Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak)
- Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Title
Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Title
-
Oware, Percy Otwerefoo (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 20-Jan-2012)[+][-]
Abstract: Many debt-ridden sub-Saharan African countries, including Ghana, adopted the International Monetary Fund’s and the World Bank’s neoliberal market-based structural adjustment programmes (SAPs) to fine-tune their economies in the early 1980s. The policy aim was to restructure production capacities in order to improve trade, improve growth and improve debt-servicing capabilities, as well as foster an overall institutional framework characterized by free markets and strong private property rights. Ever since market efficiency has come to underlie the general practice of development. Despite claims of SAPs being mere technical tools for addressing problems endemic to national economies and enabling societal development, they involve sets of universalising cultural assumptions. Their market orientations privilege certain life ways as every economic policy is embedded within locally-situated repertoires and experiences. The agricultural sector policies particularly bring certain cultural precepts to the understanding of crop production and domestic economic behaviour, which are at variance with processes within the households that mostly cultivate cocoa for export and staple food items – such as maize, cassava and plantains – in Ghana. Households link people to the macro structures that dispense valued resources and offer new forms of opportunities, making diverse intra-household processes relevant in effective policy design and implementation. As a result, the present study examined aspects of the contemporary fall-outs of the agricultural sector policies through how Ghanaian matrilineal cocoa farm households frame rights and obligations, organize routine activities, make allocative decisions and share diverse resources among their members. URI: http://hdl.handle.net/10037/3795 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.761Mb) -
Niiranen, Leena (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 13-Feb-2009)[+][-]
Abstract: The aim of the study was to find out how input and interaction influence language learning. Two groups of students learning Finnish as a second language in Norway were compared in the study: 5 simultaneous bilinguals in Norwegian and Finnish (BL-group), and 5 Norwegian students learning Finnish in a traditional language class (L2-group). The knowledge of Finnish verbs was investigated using different language tasks. A questionnaire was used to identify the use of Finnish outside of school.
The groups differed regarding the amount of verbs that they knew and the organization of verbs in their vocabularies. Organization was investigated in terms of word frequency, semantics and conjugation. Frequent verbs in Finnish were, with some exceptions, rarely used in the L2-group, but often in the BL-group. Because only few cognitive and modal verbs were used in the L2-group, the students also produced few verb string constructions, but such verbs and constructions were common in the BL-group. The students in the L2-group only knew some of the verb conjugations in Finnish, whereas the BL-group was able to use important verb categories such as tense.
Input was a factor in learning verbs for both groups. Modified input in the text book used in the L2-group partly explained their knowledge of Finnish verbs. The BL-group knew the frequently used Finnish verbs well, including the modal verbs, because such verbs are common in everyday language use. Interaction with Finnish speakers explained the differences between the individual informants in the BL-group. The bilingual informant who used Finnish the least was the most like the classroom learners. This result was interpreted to mean that one’s knowledge of language emerges from experiences with language use, as usage-based models of language suggest. Results of the study demonstrated that the development of language skills in traditional language classes is a slow process; bilingualism, on the other hand, is an effective way to learn languages.URI: http://hdl.handle.net/10037/2109 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.283Mb) -
Aas, Steinar (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 13-Apr-2007)[+][-]
Abstract: Til grunn for disputasen ligg boka ”Byen, banen og bolaget. Narviks historie, bind 1 1902-1950”, som var det eine bindet av eit to-binds historieverk som kom ut i samband med Narvik kommune sitt 100-årsjubileum i 2001, og manuskriptet ”Ei byhistorie om Narvik 1902-1950 – eit refleksjonstillegg”. Byhistoria om Narvik tar for seg oppkomsten av byen, og dei første femti åra av byens liv med fokus på det indre bylivet, både sosialt og politisk, byen sitt økonomiske fundament og byen sin kontakt med omverda. Bindet på 555 sider er rikt illustrert og delt inn i fire delar og 13 underkapittel. Del 1 heiter ”Jernbanen skaper en ny by” og tar for seg etableringa av og bakgrunnen for byetableringa, gjennom tre ulike faser frå 1870-1902. Del 2, ”Spenningar i nettverksbyen” dekker tida mellom 1902 og 1919, og vektlegg den fysiske, organisatoriske og identitetsmessige forminga, med fokus på særdrag, typologi og politisk utvikling. Del 3, kalla ”Spenninger og fellesskap mellom to kriger 1920-39”, dekker mellomkrigstidas økonomiske krise med dei politiske og sosiale spenningane denne medførte. Likeins dekker delen idretts- og kulturlivet sine fellesskapsbyggande og splittande funksjonar, og tiltaka for å skape ein Narvik-identitet kring 25-årsjubileet i 1926. Del 4 omhandlar krigen og den første fasen av gjenreisingstida, og har tittelen ”Krig, okkupasjon, gjenreisning og oppgjør 1940-50”. Byhistorieverket har hatt den intensjon å skildre Narviks historie gjennom den nemnte perioden med skiftande perspektiv. Byen har blitt sett både innanfrå, utanfrå, nedanfrå og ovanfrå. Det overordna perspektivet i bindet er at jernbanen og bolaget (LKAB) er grunnpilaren byen står på, og hovudpulsåra i Narvik i heile det tidsrommet som er omhandla. Lagnaden til byen var uløyseleg knytt til banen og bolaget, og malmeksporten like mye til internasjonale konjunkturar som til nasjonale og regionale utviklingstrekk og hendingar. I tillegg til sjølve byhistorieverket ligg det ved eit tredelt ”refleksjonstillegg”. Del 1 heiter Konstruksjon av byfellesskap og byidentitet – om identitetsskaping i lokalhistorien, medan del 2 krinsar rundt omgrep som kritikk og konstruksjon, analyse og syntese, og er ei analyse av Nils A. Ytreberg sin to bind byhistorie om Narvik, publisert i 1953-54. Delen har tittelen Narviks historie mellom kritikk og konstruksjon. Den siste delen i refleksjonstillegget handlar om Lokalhistorias skaping av ”minnestader”. Samla er arbeida meint å vere både eit bidrag til norsk og nordnorsk byhistorie, og som teoretisk og metodisk tilnærming til byhistoriefeltet. Description: Dette er en del av Aas' doktoravhandling. Avhandlingens hoveddel er utgitt som bok og er ikke gjort tilgjengelig elektronisk: Aas, Steinar: Narviks historie. Bind 1 1902-1950. Byen, banen og bolaget. Narvik, Stiftelsen Narviks historieverk, 2001. ISBN 82-996128-1-0 URI: http://hdl.handle.net/10037/658 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (833.6Kb) -
