| Abstract: | Masteropppgaven tar for seg på hvilken måte organisasjonen Vigrid bruker den norrøne mytologien til å konstruere en religiøs identitet for gruppen som helhet og dens medlemmer. I forhold til struktur har det vært viktig å se på hva slags myter er det snakk om, hvordan disse presenteres, og i hvilke sammenhenger mytene inngår. Utover dette er det snakk om en tolkning av den norrøne mytologiens funksjon når det gjelder Vigrids selvpresentasjon, da med tanke på identitet, tenkning, ideologi og ritualer. Men også andre narrativer, som inngår i Vigrids meningssystem og som kan fortelle noe om hvem Vigrid er og hva de står for, har vært viktige og ta hensyn til. Oppgaven kan betraktes å være to-delt. Den ene delen er teoretisk og innehar tre kapitler som tar for seg problemstilling, forskningsfelt, en presentasjon av Vigrid og dens to grunnleggere, presentasjon av materiale og metode, teoretiske og metodiske perspektiver, og et overblikk over elementer som finnes hos Vigrid som kan spores bakover i tid. Den andre delen av oppgaven er en tolknings- og analyse del som i stor grad tar utgangspunkt i egen empiri, og som redegjør for det seremonielle, det mytiske og det sosiale aspektet ved Vigrid. Det seremonielle og det mytiske utgjør et symbolsystem som, ved siden av å skape en identitet eller en identifikasjon, også fungerer som en grense mellom fellesskapet innenfor i motsetning til samfunnet utenfor. Denne relasjonen, ”oss”/”de andre”, understreker Vigrids posisjon som motkultur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1113 |
| Abstract: | Temaet i denne oppgaven er debatten omkring globalisering og demokrati. I oppgaven argumenteres det for at debattene rundt globaliseringens konsekvenser for demokrati og demokratisering i en forstand kan betraktes som uttrykk for diskursiv kamp. Det argumenteres for en avgrensning av to motstridende diskurser innen feltet – globalismen og antiglobalismen. De to diskursene knyttes til et institusjonelt skille; Verdens økonomiske forum betraktes som en diskursbærer og representant for globalismen, mens Verdens sosiale forum betraktes som en diskursbærer og representant for antiglobalismen. Med utgangspunkt i diskursanalyse som teoretisk og analytisk rammeverk, og med særlig vekt på Laclaus og Mouffes diskursteoretiske konsepter, analyseres ti ulike bidrag til globaliseringsdebatten (tekster/dokumenter med tilknytning til de institusjonelle diskursbærerne) med den hensikt å vise hvordan demokratibegrepet på ulike måter konstrueres diskursivt innen disse to globaliseringsdiskursene. Videre viser undersøkelsen hvordan skillet mellom de to ulike konstruksjonene av demokratibegrepet trekker på, eller kan settes i forbindelse med, skillet mellom to demokratiteoretiske perspektiver – det økonomiske perspektivet og det deltakerdemokratiske. |
| Description: | Hovedoppgave i statsvitenskap |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1085 |
| Abstract: | Tema for denne oppgaven er hvordan de politiske partiene arbeider for å få gjennomslag for sin politikk i mediene. Hvilke kommunikasjonsstrategier velger partiene når de er avhengig av massemediene? Denne oppgaven handler om hvordan partiene forholder seg til den medialiserte valgkampen. Hva er partienes strategi for å få oppmerksomhet om sin politikk? Hvilke teknikker utvikler politikerne for å bruke medienes logikk til egen fordel? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1946 |
