Det alminnelige rettslige grunnlaget for helsehjelp er samtykke. I forhold til pasienter med senil demens oppstår det imidlertid ofte situasjoner hvor pasienten motsetter seg helsehjelpen grunnet manglende evne til å forstå behovet. I slike tilfeller reiser det seg særlige spørsmål i forhold til det rettslige grunnlaget for å kunne påtvinge hjelp. Oppgaven baserer seg hovedsaklig på de nye reglene i pasientrettighetslovens kapittel 4A.
Sammendrag.
Oppgaven omhandler erstatningsspørmålet ved rådighetsinnskrenkninger i de ulovfestede tilfellene. En rådighetsinnskrenkning vil si at myndighetene regulerer fast eiendom slik at eier mister bruksretter. Utgangspunktet er at eier ikke får erstatning for dette. Dette ut fra hensynet til myndighetenes behov for å kunne regulere fast eiendom for å ivareta allmennhetens behov og naturverninteresser. Reguleringsbehovet går på bekostning av grunneiernes behov for å få erstattet det økonomiske tap.
De to høyesterettsdommene Rt. 1918 s. 403 og Rt. 1970 s. 67 er prejudikater som befester den restiktive linje som Høyesterett i ettertid har fulgt opp. Ut fra disse dommene og senere rettspraksis er det sikker rett at den store hovedregel er erstatningsfrihet for myndighetene og at erstatning kun tilkjennes i de særlige tyngende tilfellene. Det er slike tilfeller det er mest naturlig å likestille med en ekspropriasjon slik at en analogi fra Grunnlovens § 105 best kan forsvares.
At oppgaven omhandler rådighetsinnskrenkninger vil si at avståelsestilfellene, hvor det skjer en overføring av eiendomsretten til staten, faller utenfor. Dette kalles ekspropriasjon som omfattes av ordlyden i Grunnloven § 105 og alltid gir grunnlag for erstatning. Oppgaven avgrenses videre til de ulovfestede tilfeller. Her skal erstatningsspørsmålet avgjøres ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger. Det vil si at spørsmålet skal løses etter retningslinjer fastsatt av rettspraksis ut i fra de prinsipper som ledes ut av Grunnlovens § 105.
I tillegg til de tema jeg har nevnt ovenfor viser oppgaven de momenter Høyesterett har lagt vekt på i erstatningsspørsmålet og enkelte momenters som har blitt trukket frem i juridisk teori, men som ikke har blitt vektlagt av Høyesterett. Oppgavens siste del er en kort fremstilling av EMK p 1-1 som beskytter eiendomsretten. Da bestemmelsen er inkorporert gjelder den som norsk rett, men behandles kort fordi den faller utenfor oppgavens ordlyd som gjelder erstatningsspørsmålet etter ”alminnelige rettsgrunnsetninger”.
Stadig flere nordmenn velger helt eller delvis å etablere seg i Spania på sine eldre dager. Med spaniapensjonister siktes det i denne framstillingen til nordmenn som velger å forflytte seg til Spania etter de har gått av med pensjon i Norge. Spaniapensjonistene er godt voksne pensjonister, som enten er gått av med alders- eller uførepensjon, og som velger å tilbringe størstedelen av året i Spania. De fleste reiser til Spania motivert av en hverdag i bedre klima. Det kan være helsemessige årsaker til at de reiser dit, eller det kan være det at de ganske enkelt vil slippe vinteren i Norge. De aller fleste av disse spaniapensjonistene vender tilbake til Norge for en kortere eller lengre periode på sommerhalvåret. Spørsmålet er hvor det skal skiftes når disse spaniapensjonistene dør?
Oppgaven dreier seg om internasjonal prosessrett og internasjonal privatrett. Problemstillingene oppgaven reiser er når norsk og spansk rett har internasjonal skiftekompetanse, résidence habituelle og domisil som tilknytningsfaktorer, og anerkjennelse av utenlandske skifteoppgjør etter norsk og spansk rett. Hvilke lovvalgsregler gjelder i Norge og Spania, og hvilke prinsipper som gjelder i landene i forbindelse med skiftet; herunder prinsippet om skiftets enhet og universalsuksesjon.
The purpose of this thesis is to identify and discuss the international environmental law requirements imposed on Ghana with respect to offshore hydrocarbon activity and how Ghana has so far responded to these requirements in its national laws and practices. The study further seeks to ascertain the adequacy of these responses in the light of their legal implications. To achieve this, the international requirements are discussed under various themes; likewise Ghana's responses and the relationship between requirements and responses are identified in subsequent chapters. It was generally discovered that Ghana has made modest gains towards fulfilling its international law obligations for offshore hydrocarbon activity. It was however obvious from the findings that much more needs to be done when it comes to implementation to enable Ghana fully meet the requirements of international environmental law. The study ends by making recommendations in this regard.