Johnsen, Jan Are Kolset (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, Apr-2008)[+][-]
Abstract: This project has focused on why and how people are using the Internet for healthissues. The studies involve collection of descriptive survey data aimed at determining the characteristics of the participants, what characterizes the use of online discussion forums for mental health, and the communication patterns of these forums. Based on these data the objective has been to establish an understanding of the needs this use fulfills for the participants, and the factors responsible for motivating and shaping behavior. Additionally, the impact of health-professionals’ involvement in these settings has been investigated, specifically how such involvement could affect the interaction patterns. Using theories from social psychology and social cognition, and evidence from laboratory research on text-based communication, a theoretical perspective is presented concerning people’s use of text-based, “poor” media in communicating about their health. Several methodological approaches are represented by the studies. The data presented in Paper I was collected by means of a web-based questionnaire that had participants enter the study by self-selection. The study was made possible by the cooperation of Doktor Online (DO; www.doktoronline.no) and Scandinavia Online (www.sol.no). Studies presented in Papers II and III were based on content analyses of log materials from the forums of DO. In Paper II content was condensed into categories to enable comparison of thematically different forums with regards to interaction patterns. Paper III investigated what effects health professionals would have on levels of social presence and interaction structure in an online health-forum. The two studies presented in Paper IV were laboratory experiments that challenge the view that text-based communication, as it is manifested on the Internet, are mainly different from face-to-face communication (speech) in terms of anonymity. This dissertation attempts to describe the relevance of these laboratory experiments in context of the health communication investigated in Papers I – III, and also outside of the online, selfhelp setting (i.e., traditional health-services). Electronically Mediated Health-Communication The results indicated that users of text-based communication for health-purposes were experiencing this as meaningful and rewarding. Participants exhibit high levels of selfdisclosure and share information with fellow participants that they would not share with others face-to-face. Furthermore, the communication patterns are believed to be potentially “health-promoting” by exemplifying social support, even in the absence of monitoring by health-professionals. It is argued that professional involvement might help facilitate discussions of special topics, for instance eating disorders. Participants view these forums as a supplement to traditional health-services, and they probably serve different functions. Also, it is argued that the characteristics of the communication medium (text-based) are likely to influence these behaviors and experiences markedly. These characteristics appear to influence people’s abilities to conduct strategic and controlled self-presentation, as measured by the accessibility of the “actual self” concept. This could help explain the health-related uses of text-based media and inform the design of future health services. Text-based health communication appears to fulfill important needs to those participating. These venues allow people to seek out information and find communion with their peers. In the process they disclosure highly personal information and provide and receive social support from others. Although these settings appear to be health promoting and serve a positive function in the lives of those participating, health professionals might have roles as moderators or role models in these settings. Clinical adaptations of these findings will extend these roles further. The experimental studies and the theoretical discussion provided by this thesis are advocating an approach to understanding individuals’ use of text-based communication technology for health-purposes along both interpersonal and intrapersonal dimensions based on theories of self-presentation and self-perception. Description: The papers of this thesis are not available in Munin due to publishers' restrictions:
1. Kummervold, P. E., Gammon, D., Bergvik, S., Johnsen, J. -A. K., Hasvold, T., & Rosenvinge, J. H.:'Social support in a wired world : Use of mental health forums in Norway', Nordic Journal of Psychiatry (2002), 56, 59-65. Available at http://dx.doi.org/10.1080/08039480252803945
2. Johnsen, J. -A. K., Rosenvinge, J. H., & Gammon, D.: 'Online group interaction and mental health : An analysis of three online discussion forums', Scandinavian Journal of Psychology (2002), 43, 445-449. Available at http://dx.doi.org/10.1111/1467-9450.00313
3. Johnsen, J. -A. K., Steinsvik, O. O., & Gammon, D.: 'Health-care professionals' participation in an online discussion forum : The impact on structure, content and interaction', Journal of Technology in Human Services (2003), 22, 31-44. Available at http://dx.doi.org/10.1300/J017v22n02_03
4. Johnsen, J. -A. K.: 'Constraints on message size in quasi-synchronous computer mediated communication : Effect on self-concept accessibility', Computers in Human Behavior (2007), 23, 2269-2284. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.chb.2006.03.006URI: http://hdl.handle.net/10037/3534 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (965.2Kb) -
Hiss, Florian (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 11-Apr-2013)[+][-]
Abstract: The thesis encompasses six sociolinguistic and discourse analytic case studies on multilingualism and individual agency. Against the complexity of the current sociolinguistic situation of Sámi in Northern Norway, the studies shed light on the active agencies of various individual actors in different communicative settings. The case studies are concerned with three different sites: the global discourse of language endangerment in its encounter with the interests of local actors in the Sámi media; local informants’ individual management of responsibilities and identities in the face of uncertainty and the risk of language loss; and the attitudinal positioning of various actors during the debate on the introduction of the administrative area for the Sámi language in Tromsø. All studies analyse individual strategies of meaning-making, positioning, and metalinguistic contextualization in discourse, with focus on identity, storytelling, stance-taking, and responsibility. In all cases, individual actors, in the roles of, e.g., journalists, experts, local informants, the researcher, and local community members participating in media debates, face a large contextual complexity. Presenting different linguistic strategies of individual self-organization vis-à-vis this sociolinguistic and contextual complexity, I argue that especially hybrid properties of discourse enable individual actors to manage for themselves the challenges and complexities they encounter in social contexts and with respect to their to their (Sámi, Norwegian, and other) language(s). Description: Papers 1,3,4 and 5 of this thesis are not available in Munin:
