-]
Sammendrag: Denne studien tar for seg bruk av dialekt i skriftspråket i debattar på tre norske nettstader. Nettstadene heiter nordlending.no, Fjordaglimt og mittglomdal.no og er knytt til nettavisene an.no (Avisa Nordland), firda.no og glomdalen.no gjennom nettsamfunnet Origo. Materialet som ligg til grunn for analysen, er sett saman av debattinnlegg som er publisert i diskusjonsfelta under saker som dei tre nettavisene har lagt ut. Eg analyserer materialet ut frå to språkeksterne faktorar: samtaleemne og den geografiske heimfestinga til nettstaden. Analysen har både ein kvantitativ og ein kvalitativ del. I den kvantitative delen undersøker eg først dialektførekomsten på kvar av dei tre nettstadene for å finne ut om det fins geografiske skilnader i materialet. Vidare deler eg materialet inn i sju kategoriar etter emnet for debatten, for så å samanlikne dialektførekomsten i kategoriane med kvarandre. I den kvalitative delen går eg nærare inn på enkelte emnekategoriar, diskusjonstrådar og debattinnlegg. I tillegg til å analysere materialet ut frå dei to språkeksterne faktorane, forsøker eg å tolke nokre av funna i lys av sosiolingvistisk teori om kodeveksling og språklig tilpassing. Resultata av studien viser mellom anna at dialektbruk er langt vanligare på nordlending.no enn på dei to andre nettstadene. Om vi ser alle tre nettstadene som ein heilskap, viser undersøkinga at dialektførekomsten er høgare ved samtaleemne som kriminalitet og bil og trafikk enn ved emne som næringsliv og politikk. URI: http://hdl.handle.net/10037/4067 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.954Mb) -
Hagan, Erlend (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003)[+][-]
Beskrivelse: Dette er en hovedfagsoppgave i russisk språkvitenskap. URI: http://hdl.handle.net/10037/3356 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (13.28Mb) -
Hart, Margot Sue (Master thesis; Mastergradsoppgave, mai-2010)[+][-]
Sammendrag: In this thesis, I will account for coda lenition processes in Danish using local conjunction within optimality theory. These processes include deaspiration, stops becoming approximant and vocalization in syllable-final position. No such process occurs syllable-initially or intervocalically, nor does the following onset have any effect. I will show that these coda conditions, as well as lenition-caused sonority sequencing repairs, are best accounted for using a theory of positional markedness, restricting marked features from coda position. Positional markedness allows for a number of repair solutions, such as neutralization, epenthesis, deletion, etc. and I will show that this theory does not predict too many solutions but in fact predicts those repairs found in languages cross-linguistically. URI: http://hdl.handle.net/10037/2758 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.763Mb) -
Hermansen, Anne-Grethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-mai-2001)[+][-]
Sammendrag: Målsettinga for denne oppgaven var å finne muligheter til systematisk opplæring av enkeltelevene i kreativ skriving, spesielt noveller, i skolen. Valget falt på en meningsbasert lingvistisk tilnærming med et funksjonelt språksyn i bunnen. Dette sammenholdes med "Læreplanen av 1997", som er de rammene skolens innhold og undervisning hviler på. Videre så jeg på lærebøkene for ett klassetrinn i norsk, sammenholdt disse innbyrdes og med L-97 Oppgaven er todelt: Den ene delen gjelder anvendelsesområdet, som begrenses av L-97 og lærebøkene. Den andre er den lingvistiske tilnærminga, som presenteres sammen med en oversikt over det kilder jeg har sett på. Den lingvistiske tilnærminga kalles systemisk funksjonell lingvistikk. Det er en meningsbasert lingvistisk teori som gir oss et metaspråk for å snakke om teksten og dens deler og en pedagogisk plattform der hovedtanken er at barn lærer språk i samhandling med andre, i vårt tilfelle lærerne. Dette har jeg tilrettelagt til det jeg mener er en god norsk tenkemåte og laget et opplegg som kan fungere i grunnskolen innenfor dens rammer. Det avsluttes med en analyse av novellen "Hunørnen" av Jonas Lie og "Haren" en elevtekst fra en 9.klasseelev, skrevet etter inspirasjon fra "Hunørnen". Disse sammenlignes avslutningsvis med perspektivet :"Hva kan eleven lære av forfatteren?", eller "Hvordan skal vi som lærere evaluere og hjelpe denne eleven videre?". URI: http://hdl.handle.net/10037/181 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.559Mb) -
Holland, Ann Kjersti (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-mai-2001)[+][-]
Sammendrag: I denne avhandlinga har jeg forsøkt å gi en beskrivelse av språket til tolv ungdommer fra Hedmarken og antyde mulige motiv bak de ulike språklige valgene de har gjort. Utgangspunktet er kvalitativt, men jeg har benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metodeprinsipper. Jeg har lagt vekt på å drøfte metode og hvilke konsekvenser valg av metode får for de ulike delene av en språklig undersøkelse og analyse. Materialet til undersøkelsen er samlet inn ved at jeg har intervjuet ungdommene blant venner, med det kvalitative forskningsintervjuet som mønster. Ungdommene i undersøkelsen er fra tre ulike steder på Hedmarken, Hamar, Stange og Romedal, der Hamar representerer et urbant miljø, og de to andre stedene rurale miljø. Av de to bygdene er Romedal mest preget av rurale forhold. Hovedhypotesen i undersøkelsen er at bruken av tradisjonell hedmarksdialekt vil øke med områdets grad av ruralitet. Informantene fra hvert av de tre stedene tilhører samme nettverk, men nettverkenes tetthet varierer. Analysen har jeg delt i to deler. Den første delen består av ei språklig kartlegging av informantene, basert på ti lingvistiske variabler. Den språklige analysen viser en sterk interindividuell variasjon mellom informantene. Hypotesen om at bruk av tradisjonelle hedmarksformer øker med områdets grad av ruralitet, bekreftes bare delvis. Ved hjelp av denne beskrivelsen deler jeg informantene i tre grupper ut fra i hvilken grad de har bevart trekk fra den tradisjonelle hedmarksdialekten i språket sitt. Videre forsøker jeg å antyde et endringsmønster i hedmarksdialekten med utgangspunkt i hvordan ungdommene forholder seg til de ulike språklige variablene. I den andre delen av analysen studerer jeg ulike aspekter ved ungdommenes virkelighet, deres livsverden, for på den måten å si noe om hvorfor de snakker som de gjør. Fire forklaringsmodeller på språklig variasjon og endring står sentralt: sosial nettverksteori, akkomodasjonsteori, og teoriene om en sammenheng mellom språk og identitet, og mellom språk og språkholdninger. Jeg mener alle disse modellene kan knyttes til begrepene tilhørighet og identitet. Ved å studere det informantene sier om deres kontaktnett, tilhørighet i forhold til bygd og by og om språk, forsøker jeg å finne ut noe om hvilke motiv som kan ligge bak deres valg av språklig kode. Det viser seg at ønsker om tilhørighet i forholdet mellom bygd og by har mye å si for de språklige valgene ungdommene har tatt. Konklusjonen er at hedmarksdialekten i dag er preget av sterk variasjon, og at valg av moderne eller tradisjonelle språktrekk blant annet bestemmes av i hvilken grad språkbrukerne er tilknyttet rurale eller urbane miljø, uavhengig av deres oppvekststed. URI: http://hdl.handle.net/10037/182 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (882.3Kb)
Viser treff 1-20 av 68
Neste sideSøk i Munin
Bla i:
-
Hele Munin
-
Denne samlingen
Hjelp
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no