| Abstract: | Som tittelen tilsier, dreier denne avhandlingen seg om viljesbegrepet i Kants etikk, samtidig som den representerer en kritikk av den gjengse bestemmelsen av Kants etikk som handlingsorientert. Etter min mening er det mer adekvat å karakterisere Kants etikk som viljesorientert, da den i første rekke dreier seg om bestemmelsesgrunnene for handlingen, ikke selve handlingen. Kants etikk er riktignok aktørorientert, slik Marcia Baron fastslår, men samtidig vil jeg framheve at den er aktørorientert på en noe annen måte enn Aristoteles´ etiske teori, ettersom den orienterer seg mot den menneskelige viljen. Avhandlingen er derfor også gjennomgående en diskusjon av viljesbegrepet i Kants etikk. I særdeleshet står distinksjonen mellom Wille og Willkür sentralt i drøftelsen. Denne distinksjonen representerer etter min mening et skille mellom to nivåer eller instanser i viljen, henholdsvis viljens lovgivende og viljens utøvende instans. Wille gir viljen loven, som for en menneskelig vilje har karakter av et imperativ, mens Willkür tar opp i seg maksimer og velger å handle på bakgrunn av disse. Følgelig er Det Kategoriske Imperativs pliktfordring å forstå som en fordring som går fra ett nivå i viljen, Wille, til ett annet nivå, Willkür. Viljesbegrepet står dermed i selve hjertet av den kantianske etikken. En rød tråd gjennom hele avhandlingen er dessuten en interpretasjon av den kantianske etikkens forhold til den aristoteliske. Hovedtesen i denne sammenheng er at disse to etiske retningene er svært like, men at Kant skiller seg fra Aristoteles ved at han opererer med et moderne viljesbegrep i sin etiske teori. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2410 |
| Abstract: | Masteroppgaven ”Kan en pluss en bli en?” er en studie av forsøket med regionskolemodellen i Troms fylke i perioden 2006-2009. Studieobjektene er fem videregående skoler i Indre Troms og Sør-Troms som ble slått sammen til to enheter. Oppgaven tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: Hvorfor ble beslutninga om å slå sammen skoler gjort? Hvilke aktører deltok i implementeringsprosessen, og hvilke saksområder har vært i fokus? Hvilke effekter er det mulig å se? Bakgrunnsfase, forløpsfase og utfallsfase er analysert og forsøkt forklart ut fra noen utvalgte teoretiske perspektiver: to varianter av det instrumentelle perspektivet: det hierarkiske og forhandlingsvarianten, samt kulturperspektivet og myteperspektivet. Det er brukt en kvalitativ metode med dokumentstudier og intervjuer. Analysen viser at de teoretiske perspektivene har ulik forklaringskraft i forhold til faser, aktører, begivenheter, problemdefinisjoner, målformuleringer, løsningsforslag, virkemiddelbruk, planlegging, organisering og styring. Regionskolemodellen ble ingen suksess, og politikerne i Troms forlot modellen i desember 2009. Forsøk med ytterligere strukturendringer foregår fortsatt, og alle skoleregioner i Troms omfattes nå av endringene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2709 |
| Abstract: | I denne avhandlingen har jeg i lys av Jim Collins’ svinghjulkonsept sett på et utvalg publikasjoner som omhandlet vekst i små og mellomstore virksomheter. Ved å gå gjennom svinghjulets oppbygning av konsepter, har disse også blitt satt i et organisasjonsteoretisk rammeverk for støtte i analysen. Analysen ble utført på bakgrunn av informasjon gjennom avhandlingens valgte kartleggingsmetode. Innholdskartene bidro til å strukturere og systematisere publikasjonenes innhold. I analysedelen ble svinghjulkonseptet testet opp mot utvalgt litteratur. Som følge av avhandlingens analysedel ble kombinasjonen av fire hovedkonsepter identifisert som de som fant størst støtte i utvalgt litteratur. Disse hovedkonseptene var ledelse, medarbeider, konfrontasjon av fakta og p-konseptet. Gjennom fire publikasjoner ble disse hovedkonseptene sett i sammenheng med hverandre og var basert, i likhet med Collins’ tilnærming på en underliggende strategi eller visjon. Et tankekors settes for øvrig ved hvorvidt det hos Collins og den utvalgte litteratur faktisk avdekker veien mot vekst, eller om abstraksjonsnivået er for langt unna det som faktisk inntreffer i små og mellomstore virksomheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2711 |
| Abstract: | Det overordende temaet for oppgaven er organisasjonskulturens betydning ved organisatoriske fusjoner. Studien består av review av 16 artikler. Jeg ser på tiden før fusjon, implementering av fusjon og tiden etter fusjon i lys av det rasjonelle- og det klassiske perspektivet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1953 |