1. Hiss, Florian: 'The Metaphors and Metafunctions of Endangerment Discourse' (manuscript).
3. Hiss, Florian: 'Managing Sociolinguistic Challenges: Storytelling about Language Loss and Continuity in the Case of Sámi', in Karin Jóhanna L. Knudsen, Hjalmar P. Petersen and Kári á Rógvi (eds). "4 or more languages for all: Language policy challenges for the future", p 36-54 Novus. (2012).
4. Hiss, Florian: 'Engagement in Sámi language revitalization: Responsibility management in a research interview' (manuscript).
5. Hiss, Florian: 'Tromsø as a “Sámi Town”? – Language ideologies, attitudes, and debates surrounding bilingual language policies', Language Policy (2012), October. Available at http://dx.doi.org/10.1007/s10993-012-9254-7URI: http://hdl.handle.net/10037/4957 File(s) in this item: 3
paper_2.pdf (432.1Kb)paper_6.pdf (404.8Kb)thesis.pdf (1.036Mb) -
Skjelmo, Randi Hege (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, Jun-2007)[+][-]
Abstract: Tema for denne avhandlingen er desentralisert allmennlærerutdanning ved lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge 1979-2006. Avhandlingen tar utgangspunkt i de desentraliserte lærerutdanningene som kom i gang i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna i 1979. Sentrale forskningsspørsmål er: Hvorfor og hvordan ble disse opprettet? Hvordan og hvorfor ble disse senere endret? I avhandlingen undersøkes lovgivning, beslutninger og skriftlig arkivmateriale fra involverte aktører. For å vurdere desentralisert utdanning opp mot ordinær utdanning gis en gjennomgang av norsk lærerutdanningshistorie. I avhandlingen presenteres også et teoretisk grunnlag som skal bidra til å forstå og å forklare utviklingen av de to lærerutdanninger. Teorigrunnlaget er hentet fra Margaret Archers historisk-sosiologiske arbeid, som søker å gi svar på spørsmål som: Hvorfor og hvordan vokser utdanningssystemer fram? Hvorfor og hvordan blir utdanningssystemer endret? Hvorfor har et utdanningssystem den spesielle struktur det har? Arbeidet er underbygd av kritisk realisme som vitenskapsteori. Undersøkelsen viser at desentralisert allmennlærerutdanning ble igangsatt som et alternativt tilbud med det siktemål å utdanne lærere til geografiske områder med lærermangel. Ideene om desentralisert allmennlæreutdanning, slik den ble realisert, var knyttet til stedet, i betydningen studentens hjemsted. Det ble altså etablert relasjoner mellom studenten, utdanningsinstitusjonen og skolen på studentenes hjemsted. I disse relasjonene lå et potensiale for utvikling av lærerkompetanse og lærerprofesjon med en klar yrkesretting av utdanningen. Det var også på studentens hjemsted at den framtidige yrkesutøvelsen var ment å skje. Flesteparten av studentene var kvinner med omsorgsansvar. Tidsmessig faller igangsettelsen sammen med ideer som kvinnefrigjøring, pedagogisk progressivisme og lokalsamfunnsorientering. Den desentraliserte allmennlærerutdanningen skulle ikke bare sikre bedre lærerdekning i områder som hadde slitt med å få kvalifiserte og stabile lærere. Den representerte også en lokalorientert pedagogikk og vektlegging av egen lærerpraksis. Den pedagogiske tenkningen omkring den desentraliserte utdanningen så for seg at denne kunne vise vei for fremtidige forbedringer i lærerutdanningen generelt. De desentraliserte tilbudene ble videreført og senere endret. Utdanningene gikk over fra å være deltidsutdanninger til å bli samlingsbaserte heltidsutdanninger. Kravet om omsorgsforpliktelser og tilhørighet i en bestemt region falt bort. Geografisk avstand kunne overkommes gjennom å anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi. De særegne trekk forsvant og denne alternative utdanningen skiftet etter hvert karakter og ble med få unntak mer lik den ordinære allmennlærerutdanningen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1391 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.139Mb) -
Antonsen, Yngve (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 18-May-2011)[+][-]
Abstract: Avhandlingen tar utgangspunkt i reaktiveringen av styringstrenden i organisasjoner på 2000-tallet. Innføringen av styringssystemer som balansert målekort hevdes å redusere ansattes læring og påvirkningsmuligheter for organisasjoners læring. Samtidig har ansatte et behov for å kontinuerlig kunne oppdatere egen kunnskap i kunnskapsorganisasjoner. Konstruktivistisk læringsteori og aksjonsforskning fremhever læring og refleksjon blant ansatte som sentralt for organisasjoners utvikling. Arbeidslivsforskere har derimot sjelden vurdert hvilken betydning toppledelsen har for fremming av ansattes refleksive læring. Med denne bakgrunn har vi ved hjelp av datainnsamlingsteknikker fra aksjonsforskning undersøkt hvordan styring og balansert målstyring påvirker ansattes refleksive læring i organisasjoner. Datamateriale