Now showing items 9-14 of 14
| Abstract: | Det er blitt undersøkt hvorvidt organisasjonens vekst påvirker lederatferden til entreprenøren.Funnene viser at vekst har hatt svært liten innvirkning på lederatferden til entreprenøren i dette caset. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2115 |
| Abstract: | Temaet for denne oppgaven har vært norske bedriftsetableringer i Nordvest-Russland. Valget av tema ble gjort med bakgrunn i at jeg personlig syns (Nordvest-)Russland er en spennende region og at næringsutvikling og –etablering er et meget interessant fagområde. Nordvest-Russland, med sitt store markedspotensial og nærhet til Norge, burde være et viktig satsingsområde for norske selskaper. Samtidig kan man ofte lese i norske aviser om de problemene som er i regionen og alle de utfordringene som møter norsk næringsliv som ønsker å samhandle med russere. Jeg ønsket i denne oppgaven å se nærmere på hvordan virkeligheten var, sett gjennom øynene til norske selskaper som har etablert seg i Nordvest-Russland. Problemstillingene mine var som følger: • Hvilke motiver har norske bedrifter som har etablert seg i den nordvest-russiske Barentsregionen etter 1998 hatt? • Hvilke problemer og utfordringer har disse bedriftene møtt? • Hvordan har de taklet disse problemene og utfordringene? • Og hvilke lærdommer kan trekkes av disse erfaringene? For å gi svar på disse problemstillingene tok jeg kontakt med to relevante bedrifter, Barel og Reinertsen, som jeg har brukt som case. Jeg valgte en kvalitativ tilnærming, der jeg gjennom semistrukturerte dybdeintervju av informanter hos casebedriftene og innsamling og analyse av sekundærdata, forsøkte å se på etableringen i Nordvest-Russland fra deres perspektiv. I teorikapitlet har jeg gått gjennom relevant litteratur angående internasjonaliseringsprosessen til bedrifter. Jeg har sett på hva internasjonalisering betyr og ulike former for internasjonalisering, hvor direkte utenlandsinvesteringer (FDI) er det som er mest relevant for min oppgave og mine casebedrifter. Det blir vist til ulike motiver for internasjonaliseringsvalg generelt og valg av Russland som etableringssted spesielt. Deretter har jeg presentert internasjonaliseringsmodeller, blant annet Uppsala-modellen og born globals. Til sist i kapitlet så jeg på barrierer og utfordringer ved internasjonalisering og ved valg av Russland som etableringssted. De dataene jeg samlet inn ble strukturert og analysert opp mot teorien. Hovedmotivet for å etablere seg i utlandet var et ønske om lavkostproduksjon, mens motivet for å etablere seg i Nordvest-Russland var nærhet til hjemmemarkedet og potensialet i det nordvest-russiske markedet. De største utfordringene for selskapenes etablering og virksomhet i Nordvest-Russland er russisk byråkrati og regelverk, russisk språk og kultur og interne forhold. Ut fra den informasjonen jeg har fått fra min analyse, er det fire faktorer selskaper som ønsker å etablere seg i Nordvest-Russland bør være spesielt oppmerksom på: - Tilstedeværelse - Tålmodighet - Finansielle muskler - Kompetanse |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1023 |
| Abstract: | Formålet med denne oppgaven var å kartlegge ungdoms holdninger til fisk og laks, samt deres forventninger til produktet laksewrap. Ved å utsette utvalget for en direkte smakserfaring med laksewrap, ønsket jeg å teste effekten av erfaringen på holdningene og forventningene i forkant. På bakgrunn av erfaringen ønsket jeg også å teste utvalgets lojalitet til produktet målt som intensjoner for å spise det i fremtiden, og i hvilken grad de ville anbefale produktet til andre. Undersøkelsen viste at ungdommene hadde positive holdninger til både fisk og laks. De positive holdningene var blant annet basert på utvalgets syn på fisk og laks som god mat. Det var også stor enighet om at fisk og laks var klokt å spise. Holdningsstyrke målt som sikkerhet i holdningsposisjon var høy både for fisk og laks, hvorav hele 70 % angav at de var sikre i holdningsposisjonen. Forventningene til laksewrapen var også høye. Det gjaldt spesielt for påstandene om at den skulle være spennende og god å spise. Holdningsstyrken overfor laksewrapen var imidlertid noe lavere enn for fisk og laks. I etterkant av erfaringen med laksewrapen viste det seg derimot at de relativt høye forventningene ikke ble innfridd, og at smaken var en avgjørende årsak til de negative vurderingene. Produkterfaringen innvirket også på holdningene til fisk og laks. Innvirkningen var signifikant og negativ. Holdningsstyrken overfor fisk og laks i etterkant av produkterfaringen var, som forventet, tilnærmet lik styrken i forkant. Holdningsstyrken overfor laksewrap endret seg derimot betraktelig etter at utvalget hadde erfart produktet. Lojalitet til produktet var lav. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1560 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg hvordan en kunnskapsorganisasjon bruker institusjonelle oppskrifter for å lære opp de nyansatte. Dagens generasjon (”The Millenials”) arbeidstakere har i dag andre preferanser ved valg av jobb, enn det tidligere generasjoner hadde. Dette i kombinasjon med fremveksten av et kunnskapsbasert samfunn og et stramt arbeidsmarked har ført til at dagens kunnskapsorganisasjoner kjemper en kamp om å tiltrekke seg de beste kandidatene. En måte å gjøre dette på er å fokusere på opplæring. Opplæring kan sies å være et institusjonelt fenomen ved at en kunnskapsorganisasjon syr sammen ulike institusjonaliserte teknikker som samlet sett utgjør en institusjonell oppskrift. I denne oppgaven benyttes to teoretiske perspektiver: symbol- og verktøyperspektivet. I følge disse perspektivene kan organisasjoner anvende institusjonelle oppskrifter fordi de tror det forventes av omgivelsene (symbol) eller fordi de er ansett for å være mest hensiktsmessig (verktøy). Disse perspektivene danner utgangspunkt for forventinger som videre blir brukt for å operasjonalisere oppgavens problemstilling inn i to dimensjoner, verktøy- og symboldimensjonen. Oppgavens forskningsstrategi er kvalitativ med casestudie som forskningsdesign. Case og undersøkelsesenhet er kunnskapsorganisasjonen PriceWaterhouseCoopers AS. Datainnsamlingen har vært ved bruk av delvis strukturerte intervjuer. Funnene i oppgaven viser at det var sammenfall mellom de nyansattes opplevelse og ledelsens intensjoner. For eksempel ved at de nyansatte opplevde opplæringen som systematisk og hensiktsmessig. Det skal derimot sies at hvorvidt en kunnskapsorganisasjons opplæringsprogram virker etter hensikten til ledelsen kommer an på motivasjonen til den enkelte nyansatte, organisasjonens tilgjengelige ressurser og personalpolitiske forhold ved den aktuelle avdeling. Funnene i oppgaven peker også på at kontekstuelle forhold er avgjørende for opplæringsprogrammets relevans. Med dette menes at den opplæringen som blir gitt må være tilpasset de klienter og problemstillinger som en nyansatt kan forvente å møte i sitt dagelige virke, samt at geografisk lokalisering og størrelse på kontor er faktorer som kan påvirke utfallet et opplæringsprograms relevans. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1180 |
| Abstract: | Da det lenge har vært fokus på en entreprenør som alene går gjennom en etableringsprosess og starter opp en virksomhet, har det i de siste årene blitt mer fokus på entreprenørteam. Et entreprenørteam er flere personer som går sammen gjennom etableringsprosessen med å starte opp en virksomhet. Denne etableringsprosess starter opp med en ide, og om prosessen blir vellykket, ender opp med etablering av en virksomhet. I et team vil det være ulike faktorer som er av betydning for hvordan etableringsprosessen utarter seg. Denne oppgaven består av en casestudie av et entreprenørteam, og det blir sett på hvordan ulike faktorene spiller inn i de ulike fasene i etableringsprosessen. De ulike faktorene som blir analysert opp mot etableringsprosessen er; teamsammensetning, teamets samlede ressurser og samarbeidet i teamet. Sammensetningen av teamet går på om medlemmene i teamet er like eller ulike med tanke på medlemmenes bakgrunn, erfaring og kompetanse. Denne sammensetningen kan påvirke prosessen og dens faser, i både positiv og negativ retning. Sammensetningen vil påvirke teamets tilgang til ressurser, som hvert medlem innehar. På den måten vil de stå sterkere gjennom fasene i prosessen. Ved å ha tilgang til flere ressurser innad i teamet, vil behovet for eksterne ressurser reduseres. En annen viktig faktor for teambasert entreprenørskap, er samarbeidet. Medlemmene i teamet må ha et godt samarbeid for å klare de utfordringene og arbeidsoppgavene de står ovenfor. Det viser seg at det ikke alltid er like lett å få alle medlemmene i teamet til å samarbeide like godt, og teamsammensetningen spiller nok en rolle her. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/996 |
| Abstract: | Kvalitativ studie av strategisk entreprenørskap. Oppgaven ser på entreprenørers egne refleksjoner på strategi. Eksplorativt design. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2409 |
Now showing items 9-14 of 14
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no