| Abstract: | De siste årene er det satt et økt fokus på barnehagen som læringsarena, og mye sentral forskning har vist at det er sterke sammenhenger mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og lese- og skriveutviklingen i skolen (Hagtvet, 2002; Aukrust, 2005). Regjering og Kunnskapsdepartementet har derfor gjennom en rekke stortingsmeldinger (St.mld.nr.41, 2008-2009; St.mld.nr.23, 2007-2008; St.mld.nr.16, 2006-2007) blant annet lagt vekt på språkstimulering, kvalitet i barnehagen og livslang læring. Utgangspunktet for denne oppgaven ligger derfor i forslaget som kom i St.mld.nr.41 Kvalitet i barnehager (2008-2009). Forslaget er at det skal bli obligatorisk å tilby alle 3 åringer som går i barnehage, kartlegging av språkutviklingen. Med utgangspunkt i dette ønsket jeg å undersøke hvilke konsekvenser det økte fokuset på kartlegging har hatt for barnehager. Jeg ønsket å undersøke pedagogiske lederes praksis på området, men også deres opplevelse av situasjonen. Mitt ønske er at dette kan være med på å belyse en omfattende sak som berører mange områder. Metoden for oppgaven er kvalitativ, med halvstrukturert intervjuform. Sentrale funn i undersøkelsen viser at alle barnehagene jeg var i kontakt med, kartlegger språkutviklingen hos barna. Det er likevel forskjeller i hvordan det praktiseres i forhold til systematikk og bruk av kartleggingsverktøy. Det uttrykkes likevel en usikkerhet vedrørende egen kompetanse i forhold til tiltak. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4283 |
| Abstract: | Oppgaven handler om hvordan kartfremstillinger av tradisjonelle bruksområder kan bidra til formidling av sjøsamisk kulturhistorie og kulturlandskap, og hvordan slike kartfremstillinger kan bidra til å belyse samiske fiskerirettigheter. Jeg sett på digitale kartfremstillinger av tradisjonskunnskap, mange av dem internettpresentasjoner, og diskutert hvordan slike egner seg til formidle sjøsamisk kulturhistorie og kulturlandskap. Dernest har jeg diskutert hvordan kartpresentasjoner egner seg til verktøy for til å opplyse rettigheter, i oppgaven var fokuset på samiske fiskerirettigheter. I diskusjonen har jeg relatert kartmatmateriale til Kystfiskeutvalgets utredningsmandat. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2940 |
| Abstract: | Målet med denne doktorgradsstudien var å få økt kunnskap om hva slags potensial internettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha som rehabiliteringstilbud til kvinner som er behandlet for brystkreft. Som del av studien ble det etablert en selvhjelpsgruppe for brystkreftopererte på Internett. Dette foregikk i regi av Kreftforeningen og Nasjonalt Senter for Telemedisin. Selvhjelpsgruppen var tilgjengelig fra slutten av oktober 2003 til og med februar 2005. 40 brystkreftopererte kvinner i ulik alder og stadium av sykdommen valgte å delta. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, deltakende observasjon av aktiviteten i gruppen og åpne intervjuer av et utvalg deltakere. Det ble skrevet ca 1100 innlegg, og kvinner med spredning framstod som de mest aktive brukerne av tilbudet. Studien bidrar til å bekrefte at deltakelse i en selvhjelpsgruppe på Internett kan ha stor betydning for kvinner som er behandlet for brystkreft. Materialet reiser imidlertid også kritiske spørsmål til hvilke forventninger vi kan ha til slike tilbud. Et hovedargument i denne studien er at arbeidet med å mestre det livstruende aspektet ved kreft bidro til at gruppen ikke ble ”utnyttet” som antatt i de mest radikale anslagene og at mange valgte å forlate gruppen. Et videre argument et at kvinner med brystkreft ofte har omfattende omsorgsoppgaver og er yrkeskvinner, og at ønsket om å fungere i disse rollene kan bli begrensende for deres engasjement i selvhjelpsgrupper. I tillegg til å rette et kritisk søkelys på antatte endringer i pasientrollen, tilsier erfaringene fra denne studien at det også er nødvendig å ha fokus på organisering av internettbaserte selvhjelpsgrupper i det videre arbeidet med å kartlegge potensialet i disse. For eksempel reiser studien spørsmål om det er nødvendig å definere målgruppen for tilbudet klarere enn det som ble gjort her. Et videre spørsmål er om det også bør inkluderes en mer aktiv ledelse av slike grupper enn det vi la opp til i denne studien. |