fra casestudien ”Banken” viser hvordan handlingsrommet for ansattes refleksive læring og nytenkning i tradisjonelle banker begrenses av toppstyrte krav til tilpasningslæring og informasjon. Rådgivere følger i stor grad konsernledelsens detaljerte forventninger og krav til arbeidsprosesser og salg av produkter. I hverdagen er rådgiveres individuelle handlekraft også tøylet gjennom strenge regler og rutiner i behandling og godkjenning av lånesøknader. Bruk av lokal bonus har derimot liten innvirkning på salgsprosessene. Ansatte motiveres ut fra ønsket om å hjelpe kunder med finansielle produkter. Det vil si at rådgivere både lar seg påvirke av toppledelsens arbeidskrav og av ønsket om å gi kunder god service. Avhandlingens funn indikerer at myndigheter og toppledelse i banker initierer en stor andel tilpasningsorientert og faktabasert læring for å sikre at rådgiverne både kan alle sine produkter og trener på gjennomføring av salgsprosesser. Avhandlingen oppsummerer også at aksjonsforskning er en lite hensiktsmessig forskningsstrategi i organisasjoner som styres etter prinsipper fra balansert målekort. Description: The papers in the thesis are not available in Munin:
1. Antonsen, Y: 'Aktør- og offerhistorier som læringsverktøy', i Jakhelln, R., Leming, T. og Tiller, T. (red.). Emosjoner i forskning og læring, Tromsø: Eureka Forlag, Universitetet i Tromsø. Vol. 1/2009, s. 91–112.
2.Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Bank advisors work between contradictory demands of control and reflective learning'(accepted manuscript in Reflective Practice).
3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488. Available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855
4. Antonsen, Y.:'The Downside of the Balanced Scorecard – A Norwegian Case Study' (manuscript).URI: http://hdl.handle.net/10037/3331 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.868Mb) -
Nesby, Linda (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 17-Jun-2009)[+][-]
Abstract: Siktemålet med avhandlingen har vært å presentere nylesninger av Hamsuns tre romaner Pan (1894), Markens Grøde (1917) og Landstrykere (1927) med utgangpunkt i Mikhail Bakhtins kronotopbegrep. Sentralt innenfor alle tre romanene stod en dominerende naturskildring med røtter i idyllbegrepet, slik Mikhail Bakhtin fremla det i essayet Forms of Time and of the Chronotope in the Novel. En hypotese som ble undersøkt, var hvorvidt naturrommet fungerte som arena for karakterenes ulike selvrealiseringsprosjekter. På grunn av kronotopbegrepets omfattende karakter har romanenes sentrale steder, med deres tids- og verdimessige implikasjoner, blitt kommentert og drøftet. Kronotopbegrepet har vist hvordan karakterenes handlinger og samhandlinger ikke bare er basert på karakterenes individuelle egenskaper, men også på de steds- og tidsforhod som de er en del av. Den knute av tid, sted og verdier som jeg har latt kronotopbegrepet representere, har dannet bakgrunn for analysen av de komplekse karakterforholdene i de aktuelle romanene. Analysene har vist hvordan et sted kan romme flere kronotoper, slik at karakterenes kronotopiske tilknytning er mer komplisert enn hva deres stedlige plassering skulle tilsi. Kronotopbegrepet bidro både til å identifisere det naturrommet som idyllen sprang ut av, samtidig som det var et viktig grep for karakteranalysen. I motsetning til Bakhtins stabile idyllkonstruksjon, var idyllene i Hamsuns tre romaner preget av ustabilitet. Naturrommet rommer muligheter for individuell utfoldelse, og er sentralt innenfor alle de tre mannlige protagonistene Thomas Glahn, Isak og Edevarts prosjekter. For de kvinnelige karakterene var naturrommets selvrealiserende karakter imidlertid av mer begrenset art, og innenfor Augusts pikareske prosjekt i Landstrykere hadde idyllkronotopen ingen plass. I Landstrykere var likevel nærværet av henholdsvis idyll- og pikareskkronotopen viktig å undersøke, fordi disse to kronotopenes tilstedeværelse kunne forklare den hyppig kommenterte todelingen av romanen. URI: http://hdl.handle.net/10037/2095 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.183Mb) -
Smith-Simonsen, Christine (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 16-Feb-2007)[+][-]