Tema for oppgaven er besøksforbud etter strpl. § 222 a. Påtalemyndigheten har anledning til, med hjemmel i strpl § 222 a, å forby en person å oppholde seg på et bestemt sted eller forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en bestemt person dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Oppgaven er en redegjørelse av innholdet i bestemmelsen om besøksforbud.
Tema for denne oppgaven er innsattes rett til åpen soning, frigang, permisjon og prøveløslatelse. Vurderingen om en innsatt skal innvilges noen av disse er en avveining av de innsattes rettssikkerhet mot samfunnets sikkerhet og alminnelig rettsoppfatning. Det er svært inngripende vedtak for den enkelte innsatte, for det er avgjørende for hvor stor personlig frihet han eller hun har. Det er likevel er viktig poeng at de innsatte er utsatt for frihetsberøvelse fordi de soner en dom som straff for en kriminell handling. Denne persongruppen har derfor i utgangspunktet færre ”rettigheter” enn andre folk.
Bestemmelsene som regulerer disse rettighetene er sterkt preget av skjønn. Den store graden av fritt skjønn kriminalomsorgen utøver kan føre til forskjellsbehandling av innsatte, blant annet på bakgrunn av statsborgerskap. Videre kan det føre til forskjellig praksis i de forskjellige fengslene rundt i Norge. Det fører også til mindre forutberegnelighet for den enkelte innsatte at det er så stor grad av fritt skjønn ved disse bestemmelsen. Det er derfor satt et fokus på begrensninger i forvaltningsskjønnet og myndighetsmisbrukslæren i denne oppgaven.
Neves, Maria Madalena Das(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Sep-2010)
[+]
[-]
Abstract:
It is now generally accepted that the impacts of climate change in the Arctic Ocean will, over the next decades, determine its transformation from a permanently ice-covered and virtually untraversable area into a seasonally navigable sea subject to the increase of commercial navigation opportunities.
This increase of both intra- and trans-Arctic shipping, specifically through Arctic ice-covered areas, poses great pressures and risks in terms of impacts to the Arctic marine environment, its living resources and its biodiversity.
Thus, the objective of this thesis is to examine international and national regulation of intentional vessel-source pollution in Arctic ice-covered areas and assess if, considering
the increase of vessel traffic and the impact of climate change in those areas, it is adequate to protect the marine environment, living resources and biodiversity of the Arctic.
Navigation in the Arctic has always been a unique activity compared to the other marine regions of the world. The main explanations of that are the remoteness of the area, which produces certain risks in terms of timely response to accidents which may occur, and severe climatic conditions, primarily, the coldness and the presence of ice throughout the most part of the year. All this requires special technical skills of the crew and creates serious threats to the safety of ships navigation in this marine area. As a result, the vessels are exposed to cause negative effects to the environment. The research is aimed at the study which possibilities the coastal State has in regulation of operational and accidental pollution to the marine environment from the cruise vessels navigating in the Arctic on the example of international legislation. Consequently, the relevant Norwegian national legislation applicable to Svalbard Arctic maritime zones concerning the aforementioned major topic is examined in the thesis. Together with that, a comparative analysis of the Arctic and Antarctic legal regimes related to the regulation of the marine pollution from the cruise vessels is made.
This thesis will procure to examine the potential effects of sea level rise for coastal States’ baselines and the outer limits of maritime zones, and thus specifically discuss the following research questions:
a) What is the current international legal regime for the establishment of maritime zones?
b) What are the potential legal implications of sea level rise for baselines and the outer limits of maritime zones that are determined pursuant to such baselines?
c) Is the current international law adequate to address the maintenance of the outer limits of maritime zones in the context of sea level rise?
d) What legal measures can be adopted to mitigate the potential impacts of sea level rise on baselines and the establishment of maritime zones?
Evdokimov, Alexander Vitalyevich(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Sep-2010)
[+]
[-]
Abstract:
CO2, international legal regime of carbon dioxide storage into the sub-seabed geological formations, 1972 London Convention, 1996 Protocol, OSPAR Convention
Oppgaven beskriver kravene til innholdet i en tiltalebeslutning og hvilken adgang påtalemyndigheten og retten har til å endre denne. Det legges særlig vekt på identitetsspørsmålet om hva som menes med "forhold" i de aktuelle bestemmelser. Begrepet "forhold" avgrenses ut fra en faktisk og en rettslig vurdering.