| Description: | Paper 2 and paper 4 of the thesis are published in revised versions: Paper 2: Sandaunet, AG. "A space for suffering? Communicating breast cancer in an online self-help context", Qualitative Health Research, Vol. 18, No. 12, 1631-1641 (2008). Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/2334. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1177/1049732308327076 Paper 4, published with revised title: Marianne Trondsen and Anne-Grete Sandaunet, "The dual role of the action researcher", Evaluation and Program Planning, Volume 32, Issue 1, February 2009, Pages 13-20. Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/1728. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1016/j.evalprogplan.2008.09.005 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1731 |
| Abstract: | I avhandlingen kartlegges alle kjente og mulige kirkesteder i de to nordligste fylkene, og kirkebygningene som har stått her. Arbeidet tar utgangspunkt i sagalitteratur og eldre topografiske beskrivelser, kirkeregnskaper fra 16- og 1700-tallet, eldre tegninger og foto, arkeologiske registreringer og egne befaringer. Særlig har den systematiske gjennomgangen av det geistlige arkivmaterialet fra 16- og 1700-tallet gitt ny kunnskap om kirkearkitekturen i landsdelen forut for 1800. Kirkeetableringens sammenheng med den generelle bosetningshistorien understrekes og undersøkes. Et hovedpoeng i avhandlingen er hvordan bosetningshistorien, med en norrøn befolkning i Sør-Troms i yngre jernalder, kolonisering av Nord-Troms i høgmiddelalderen, og av det ytre kystlandskapet i Finnmark i senmiddelalderen, virker på kirkeetableringen. Dette førte senere til at tre ulike kirkelige instanser hadde kontroll over kirkene og forsvarte sine økonomiske interesser i høg- og senmiddelalderen: Domkapitlet i Trondheim kontrollerte Sør-Troms gjennom kollegiatkirken på Trondenes, den kongelige kapellgeistligheten satt med Nord-Troms med utgangspunkt i det kongelige kapellet på Tromsøya, og erkebiskopen kontrollerte Finnmark gjennom fiskeværskapellene. Ettersom avviklingen av disse forholdene i etterreformatorisk tid også skjedde på forskjellige tidspunkt, er det mulig å se resultatene av den tidlige bosetningsutviklingen – også i selve kirkearkitekturen – så sent som på 1700-tallet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1801 |
| Abstract: | Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er også med i Trondhjems reformats. Metodisk har det blitt lagt vekt på kirkenes plassering i forhold til det topografiske og arkeologiske landskapet på de ulike kirkestedene. Avhandlingen har ikke tilnærmet seg materialet med utgangspunkt i en bestemt teoretisk tilnærming, men er et forsøk på å analyser det kontekstuelle forholdet mellom kirke, landskap og det arkeologiske materialet i sin helhet. Dette forholdet har videre blitt forsøkt diskutert ut fra målsettingen om å se på bakgrunnen til kirkene. Avhandlingen konkluderer med at også i forhold til kirkene og deres plassering i land-skapet deler de seg inn i to grupper; Kirkene som inngår i Trondenes jordebøker ligger fremtredende plassert på gårder tilknyttet en norrøn elite. Kirkene som utelukkende blir nevnt i Trondhjems reformats, er hovedsakelig plassert i fiskevær, og mangler den framtredende plassering som en ser for de andre kirkene. Bakgrunnen til disse kirkene er mer uklar, men ser ut til å være klart yngre enn kirkene i Trondenes jordebøker. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1928 |