Abstract: Norske relasjoner til Eritrea strekker seg tilbake til 1949. Norge ble da medlem av FNs Eritreakommisjon, og stemte for at Eritrea skulle gjenforenes med Etiopia. På slutten av 1970 – tallet kom den eritreiske frigjøringsbevegelsen i kontakt med norske aktører innenfor den politiske venstresiden og ulike humanitære organisasjoner. Etter hvert utviklet det seg relasjoner og nettverk på flere plan, i første rekke innenfor sivilsamfunnet i tilknytning til frivillige organisasjoner og solidaritetsforeninger, men etter hvert også på myndighetsnivå. I 1996, etter frigjøringen, ble Eritrea et av Norges hovedsamarbeidsland innenfor bistand, men krigen mellom Eritrea og Etiopia 1998 – 2000 og den politiske utviklingen i Eritrea førte til nedgradering av samarbeidet i 2002. Engasjementet for Eritrea var et resultat av frivillige organisasjoners arbeid og enkeltmenneskers drivkraft. Likeledes var det eritreiske eksilsamfunnets innsats avgjørende. Eritreerne lyktes i å navigere i og knytte kontakter innenfor viktige bistandspolitiske kretser i vesten. Skandinavia, og spesielt Norge, framstod trolig som spesielt attraktive fordi her er kort vei mellom stat og sivilsamfunn. Den nære kontakten mellom representanter for norske myndigheter, frivillige organisasjoner og den eritreiske frigjøringsbevegelsen, førte i to omganger til forsøk på fredsmekling mellom Etiopia og Eritrea. I avhandlingen argumenteres det for at dette kan betegnes som en forløper for Den norske modellen, der fredsarbeid ledsages av bistand og hvor samarbeid mellom statlige myndigheter og frivillige organisasjoner står sentralt. Description: I den trykte utgaven finnes det på sidene 310-312 kart som vi ikke har fått tillatelse til å gjengi elektronisk. Det er lagt inn lenker til kartene slik at de kan sees på internett. URI: http://hdl.handle.net/10037/598 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.575Mb) -
Jurgec, Peter (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 13-Jan-2011)[+][-]
Abstract: This thesis presents a phonological theory of assimilation as feature spreading. The main contribution is the idea that association lines between a feature and a root node are of different kinds, which is formalized in terms of maximally binary, headed and recursive feature domains. According to this approach, all targets can be associated with a spreading feature, but only some can be heads of a feature. When a particular target cannot be a head, it terminates spreading. Such patterns are attested. The representational differences between different kinds of segments are referred to by OT constraints. An advantage of the proposal is that it requires only six well-established constraint families, but their definitions are significantly modified. Feature spreading is driven solely by categorical alignment constraints penalize triplets of a spreading feature, a targeted structure and a domain. Faithfulness constraints, agreement constraints and constraints on heads all inhibit spreading rather than promote it. This framework allows for a unified analysis of vowel, nasal, consonant harmonies, local consonant assimilation, vowel-consonant interactions, and tonal spreading. URI: http://hdl.handle.net/10037/3400 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.631Mb) -
Storaas, Kari (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 14-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Studien omhandler tre lokalsamfunn som tidligere ble kalt ”kvænkolonier”. Tidsperspektivet er både synkront og kronologisk for å vise hvilke kontekster har hatt betydning for språklige og etniske endringsprosesser. Analytisk behandles staten som makronivå, moderne etnopolitikere som mellomnivå og stedene som mikronivå. Stedene, kjønn og aldersgrupper kompareres. Datagrunnlaget er basert på kvalitativ metode.
Fra finsk innvandring på 1800-tallet og til 2005 har de kontekstuelle nivå hatt ulik betydning for befolkningens etniske identitetsforståelse og bruk av språkene finsk og norsk. Politisering av etnisk identitet har foregått fra makro- og mellomnivå og vært knyttet til etnonymet kven, mens man på mikronivå har oppfattet seg som kulturelt og genealogisk finsk og/eller norsk. Kven-etnonymet var et utgruppenavn.
Sør-Varanger ble norsk land i 1826 etter å ha inngått i et norsk-russisk fellesdistrikt med en liten østsamisk befolkning og ble kolonisert av norske samer, finlendere og nordmenn. Først ved oppstart av gruveindustri i Kirkenes/Bjørnevatn i 1906 ble nordmenn en befolkningsmajoritet i kommunen. Finlenderne bosatte seg hovedsakelig i Bugøynes, Neiden og Pasvik. De lokale kontekster var til dels svært ulike på stedene hva gjaldt landskap, økologiske ressurser og tilstedeværelse av andre etniske grupper. Fellestrekket var en demografisk og kulturmessig dominant finsktalende befolkning. Mot de lokale kontekster sto den nasjonale som fra annen del av 1800-tallet var preget av nasjonalisme (og sosialdarwinisme overfor samer). Minoritetene måtte fornorskes språklig og fortrinnsvis gjennom skoleverket. Geopolitisk var Sør-Varanger dertil utsatt med grense mot Russland og Finland. Myndighetene fryktet ”den finske fare”, en finsk/russisk annektering av norske områder med støtte av kvener/finsktalende. Fornorskningstiltakene ble derfor intensivert med en befolkningspolitikk der det gjaldt å få ”lojale” nordmenn til å bosette seg i kommunen.
