| Abstract: | The thesis focuses on the role of youth members in political opposition parties in the Arab Republic of Egypt. The parties, as well as the state, are authoritarian in structure. The thesis discusses possibilities for youth participation in the upper-levels of political parties, and their subjective opinions of being included or excluded in internal debates and decision-making processes. In particular, the thesis discusses the parties’ use of internet and whether the internet arena is a space in which young people can contribute in the development and working of the parties. The analysis is based on data from first-hand information obtained through interviews with members of several Egyptian parties. The discussion is situated within academic debates on the nature of agency within authoritarian party and state structures. The conclusion suggests that youth members in Egyptian opposition parties may influence the working of the parties. However, due to the domination of structural phenomena, such as authoritarian structures, patron-client relations and a patriarchal system, youth’s presence does not affect the parties in a substantial manner. Youth possess agency but do not produce organizational change, because the structural phenomena are used to control people and social entities. It is further concluded that the internet is an arena in which mainly youth members participate. The internet gives youth a larger room for involvement, but does not contribute at a general party level. This situation is not a result of structural phenomena, but is caused by the age gap between leadership and active youth members. The analysis suggests that Egypt experiences a situation of negative peace. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2064 |
| Abstract: | Ytre-Tysse er ein liten tettstad i Samnanger kommune, like aust for Bergen. Staden er i endring frå å vere kommunesenter og viktig industristad, til å kanskje miste begge desse funksjonane. Fabrikken har flytta mykje av produksjonen til lågkostland og mange av funksjonane som naturleg høyrer heime i eit kommunesenter er flytta, eller det føreligg planar om å flytta, til Bjørkheim. I denne masteroppgåva ønskjer eg å sjå nærare på Samnanger kommune sine utfordringar rundt arbeidet med utvikling av kommunesenteret Tysse. Oppgåva legg hovudvekt på dei sosiokulturelle aspekta ved Tettstadprogrammet på Ytre-Tysse. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2888 |
| Abstract: | Om O. Mandel'stam og Andrej Belyj |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3219 |
| Abstract: | One of the main topics on the study of the relationship between syntax and morphology is (deverbal) nominalizations. In this area, several generalizations that tie the morphological make-up with the syntactic structure have been made. Most relevantly, it has been argued that only overt nominalizations (those that include a nominalizer like -ation or -ment) are allowed to have internal arguments introduced in their structural representation. In this paper, we address some previously unexplained apparent counterexamples to this generalization, and we argue that they can be captured if particular restrictions on the spell out of the syntactic structure are taken into consideration. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4149 |
| Abstract: | Denne studien tar for seg bruk av dialekt i skriftspråket i debattar på tre norske nettstader. Nettstadene heiter nordlending.no, Fjordaglimt og mittglomdal.no og er knytt til nettavisene an.no (Avisa Nordland), firda.no og glomdalen.no gjennom nettsamfunnet Origo. Materialet som ligg til grunn for analysen, er sett saman av debattinnlegg som er publisert i diskusjonsfelta under saker som dei tre nettavisene har lagt ut. Eg analyserer materialet ut frå to språkeksterne faktorar: samtaleemne og den geografiske heimfestinga til nettstaden. Analysen har både ein kvantitativ og ein kvalitativ del. I den kvantitative delen undersøker eg først dialektførekomsten på kvar av dei tre nettstadene for å finne ut om det fins geografiske skilnader i materialet. Vidare deler eg materialet inn i sju kategoriar etter emnet for debatten, for så å samanlikne dialektførekomsten i kategoriane med kvarandre. I den kvalitative