| Abstract: | Mitt tema for oppgaven er ulike historiske og skjønnlitterære fremstillinger av Birte Olsdatters skjebne. Hovedproblemstillingen er som følgende; Hvordan fremstiller primærkildene saksgangen mot Birte og Benjamin Olsen, og hvordan stiller romanen Timeglasset av Nils A. Ytreberg seg i forhold til primærkildene? Videre ønsker jeg å se på hvilken betydning eller påvirkning Timeglasset har hatt på senere fremstillinger av Birte Olsdatters skjebne, både muntlige og skriftlige. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1523 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg kjærlighet og intimitet i seksuelt "åpne" forhold. Under denne benevnelse faller en rekke praksiser, men felles for de alle er en uttalt aksept på at man kan ha sex utenfor forholdet, enten sammen eller hver for seg. Ettersom det finnes ulike måter å organisere "åpne" forhold på, har et av de spørsmål jeg har søkt svar på gjeldt i hvilken grad parene jeg intervjuet hadde "regler" for samlivet. Dersom man hadde dette, hva var disse da ment å beskytte? Giddens vil argumentere for at man i post-tradisjonelle samfunn i stadig større grad vil oppleve slike endringer i måten man inngår nære relasjoner. Ikke bare velges partner, men også betingelsene for forholdet, noe som skjer på bakgrunn av individenes refleksive kompetanse. Dette leder Giddens med flere, til å forutse et økt mangfold når det kommer til ulike samlivsformer. Selv om mange teoretikere vil slutte opp om verdien av dette økte mangfoldet, vil man også stille seg skeptisk til hvor langt slike endringer virkelig er kommet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1463 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg kjønn i jernaldergraver fra Nord-Norge. Kjønn er et viktig emne i arkeologisk forskning. En av grunnene er at man gir et uriktig bilde av fortiden hvis man antar at kjønnsforskjeller har påvirket samfunn på samme måte som i dag. Jernalder graver er et godt utgangspunkt for å skrive om kjønn siden graver inneholder gravgods som sammen med skjeletter kan gi et bedre bilde av kjønn. Jeg har valgt å legge vekt på sosial og biologisk kjønn og hvordan disse begrepene kan gi et bedre bilde av kjønnsforskjeller i jernalderen. Dette blir gjort ved å se på graver som inneholder skjeletter som har blitt kjønnsbestemt og gjenstands materiale. Jeg har valgt å bruke 46 graver fra Nordland og Troms som grunnlag for min analyse av kjønn i jernalderen. Dette materialet viser tydelig at de gjenstanden som tradisjonelt har blitt knyttet til menn eller kvinner ikke bestandig er riktig. Gjenstander som skiller seg ut fra den tradisjonelle inndelingen av gjenstander blir gjerne bortforklart som feilaktige eller som symboler på andre stillinger. Det er påfallende hvor mange gjenstander det er som skiller seg ut fra den tradisjonelle normen at man må anta at det er noe feil i den tradisjonelle kjønnsinndeling av gjenstander. Jeg vil si at jernalder samfunnet i Nord-Norge har hatt et stor variasjon i kjønn og status. Det er flere kvinnegraver som inneholder gjenstander som reflekterer høy status på egne primisser. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2907 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven i religionsvitenskap er en tekstanalyse av lærebøker i religion og etikkfaget i den videregående skolen. Følgende bøker er med i denne analysen: I samme verden utgitt av Cappelen og skrevet av Ole Andreas Kvamme, Eva Mila Lindhardt og Agnethe Steineger, Tro og Tanke utgitt av Aschehoug og er skrevet av Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene og Arna Østnor, og Eksistens skrevet av Camilla Fines Aronsen, Lene Bomann-Larsen og Henry Notaker for Gyldendal Undervisning. Disse bøkene blir brukt i den videregående skolen i skrivende stund. Disse tre bøkene er analysert fra et kjønn og kjønnsrolleperspektiv, det blir vist hvordan lærebøkene, kapittel for kapittel fremstiller kjønn og kjønnsroller i de ulike religionene, etikk og filosofi. Bøkene blir avslutningsvis sett i forhold til hverandre. God lesning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4709 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no