Studien viser at myndighetenes fornorskningstiltak ble effektuert og virket ulikt på mikronivå, noe som fremkommer i hastigheten i den språklige og etniske endringsprosessen. Imidlertid er tendensen som sådan ens for stedene. Videre fremkommer at kvinner bruker finsk språk oftere og i flere sosiale relasjoner enn menn, og kven-begrepet er ennå ikke en seriøs selvbetegnelse.URI: http://hdl.handle.net/10037/2625 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.671Mb) -
Svestad, Asgeir (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 27-Feb-2004)[+][-]
Abstract: Doktoravhandlinga diskuterer konsekvenser av den teoretiske utviklinga i arkeologien med vekt på den kontrovers som den teoretisk orienterte postprosessualismen skapte i 1980-årene. Den analytiske tilnærminga tar utgangspunkt i Michel Foucaults genealogi og Bruno Latours vitenskapssosiologi med det for øye å undersøke de makt-strategiske sidene ved arkeologisk kunnskapsproduksjon. Gjennom nærlesning av utvalgte arkeologiske tekster vises det hvordan et sett av retoriske teknikker og skjulte strategier tas i bruk for å etablere faglig dominans og eksklusjon. Slike mer eller mindre taushetsbelagte virkemidler synes særlig anvendt i faser med motsetninger og kontorvers, og det vises til postprosessualismen som eksempel gjennom dens måte å legitimere sin teoretiske form for arkeologi. Arbeider av Michael Shanks og Christopher Tilley står her sentralt. Avhandlinga viser videre hvordan postprosessualismen slik også skapte grunnlag for en teoretisk ”dilettantisme” i arkeologien, der det å bringe inn nye teorier/filosofier i seg sjøl blei gjort legitimt, uavhengig av å diskutere fundamentale motsetninger og arkeologisk relevans. Denne ”dilettantismen” har i særlig grad gjort seg gjeldende i deler av skandinavisk/svensk arkeologi, der det å finne sin egen filosof har framstått nærmest som et mantra i visse miljøer. Til grunn for her står særlig analyse av arbeider av Johan Hegardt, Lise Nordenborg Myhre, Håkan Karlsson og Michel Notelid. Definisjoner som ”archaeology is what archaeologist do” er uttrykk for tendensen i disse arbeidene, men ”å gjøre” definerer ikke hva arkeologi ”er”. Avhandlinga konkluderer med det tilsynelatende opplagte at man ikke kan unndra seg fagets historiske betingelser skapt ved overgangen til 1800-tallet, gitt det faktum at arkeologi ”er” en egen disiplin til forskjell fra for eksempel filosofi. Hva arkeologi er, må derfor nødvendigvis relatere seg til materielle levninger, kulturhistoriske prosesser og det lange tidsperspektivet, men også det teoretiske, sosiale og faghistoriske grunnlaget for denne disiplinen. URI: http://hdl.handle.net/10037/285 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.966Mb) -
Finstad, Bjørn-Petter (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 2005)[+][-]
Abstract: Det statseide fiskeindustriselskapet A/S Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri (Finotro) ble etablert på begynnelsen av 1950-tallet. Avhandlingen handler om planleggingen, driften og avviklingen av Finotro. Hovedvekten er lagt på driftsfasen fra 1951 til 1986, men framstillingen går helt tilbake til 1930-årene og til de første forsøkene på å få til en omstilling i norsk fiskerinæring, fra tørr- og saltfisktilvirkning til ferske og frosne produkter. Planarbeidet under okkupasjonen er også viet stor plass. Finotros historie er tett koblet til Arbeiderpartiets fiskeri- og industripolitikk. Partiet unnfanget Finotro, tok vare på konsernet under oppveksten og bidro med omsorg og støtte i vanskelige år. Men det var også Arbeiderpartiet som skjøv problembarnet fra seg i 1986, da staten solgte statsbedriften. Avviklingen av Finotro er et tidlig eksempel i norsk historie på privatisering av statlig industri, og er således et markant skifte i retning av økonomisk liberalisering og nedbygging av en næringspolitisk aktiv stat. Et gjennomgangstema i avhandlingen er det statlige eierskapet. Hvorfor engasjerte staten ved Fiskeridepartementet seg som utbygger og eier da det skulle etableres en ny frossenfiskindustri i Finnmark og Nord-Troms etter den andre verdenskrig? Et annet spørsmål er hvordan staten opptrådte som eier, et eierskap som var kjennetegnet av en stor grad av passivitet og ansvarsfraskrivelse. Et annet tema er knyttet til Finotro som arena for organiserte interessegrupper. Ved siden av staten hadde Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag og LO mindre eierposter i selskapet, noe som ga konsernet et sterkt korporativt preg. Hvordan var utviklingen i minoritetseiernes innflytelse fram til Finotro ble et heleid statsaksjeselskap i 1981? Teknologi og økonomi utgjør det tredje problemkomplekset. Finotro er et eksempel på at staten fungerte som entreprenør for innføring av nye produksjonsmetoder i fiskerinæringen. Finotro var også av stor betydning for at norske frosne fiskeprodukter ble en global vare. Den statseide frossenfiskindustrien var ingen økonomisk suksess. De tradisjonelle produktene saltfisk og tørrfisk oppnådde lenge langt bedre markedspriser enn frossen filet. Underskuddsdriften ble et kronisk problem, og en rekke ganger måtte Stortinget tilføre statsbedriften ekstra midler. Men til tross for elendige økonomiske resultater, oppfylte Finotro viktige samfunnsmessige målsettinger. Anleggene var en stabil mottaker av fangster fra kystflåten året rundt, og konsernet skapte også arbeid for flere hundre personer. På den måten bidro Finotro til å opprettholde bosettingen i regionen i en fase av norsk etterkrigstid som var preget av den kalde krigens trusselbilde. Finotro bidro også vesentlig til den velstandsøkningen som befolkningen i regionen opplevde etter annen verdenskrig. URI: http://hdl.handle.net/10037/4314 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.671Mb) -
Grepperud, Gunnar (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 22-Feb-2005)[+][-]