delen går eg nærare inn på enkelte emnekategoriar, diskusjonstrådar og debattinnlegg. I tillegg til å analysere materialet ut frå dei to språkeksterne faktorane, forsøker eg å tolke nokre av funna i lys av sosiolingvistisk teori om kodeveksling og språklig tilpassing. Resultata av studien viser mellom anna at dialektbruk er langt vanligare på nordlending.no enn på dei to andre nettstadene. Om vi ser alle tre nettstadene som ein heilskap, viser undersøkinga at dialektførekomsten er høgare ved samtaleemne som kriminalitet og bil og trafikk enn ved emne som næringsliv og politikk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4067 |
| Abstract: | Mens Danmark og Sverige tilsynelatende florerer med økolandsbyer, har vi i Norge hittil hatt svært få eller ingen litt avhengig av definisjon. I denne studien har jeg sett på Hurdalsjøen Økologiske Landsby som er i ferd med å etableres og på Bergan Økolandsby i Sauherad som er under planlegging. Jeg tar for meg samhandling mellom initiativtakere til økolandsbyen og kommunens administrasjon og politikere og finner et konstruktivt og tett samarbeid til tross for at kommunen og økolandsbyen har ulike utgangspunkt. Det teoretiske grunnlaget for studien er stedsteori, planleggingsteori og kommunal og frivillighetsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Studien er basert på studier av dokumenter og intervjuer med nøkkelspersoner og konkluderer med at økolandsby på norsk er mulig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2877 |
| Abstract: | Oppgaven ønsker å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. Gjennom dokumentering og gjenstandsanalyse settes øksene og bilene inn i en konkret sammenheng. Det er valgt å anvende håndverksterminologi på materialet, da dette bidrar til å sette øksene og bilene i en bredere fortolkningsramme. For å kunne belyse materialet har jeg valgt å se nærmere på hvilke prosesser som spiller inn mellom håndverker, materiale og redskap. Fokuset vil være på de formgivende elementene og prosessene som spiller inn på tingenes bestemte form. Basert på egne tolkninger og forslag gjennom å kombinere arkeologi og handverkstradisjon, fremlegger jeg tre hovedtyper, herunder skogsøks, bile og spesialredskaper. Oppgaven ser nærmere på materialets geografiske spredning og kontekst, noe som muliggjør en analyse på et mer lokalt plan, men også i en større historisk kontekst. Avslutningsvis diskuteres blant annet materialets formvariasjon, stil, endring, utvikling og om eventuelle symbolske og etnisk kommunikative aspekter spiller inn på øksenes utforming. Innenfor disse rammene har den produserende og brukende håndverkeren en viktig rolle, og jeg ser nærmere på samspillet mellom håndverkeren og materiale. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4305 |
| Abstract: | I den här uppsatsen undersöks den icke-ackusativa gruppen av sydsamiska verb, där verb som tsoepkenidh ’gå av’, gaahpanidh ’gå upp/öppnas’ och bæjjanidh ’höjas’ återfinns. Den icke-ackusativa gruppen är en undergrupp till de intransitiva verben, och kännetecknas av en oförmåga att uttrycka den semantiska rollen Agens. I många språk är den kausativa alternationen använd som en icke-ackusativ diagnostik. Därför är fokus i den här uppsatsen främst på att undersöka den den kausativa alternationen i sydsamiska, som i sydsamisk grammtikbeskrivningar endast givits marginellt utrymme. Den andra intransitiva undergruppen, de icke-ergativa verben, har en agent, men deltar in i den kausativa alternationen. De verb som finns i den kausativa alternationen grupperas beroende på typ av händelse de beskriver. Sex grupper bildas. Nästan alla av dem uttrycker en tillståndsförändring. Sydsamiska beter sig som många andra språk (t.ex. engelska, ryska och finska) i detta avseende. Morfologin undersöks också i förhållande till den lexikaliska semantiken, vilket ger en uppfattning om de olika sätt verb deltar i den kausativa alternationen är markerade med olika avledninssuffix. Med hjälp av lexikalisk fonologi beskrivs hur intransitiva och transitiva ytformer av verb deriveras under olika cykler där grammatiskt och lexikaliskt innehåll läggs till. Syntaktiska bevis för existensen av icke-ackusativitet såsom icke-ergativa verbs för- måga att bilda en syntaktisk kausativ i kontrast till icke-ackusativ verb, som saknar denna förmåga, diskuteras i korthet. En förståelse för den icke-ackusativ gruppen verb är nödvändig för att förstå rikedomen av sydsamiskans morfologi. Uppsatsen förklarar ett fenomen inom avledningsmorfologi i ljuset av både syntax och lexikalisk semantik och ger därmed denna förståelse. Det öppnar också nya möjligheter att förbättra arbetet inom området språkinlärning för både första- och andraspråksinlärare. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3648 |
