Avhandlingen drøfter handel på kysten i et maritimarkeologisk perspetiv. Det blir redegjort for en undersøkelse ved Nærøy, (Njarðøy) i Ytre Namdal i Nord Trøndelag. Lokaliteten heter ”Martnasundet”. Skriflige kilder forteller at stedet var åsted for sesongvise markedsdager på 1600-1800 tallet.
Problemstillingene er tredelt, der den ene tar for seg maritimarkeologi som metode anvendt i forskning på handel ved kysten. Det blir redegjort for en utgravning av kulturlag under vann, og i tillegg registrering og beskrivelse av landskap og kulturminner sett i relasjon til handelsplassen. Videre blir maritimarkeologi som forskningsstrategi presentert og diskutert. Det blir lansert og drøftet ulike kategorier kulturminner på kysten og deres relevans for forskning på maritim handel og transport. Spesielt blir sammenhenger mellom kultur, immaterielle kulturminner og landskap på kysten tatt opp til diskusjon.
Problemstilling 2 spør om mulig årsaker til at en handelsplass på kysten etableres. Det blir diskutert mulige dateringer ut fra materiale fra undersøkelsene, samt hvilke funksjon en slik handelsplass hadde i senmiddelalder. Videre blir det fokusert på kirkens rolle i handelsvirksomheten. Handelsplassen blir forsøkt sett i sammenheng med en tilpasning til markedsfiske og værbosetning i området, lokalitetens beliggenhet i landskapet, samt kirkens rolle som samlingssted. Det blir konkludert med at maritimarkeologisk metode og forskningsstrategi bidrar med økt kunnskap om lokaliteter der størstedelen av aktivitetene har foregått ved eller på sjøen.
The purpose of this dissertation is to study the ways in which Shelley’s lyrical drama, Hellas, has been received, and to show how the poem belongs within the Shelley canon, both structurally and thematically. Hellas is a drama inspired by the Greek insurrection against Turkey in the 1820s, and the action is seen from the Turkish sultan Mahmud’s point of view. This enables Shelley to focus both on Turkish defeat, via Mahmud, and Greek victory , through the Chorus.
The first chapter looks at the sources of Hellas and how three major writers, Aeschylus, Milton and Calderon, influenced Shelley in his work. The second chapter is inspired by Jauss’s theory on the reader’s active participation in the reception of a work. I then go on to a general critical survey. Judging by available written material on Hellas, the work does not belong to Shelley’s more popular literary production. In chapter four and five I analyse the drama with specific attention to character and structure. Because the drama has little external action, I find it relevant to study the major characters: Mahmud, the protagonist, Hassan, Mahmud’s closest associate, the figure of the Wandering Jew, and the Chorus, with its soft and flowing poetry. In the structural analysis I look at each of the drama’s seven parts, and focus on symmetry and the chaos-order dichotomy. In my conclusion I argue that Hellas does not depart from Shelley’s usual style or themes. Even though the poet himself called it a mere improvise, I find that Hellas is a carefully designed and planned whole, where theme and structure are interwoven
Når ble Nord-Norge et fraflyttingsområde? I hvilken utstrekning flyttet folk internt i kommunene, fra kommune til kommune, fra fylke til fylke, inn og ut av landsdelen? Endret flyttestrømmene retning over tid? Hvem var henholdsvis innflytterne, utflytterne og de bofaste? Hva var hovedårsakene til at folk flyttet? Denne avhandlinga søker svar på disse spørsmålene ut fra datamateriale fra Troms fylke i annen halvdel av 1800-tallet. Materialet er i hovedsak folketellinger bearbeidet ved Registreringssentral for historiske data.
Analysene viser at inntil ca 1880 var Nord-Norge i hovedsak et område hvor folketallet vokste pga innflytting. Etter den økonomiske krisa på den tid, har antall utflyttere stadig vært større enn antall tilflyttere. Etter 1865 hadde selv de nykoloniserte områdene i Indre Troms utflyttingsoverskudd. Når folketallet allikevel vokste noe mer enn landsgjennomsnittet, skyldtes det først og fremst store fødselskull, men også relativt lite emigrasjon herfra til Amerika. Fram til denne perioden hadde flyttestrømmen mest gått nordover, men nå snudde den i og med at strømmen av søringer tørket ut. Samtidig flyttet tromsværingene heller sørover enn til Finnmark. Arbeid på anlegg i Nordland, i håndverk, industri og tjeneste sørpå trakk mot slutten av hundreåret flere ut av fylket enn de tradisjonelle flyttemålene i fiskeridistriktene i Finnmark.