Abstract: Alle de formuleringer, program og forventninger som er knyttet til livslang læring stiller individ, institusjoner og samfunn overfor en rekke utfordringer. Etablerte holdninger, strukturer og forståelse av læring settes på prøve. Dette gjelder ikke minst for høgre utdanning. Hvordan skal universitet og høgskoler møte visjonene om det lærende samfunn i praksis, dvs. når man skal omsette retorikken til realiteter? Innebærer det mer av det gamle, eller forutsetter det et utviklings- og endringsforløp som utfordrer selve grunnstrukturene og de grunnleggende perspektiv om høgre utdannings fremtidige rolle? Det er i dette som er grunnlaget for avhandlingen. Målet har vært å identifisere fleksibel utdanning som et (stadig viktigere) delfelt i norsk, høgre utdanning og avklare de perspektiver, den virksomhet, de erfaringer og de utfordringer høgre utdanning står overfor på dette området. Dette er gjort i tre deler. I del I er visjoner og forventninger til fleksibel utdanning presentert på tre plan; dels ut fra livslang læring som ideologi, dels ut fra en visjon om høgre utdannings rolle i det lærende samfunn og dels ut fra mer konkrete forventninger gitt av utdanningsbyråkrater og politikere. I tillegg er det i denne delen dokumentert, i den grad det er mulig, hvilket aktivitetsnivå universitet og høgskoler faktisk har hatt på dette området fra midten av 1970-tallet. I del II er det synliggjort hvordan høgre utdanning har møtt fleksibel utdanning ved å knytte det til bruk av IKT, i dette tilfellet satellittbasert fjernundervisning og regional utvikling. Oppsummert viser den komparative analysen av en rekke eksterne utdanningstiltak, med utgangspunkt i NORNET – prosjektet midt på 1990- tallet, hvordan høgre utdanning har forsøkt å løse sin oppgave i et regionalt utdanningsperspektiv. Analysene synliggjør også en rekke av de utfordringer høgre utdanningsinstitusjonene står overfor, både direkte og indirekte, både internt og eksternt, om fleksibel utdanning skal tas på alvor som integrert del av norsk, høgre utdanning. I del III er noen av de utfordringer som er angitt i de to foregående delene, tatt opp til analyse og diskusjon. Mens de to andre delene har forholdt seg konkret til fleksibel utdanning som oppgave og tiltak, legger denne siste delen opp til en mer grunnleggende og prinsipiell drøfting av forhold ved undervisning, teknologi og organisasjon. I hovedsak fremgår det at tematikken, og analysene, er like relevant for såkalt ordinær undervisning som for fleksibel utdanning. Et viktig poeng i del III har vært å synliggjøre at fleksibel utdanning og ordinær utdanning må forstås som to sider ved samme basisoppgave. En analyse av og diskusjon om fleksibel utdanning er derfor også er en diskusjon om utviklingen av høgre utdanning i årene framover. Det har derfor vært viktig å sette fleksibel utdanning inn i en mer helhetlig og prinsipiell drøfting av universitet og høgskoler URI: http://hdl.handle.net/10037/288 File(s) in this item: 3
thesis-1.pdf (4.524Mb)thesis-2.pdf (10.12Mb)thesis-3.pdf (2.298Mb) -
Hansen, Hanna Horsberg (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 10-Dec-2010)[+][-]
Abstract: Avhandlingen skriver fram forståelser av samisk samtidskunst. Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver. Dette innebærer å skrive fram ny empiri, kontekstualisere empirien innenfor kunsthistoriske forståelser og samtidig dekonstruere diskurser og metoder i den tradisjonelle, vestlige kunsthistorien. Det dekonstruktive verktøyet avhandlingen vil eksperimentere med befinner seg innenfor Gilles Deleuze og Félix Guattaris filosofi og tankeunivers. Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i. Ut fra dette prinsippet baserer tredje kapittel seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. Fjerde kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk. Eksperimentet viser også at samisk samtidskunst kan forstås som en mindre kunst, fordi det finnes både deterritorialiseringer, politisk latens og kollektive utsigelser. URI: http://hdl.handle.net/10037/2903 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.497Mb) -
Hernes, Hans-Kristian (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 24-Mar-2000)[+][-]
URI: http://hdl.handle.net/10037/286 File(s) in this item: 4
thesis-1.pdf (13.57Mb)thesis-2.pdf (12.61Mb)thesis-3.pdf (12.57Mb)thesis-4.pdf (5.554Mb) -
Brøndbo, Kari (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 11-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Eldres opplevelse av egen livssituasjon er tema i denne avhandlingen. Livshistorien til 20 eldre, født i Tromsø i 1924, brukes for å belyse spørsmålene. Til sammen består datamaterialet av mer enn 1000 sider tekst. Materialet viser at eldre opplever alderdommen på forskjellig måte. Blant dem som opplever alderdommen som god er det noen som synes at den er gjennomgående god, og noen som synes at den er god på tross av vansker. Blant dem som opplever alderdommen som vanskelig er det noen som synes at den er gjennomgående vanskelig, og noen som synes at den er vanskelig på tross av lyspunkt. Fem dimensjoner er særlig viktige for eldres opplevelse av alderdommen: Relasjoner, aktiviteter, livssyn, helse og materiell standard. Analysen av de fem dimensjonene utgjør avhandlingens tyngdepunkt. På bakgrunn av det empiriske materialet ble det konstruert fem overordnede kategorier. De består igjen av en rekke hoved- og underkategorier. Disse er opprettet for å vise hvordan de analytiske dimensjonene tillegges betydning for opplevelsene av alderdommen. Tilnærmingen til eldres opplevelse av alderdommen er inspirert av fenomenologi. Familiemedlemmer spiller en sentral rolle for opplevelsen av alderdommen. Denne kontakten henger ikke bare sammen med gode opplevelser, men også vanskelige. Blant annet viser avhandlingen at det fins eldre som er svært ensomme på tross av at de har familie. Videre ser det ut til at videreføring av tidligere arbeid i en eller annen form og tidligere fritidsaktiviteter er viktige for hvordan eldre har det. Noen forteller om hektiske dager som er fylt av ulike gjøremål, men andre beretter om dager uten et meningsfylt innhold. Et kristent livssyn er svært viktig for enkelte, men ikke alle. Helse er også viktig for eldres opplevelse av sin situasjon. Særlig legger de vekt på betydningen av å holde seg frisk, opprettholde sitt tidligere funksjonsnivå eller at de eventuelt klarer å kompensere for funksjoner som går tapt. Eldres opplevelse av egen helse varierer naturlig nok fra svært god til dårlig. Sist, men ikke minst, legger de eldre vekt på at materiell standard er viktig. Særlig handler det om å ha en tilstrekkelig god hverdagsøkonomi, en viss økonomisk handlefrihet og at man slipper fremtidige bekymringer hva økonomi angår. Det er verdt å bemerke at enkelte opplever den materielle standarden som svært lav og at dette særlig gjelder kvinner. URI: http://hdl.handle.net/10037/1278 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.078Mb) -