Oppgaven går gjennom EMK med fokus på:
Hovedregel: territorialitet
Unntak: Ekstraterritorialitet
Kan statens ansvar overføres til internasjonal organisasjon?
Foss, May Therese(Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Avhandlingen går gjennom straffeprosesslovens framvekst, og tar for seg samspillet mellom fagdommerne og juryen i lagmannsretten. Herunder tar avhandlingen opp rettsbelæring, tilsidesettelse, begrunnelse, bevisførsel under straffespørsmålet, rettsmidler og ny behandling for meddomsrett. Avslutningskapitlet tar for seg en sammenlignende vurdering av jury og meddomsrett, og konkluderer hvorvidt de opprinnelige hensyn fortsatt kan begrunne atskillelsen i lagmannsretten.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er en konvensjon som skal beskytte menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Hvorvidt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens enkelte artikler tar sikte på å beskytte kollektive og forretningsmessige forhold er et omdiskutert spørsmål. I den forbindelse oppstår problemstillingen om hvem som kan anses å være rettighetssubjekter etter konvensjonens enkelte artikler. Oppgaven omhandler om og eventuelt i hvilken utstrekning selskaper kan være rettighetssubjekter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8.
I hvilken grad kan arbeidsgivere, på andre måter enn ved taushetserklæringer, sikre seg mot uønsket konkurranse fra, eller som følge av, tidligere ansatte.
Hanøy, Line Johanna Landa(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Kvinner og menn er ulikt representert i samfunnet i dag. Dette er tydeleg når det gjeld arbeid og sysselsetjing. Arbeidsmarknaden er delt både på det horisontale og det vertikale planet. Dette innber at det er ein sterk konsentrasjon av eit kjønn innan eit yrke eller innanfor stillingar med høgare og lågare ansvarsområde. Utgangpunktet er at usakleg forskjellshandsaming på grunnlag av kjønn ikkje er tillate. Positiv særhandsaming (bokmål: positiv særbehandling) opnar likevel for at eit kjønn som er underpriviligert innan det aktuelle området kan oppnå særskilte føremon som tar sikte på å betre stillinga deira. Denne oppgåva gjer greie for kjønnskvotering, både i moderat og radikal form, som eit slikt positivt føremon. Tilgangen til å setje i verk slike blir diskutert ut frå likestillingsloven § 3 a, Direktiv 2006/54/EF om likehandsaming (i tillegg til det gamle direktivet, direktiv 76/207/EØF) og EF-domstolen si rettspraksis på dette området. I tillegg blir positive særtiltak etter kvinnekonvensjonen drøfta.
Åsgård, Eli Johanne(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2008)
[+]
[-]
Abstract:
Tema for oppgaven er kommunehelsetjenesteloven § 2-1 og spørsmålet om bestemmelsen gir rett til nødvendig helsehjelp i form av ergoterapitjenester. Det som skaper usikkerhet for om ergoterapi omfattes av rettskravet er ordlyden i khl § 1-3.
Tema for denne avhandling er omtvistede krav som fordringsgrunnlag i konkurs. Spørsmålet oppstår gjerne i tiden før en eventuell konkurs, og spesielt under rettens behandling av en begjært konkursåpning. Oppgavens formål kan deles opp etter to overordnede problemstillinger. For det første og hovedsaklig søkes det å belyse hvilken posisjon omtvistede krav har som fordringsgrunnlag i en konkursåpning. Videre vil det, med bakgrunn i de konklusjoner som blir gjort om gjeldende rett, drøftes om det er behov for en endring eller presiseringer i rettstilstanden på området. Problemstillingen høyaktuell i dagens finanskrisetider. Tallet på antall åpnede konkurser har steget med 88 % hvis en sammenlikner første kvartal 2009 med tilsvarende periode året før. Av denne grunn er det samfunnsøkonomisk viktig å sikre at en har berettiget grunn til å begjære noen konkurs før prosessen iverksettes. Ved å bidra til økt fokus og kunnskap på området kan en mulig avhjelpe rettens arbeidsmengde i noen grad, slik at de reelle saker kan behandles raskere.
Oppgaven er en redegjørelse for innholdet i straffeloven § 276a (1) om korrupsjon. Sentralt i oppgaven er en analyse av utilbørlighetsstandarden og øvrige vilkår i bestemmelsen. Forholdet til lovkravet i EMK art. 7 og legalitetsprinsippet i Grl. § 96 behandles også.