| Abstract: | Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3819 |
| Abstract: | Med utgangspunkt i sosialt liv, hovedsaklig, i en urban kontekst, ønsker jeg gjennom denne oppgaven å utfordre forestillinger om polygyni som representativt for det tradisjonelle landsbylivet i Gambia- eller som en slags arkaisk sosial institusjon. Polygyni i Gambia er et omfattende felt, og formålet med prosjektet har derfor vært å identifisere og diskutere noen trekk ved det som pekte seg ut som det mest sentrale ved denne ekteskapspraksisen. På den ene siden hvordan polygyni ser ut for å være inkorporert i det gambiske samfunnet, og på den annen side hvordan aktørene i stadig større grad ser ut for å ha et bevisst og refleksivt forhold til praksisen; og videre - hvordan denne rekontekstualiseres, transformeres og rekodifiseres. Hva som karakteriserer de forhold som reproduserer polygyni som ekteskapsform, og hvilke faktorer som gjør polygyni til en ”moderne” ekteskapsform i Gambia diskuteres opp i mot ulike modernitetsteorier. Det er i hovedsak sondringen mellom det såkalte tradisjonelle- homogenitet og bevaring- og det moderne -mangfold og endring-, og hvordan folk i Gambia forholder seg til de kulturelle verdiene som springer ut fra brytningen mellom disse som er sentralt i denne oppgaven. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2338 |
| Abstract: | Denne hovedoppgaven beskriver Norges Kystfiskarlags kamp for å få gjennomslag i fiskeriforvaltningen. I oppstarten, på slutten av 1980-tallet, hadde de svært begrenset innflytelse, mens de i dag framstår som en anerkjent organisasjon med de samme formelle rettigheter som de øvrige organisasjonene i fiskerinæringen. Sentralt i denne prosessen er Faglagssaken og at de har oppnådd representasjon på sentrale arenaer, som Reguleringsrådet, Den norsk-russiske fiskerikommisjon og i Norges Råfisklag. Dette regnes som de viktigste milepælene for Kystfiskarlaget, men de har også hatt gjennomslag i fiskerreguleringene, selv om Norges Fiskarlag har hatt betydelig større innflytese på dette området. Kystfiskarlagets framgangsmåte for å få gjennomslag i en fiskeriforvaltning som var preget av Fiskarlagets helt dominerende posisjon som interesseorganisasjon, sammenlignes med de teoretiske perspektivene på myndighetspåvirkning; korporativisme og lobbyisme. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1213 |
| Abstract: | Oppgaven består av en kvalitativ studie som belyser muligheter samling av barnehager og skole i en organisasjon kan gi for å skape sammenheng i det 18-årige opplæringsløpet. Deltagende observasjon og kvalitative intervju er brukt til datainnsamlingen. Ved opprettelsen av Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF 1. januar 2007, ble de pedagogiske enhetene i Longyearbyen samlet i en organisasjon. Hensikten med oppvekstforetaket var å skape en helhetlig oppvekstsektor. Organisasjonen består av tre barnehager og en grunnskole med videregående avdeling. Oppvekstforetaket i Longyearbyen står i en særstilling som tilbyder av hele det 18-årige opplæringsløpet og kan tenke og handle helhetlig i forhold til å skape sammenheng i opplæringsløpet fra barnehagenivå og ut grunnopplæringen. Dette har dannet utgangspunkt for en studie som belyser følgende problemstilling: Hvordan kan samorganiseringen av de pedagogiske enhetene i et oppvekstforetak bidra til å skape et sammenhengende opplæringsløp? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1682 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar utgangspunkt i en gruppe kvinner som ikke allerede holdt på med fysisk aktivitet, men som gjorde et forsøk på å implementere en treningsrutine. Oppgaven tar sikte på å undersøke både motivasjonen for å igangsette en treningsrutine, og hvordan forsøket på å starte med regelmessig trening ble gjennomført og erfart. Teoriene som brukes for å belyse problemstillingen er praksisteoriene til Anthony Giddens og Pierre Bourdieu, samt Chris Shillings kroppssosiologiske handlingsteori. Oppgavens sentrale poeng er at kontekstuelle forhold og kroppslig erfaring er vesentlig, både for å forstå motivasjon og handling, når det gjelder endring av treningsrutiner. Forholdet mellom refleksivitet og kroppsliggjorte handlingsmønstre er et sentralt teoretisk nedslagsfelt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4550 |