Et flertall blant flytterne var unge kvinner på jakt etter arbeid, ofte som tjenere. Både for menn og kvinner var flytting et ledd i strevet for å etablere seg med eget levebrød og egen familie. Mange arvet en del av foreldrenes gård og kombinerte jordbruk med fiske. For dem var det viktig å bare flytte korte avstander og holde seg i nærheten av hjemstedet, mens de ventet på sin part. Andre satset på de nye mulighetene i sekundær- og tertiærnæringene. Det betydde oftest flytting over lengre avstander til byer og tettsteder. Samene inngikk sjelden i den sistnevnte gruppa, de beholdt oftere sin tradisjonelle tilknytning til primærnæringene og sto mer fremmede overfor de nye byyrkene.
Avhandlinga er den første norske som har flytting i historisk tid som sitt hovedtema. Det er i tillegg den første som studerer et helt fylke ut fra data på individnivå, hvor det også er mulig å finne utflytterne på sine nye bosteder. For å kunne følge menneskene fra folketelling til folketelling er det utviklet spesielle edb-programmer.
Avhandlinga ble skrevet med støtte fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd.
Description:
Doktoranden er knyttet til Registreringssentral for historiske data
Oppgaven forteller som tittelen sier om skolesituasjonen for kvenene fra de eldste tider og fram til i dag. Lest som en helhet gir den en samlet oversikt over den kvenske kultursituasjonen. Den forteller oss hvem kvenene er, og gir en oversikt over bruken av kvensk før og nå. Ikke bare over geografiske områder, men også en oversikt over hvilke domener av samfunnet kvensk brukes og har vært brukt.
Oppgaven beskriver fornorskningspolitikken og det norske konformitetspresset samt hvordan dette har virket inn på kvensk kultur. Den forteller oss også i kap 11.3 gjennom konkrete eksempler om den samiske motstanden mot kvensk kulturreisning. Videre har vi i gjennom kap 11.4 mulighet til å bekjentgjøre oss med hvordan den finske nasjonalismen har virket inn på kvenenes situasjon. Debatten om kvener som urfolk kontra kvener som innvandrere blir også behandlet.
Description:
Dette er en hovedoppgave. Deler av oppgaven er skrevet på finsk.
Artikler i anledning 25-års jubileet for examen philosophicum i Tromsø.
Da Universitetet i Tromsø mottok sitt aller første kull av studenter, 1. september 1972, var det allerede bestemt at det alt vesentlige av studentenes første semester skulle være viet arbeidet med examen philosophicum. 25 år etter at de første ex.phil.-studentene ved Universitetet i Tromsø kunne gå på forelesninger og møte opp til samtaler i seminargrupper, arrangerte Institutt for filosofi en konferanse og dette festskrift ble gitt ut.
82 nausttufter på Vestvågøy ble detaljregistrert. Ved hjelp
av C14 dateringer, nausttuftenes morfologi, indre lengde og
bredde, nærhet til andre strukturer og høyde over gresskant
og blæretang ble naustenes datering og hvilke båter de kan ha
rommet sannsynliggjort. En gjennomgang av bruksområdene til
båtene som naustene kan ha rommet, viser at materialet fra
folkevandringstid- merovingertid og til nyere tid viser stor
grad av sammenfall. Med andre ord er det liten forskjell i
båttypene fra før og etter den tidligere antatte starten på
sesongfiske i vikingtid. Dette indikerer at et storfiske kan
ha startet allerede i folkevandringstid- merovingertid.
Antagelsen bygger både på det store antallet nausttufter fra denne tid av og de båttypene naustene kan ha rommet. Typer
fra seksrorings størrelse og større settes i forbindelse med
vinterfiske. Båter av byrdings størrelse vitner om frakt av
varer langs kysten og har muliggjort frakt av marine
produkter vekk fra landsdelen.
Egne utgravinger i 4 nausttufter samt resultater fra
tidligere gravninger viser at naustene i Nord-Norge i
jernalderen hadde en særegen konstruksjon. Tykke kulturlag i
naustene viser at de kan ha blitt brukt som bolig eller en
form for rorbuer under sesongfiskeriene.
Description:
Dette er tredje versjon av forfatterens hovedoppgave fra 1997. Andre utgave foreligger som Stensilserie B, nr. 49, fra Institutt for Arkeologi, Universitetet i Tromsø i 1998.