Saxi, Hans Petter (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 21-May-2008)[+][-]
Abstract: Saxi har undersøkt hvordan overgang fra formannskapsprinsipp til det parlamentariske prinsipp har påvirket politikkutforming, maktfordeling og den offentlige debatten i kommunesektoren. Avhandlingen består av fire artikler, der effekter av det parlamentariske styringssystemet i fylkeskommunene i Nordland, Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms, samt byene Oslo og Bergen sammenlignes. Avhandlingen viser at det ikke er blitt mer majoritetsstyre i storbyene, slik man forventet. Derimot viser analysen av fylkene med parlamentarisme at politikkutformingen har fått et majoritetspreg. Her er da også opposisjonen frustrert over sin manglende innflytelse. En studie av avisenes presentasjon av Nordland fylkeskommune viser at det ikke ble skrevet mer om fylkeskommunen eller om fylkespolitikk etter overgangen til parlamentarisme. URI: http://hdl.handle.net/10037/2379 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.430Mb) -
Skinningsrud, Tone (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 06-Jun-2013)[+][-]
Abstract: Avhandlingen er en studie i historisk utdanningssosiologi og komparativ pedagogikk som handler om skolens utvikling fra reformasjonen (i Danmark og Norge) til midten av 1930-tallet (i Norge). Sentrale problemstillinger dreier seg om når det norske utdanningssystemet oppstod, om det var et sentralisert eller desentralisert system og hvilke prosesser som førte til systemets framvekst. Arbeidet anvender og videreutvikler Margaret Archers morfogenetiske teori om den historiske framveksten av europeiske statlige utdanningssystemer. Det inneholder en kritisk vurdering av Archers analyse av dansk-norsk skoleutvikling fra reformasjonen og fram til 1814 og presenterer momenter til en alternativ analyse basert på oppfatningen om at skolen i Danmark-Norge etter reformasjonen var dualt integrert med kirken og staten. Skoleutviklingen i Danmark-Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet analyseres i lys av tesen om dual integrasjon. I en videreføring av analysen til å omfatte skoleutviklingen i Norge etter 1814 konkluderes det med at det norske utdanningssystemet oppstod etter lovvedtaket av 1896 om høyere almendannende skoler og at systemet utviklet seg til et sentralisert system i perioden fra 1896 til midten av 1930-årene. Det empiriske grunnlaget for arbeidet omfatter foreliggende kirkehistoriske, politisk historiske og utdanningshistoriske studier. Avhandlingens bidrag til kunnskapsutviklingen er en videreutvikling av Archers teori på to nivå: i) en teori om en ny og ikke tidligere teoretisert morfogenetisk syklus som startet med skolens duale integrasjon med kirken og staten og ii) en modifikasjon av Archers overordnede teori om framveksten av utdanningssystemene, slik at utviklingen fra skolens integrasjon med kirken i europeisk middelalder til framveksten av utdanningssystemene kan omfatte mer enn én morfogenetisk syklus. URI: http://hdl.handle.net/10037/5156 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.932Mb) -
Skinningsrud, Tone (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 06-Jun-2013)[+][-]
Abstract: Avhandlingen er, etter eksisterende faginndelinger, både en studie i historisk utdanningssosiologi og i komparativ pedagogikk. Den sentrale problemstillingen er hvilke vilkår og prosesser som førte til framveksten av det norske utdanningssystemet, når dette oppstod, og om det var et sentralisert eller desentralisert system. Arbeidet anvender, vurderer og modifiserer (reparerer) Margaret Archers morfogenetiske teori om den historiske framveksten av europeiske statlige utdanningssystemer fremsatt i Social Origins of Educational Systems ([1979] 2013). I etterprøvingen av Archers teori går avhandlingen helt tilbake til reformasjonen på 1500-tallet. Archer hevder at reformasjonen i Danmark ikke medførte endringer i kirkens skoledominans, men avhandlingen underbygger at skolen etter reformasjonen ble dominert både av kirken og staten. Skolen var dualt integrert med kirke og stat, ikke monointegrert med kirken, slik Archer hevder. Dermed er det identifisert en ny type morfogenetisk syklus i skolens utvikling som ikke er teoretisert av Archer. Avhandlingen analyserer skoleutviklingen i Danmark-Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet i lys av tesen om dual integrasjon. I en videreføring av analysen til å omfatte skoleutviklingen i Norge etter 1814 konkluderes det med at det norske utdanningssystemet oppstod etter lovvedtaket av 1896 om høyere almendannende skoler og at systemet utviklet seg til et sentralisert system i perioden fra 1896 til midten av 1930-årene. Det empiriske grunnlaget for arbeidet omfatter foreliggende kirkehistoriske, politisk historiske og utdanningshistoriske studier. Avhandlingen bidrar til kunnskapsutviklingen med en videreutvikling og en modifikasjon (reparasjon) av Archers teori: i) videreutviklingen av teorien omfatter teoretiseringen av en morfogenetisk syklus betinget i skolens duale integrasjon (fase 1) som også er en alternativ teori om skolens utvikling i Danmark etter reformasjonen fram til 1814, og ii) en modifikasjon av den overordnede teorien om framveksten av utdanningssystemene, som åpner for at skolens utvikling fra integrasjonen med kirken i europeisk middelalder til framveksten av utdanningssystemene kan ha omfattet mer enn én morfogenetisk syklus. URI: http://hdl.handle.net/10037/5208 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.864Mb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no