| Abstract: | Avhandlingen presenterer tre sentrale forfatterskap etter Freud. Den undersøker hvordan sinnet trenger å være i en intim, tillitsfull relasjon for å utvikle evnen til å føle, tenke og danne mening, og med det legge grunnlaget for psykisk helse. Meltzers estetiske perspektiv fortolkes som at det utgår en tiltale fra vår omverden – en appell av ontologisk, etisk og estetisk art – som vi i vårt psykiske liv gir vårt personlige tilsvar til. Gjennom drøm, musikk, språk og andre symbolske former skaper vi mening, slik at vi kan tenke om livet og lære av våre erfaringer. Samtidig oppstår det misforståelser i sinnet som gir opphav til livsvansker og lidelse. Dette spesifikt psykoanalytiske perspektivet stilles i forhold til et allment nivå gjennom analyser av fellesmenneskelige vilkår som avhengighet, seksualitet og dødelighet – samlet under overskriften livslover. Eksempelvis: ”Du kan ikke ta et kyss!” Selv om disse fenomenene er universelle, kan de ikke beskrives fristilt fra en engasjert subjektivitet. Det knyttes an til den filosofiske fenomenologi og tenkere som Løgstrup, Arendt, Buber og Vetlesen. Analysene illustreres med eksempler fra film, skjønnlitteratur og klinisk praksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5130 |
| Abstract: | Masteroppgaven tar for seg interessekonflikten og maktkampen som oppsto i forbindelse med planene om en havneterminal på Prostneset i Tromsø, med hovedvekt på perioden 2009-2011. Det er generelt stor enighet om behovet for en terminal, uenigheten dreier seg om hvor stor og omfattende utbyggingen av terminalområdet skal være. Konflikten startet som en debatt på lokalt nivå, det ble blant annet opprettet en folkeaksjon mot byggeplanene, Aksjon Prostneset. Saken kom opp på et nasjonalt nivå da Riksantikvaren la inn innsigelse mot utbyggingsplanene. I følge Riksantikvaren vil den planlagte utbyggingen komme i konflikt med nasjonale kulturminner knyttet til et kirkested som kan spores tilbake til middelalderen. Bygningene på det nye terminalområdet det knytter seg størst konflikt om er bygg som skal leies ut til kommersielle formål. Utleieinntektene skal finansiere driften av selve havneterminalen. Kritikerne hevder i stor grad at disse byggene er unødvendige. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming ser oppgaven på hvilke argumenter som tas i bruk av de ulike aktørene for og imot den planlagte utbyggingen. Videre tar den for seg maktrelasjoner og hvilke medvirkningsmuligheter aktørene har i prosessen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4951 |
| Abstract: | Dette essayet handler om hva det vil si å skape historie. Det tar for seg hvordan forestillingen om en stor sammenhengende historie (den europeiske historien, eller historien overhodet ) oppstod sammen med en ny forståelse av hva det vil si å skape historie; hva som har kjennetegnet denne nye eller ”moderne” historieforståelsen, og hvordan den vil kunne affekteres hvis forestillingen om den store sammenhengende historien forvitrer. For å kunne undersøke dette blir det nødvendig med et begrep som kan innfange endringene i den europeiske historieforståelsen. For dette har jeg valgt begrepet ”historisk bevissthet.” Essayets sentrale problem kan da sies å bestå i hvorvidt dette begrepet om historisk bevissthet er egnet til å anskueliggjøre den moderne europeiske historieforståelsens endringer, kjennetegn og konsekvenser fra dens oppkomst til vår egen samtid. Derav undertittelen på essayet. Dette er nemlig et essay om historisk bevissthet som et analytisk begrep. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2505 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no