Towards the end of the 1980's, the stock of Atlantic-Norwegian cod collapsed. The 'cod crisis' caught most people by surprise, maybe because the fisheries of the region had been taken for granted; people have 'always' fished in North Norway and it seemed almost absurd that they should suddenly be cut off from this activity. In different ways, the crisis - and all the consequences it had - invited reflection over the cultural, economic and social significance of the fisheries of North Norway. Even though this thesis focuses on a few selected consequences of the crisis, it must be considered such a reflection. Specifically, I reflect over the management consequences of the crisis by discussing the relationship between the economic behavior of fishermen in one community in North Norway and the management of cod. In this fashion, I intend to identify and formulate some of the behavioral traits of current resource use. I have formulated the project in this fashion because I think that such a perspective can complement some of the other discussions that can be found among social scientists who are interested in the use of natural resources
Oppgaven tar utgangspunkt i den litteratursosiologiske problemstillingen: hvilken plass har kvensk litteratur i den norske litteraturinstitusjonen. Herunder har jeg belyst hvordan kvensk identitet kommer frem i litteraturen, som kvenene har skrevet. Jeg har skrevet forholdsvis mye om kvenenes bakgrunn og kultur, fordi det i stor grad bestemmer hvilken status kvensk litteratur har i dag. Den kvenske kulturen har alltid vært marginal både geografisk, kulturelt og politisk. Det drøftes hvordan fornorskningspolitikk kan ha virket på kvensk kultur. Det kvenske språket har først og fremst vært et talespråk. Finsk/kvensk språk ble for eksempel brukt i læstadianersamlinger. Skriftlig fremføring har for det meste skjedd på norsk. Kvenske forfattere har også skrevet skjønnlitteratur på norsk. Forfatterne kommer fra bygdesamfunn, og deres litterære verker handler om jordbruk og fiske i tillegg til kveninnvandring. De er typiske representanter for den historiske realisme. I oppgaven har jeg beskrevet mottakelsen av Idar Kristiansens Kornet og fiskene og jeg har sett på hvordan kritikken kan sammenlignes
med resepsjon av minoritetslitteratur generelt. Selv om Norge har hatt gode støtteordninger til regional og samisk litteratur, har ikke kvenske forfattere hatt noe spesielle støtteordning til å utgi kvensk litteratur. Kvensk litteratur konkurrerer med annen nordnorsk litteratur om økonomisk
støtte og oppmerksomhet.
Intensjonen med oppgaven er å forstå og beskrive ulike former for struktur og meningsdannelse blant backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia. Oppgaven beskriver backpackernes læring og erfaring, og hvordan de oppfatter seg selv. Gjennom deltakende observasjon beskrives backpacking som fenomen. Det geografiske fokus er et utvalg øyer øst for Bali (Lombok, Komodo, Flores, Vest-Timor og Roti), som utgjør en reiserute for backpackere i Indonesia.
Oppgaven starter med introduksjon om turisme som forskningsfelt. Videre analyseres backpacking gjennom tre ulike teoretiske tilnærminger. Den første teoretiske tilnærmingen, fokuserer på backpackerne som deltakere i et nettverk av nettverk, som utgjør et globalt økumene. Den andre tilnærmingsmåten fokuserer på hva det er som gjør at enkelte steder og opplevelser er verdt å få med seg og hvilke kriterier backpackerne legger til grunn for sine reisevalg. Den siste delen av oppgaven setter fokus på backpacking som en fase av livet.
I denne oppgaven er fokuset på turisten, representert ved backpackerne i Indonesia, som en motsats til mange tidligere studier som har tatt for seg turisme i forhold til destinasjonsstedet og lokalbefolkningen.
Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser nærmere på den koblingen Schøning gjorde mellom den nordlige naturen som fysisk livsmiljø og det norske folks historie, og drøfter hva slags vitenskapelige og religiøse impulser som medvirket til den omvurderingen av nordområdene som fant sted i løpet av 1700-tallet, og som kom så sterkt til uttrykk hos han. Gjennom hovedverket Norges Riiges Historie (1771–1781), men også gjennom mange andre grunnleggende arbeider, etablerte Schøning seg som den fremste autoriten på norsk historie. Det var også han som utarbeidet den norske innvandringsteorien som ble så sentral – både i hans samtid, og i ettertiden. Hovedoppgaven drøfter innvandringsteorien inngående, men søker også å avdekke hvordan den ble bearbeidet av Rudolf Keyser og P. A. Munch, og hva som er årsakene til at det i 1860-årene ble uholdbart å opprettholde den.
Dette er en bearbeidet versjon av forfatterens hovedfagsoppgave i nordisk ved Universitetet i Tromsø, under tittelen 'Erindringens vev : en analyse av Cora Sandels Albertetrilogi' (1999).