Now showing items 6-10 of 10
| Abstract: | Sosial og helsedirektoratet arbeider med retningslinjer for pasientbehandling ved mistanke om helseskade fra amalgamfyllinger. Som bakgrunn for dette arbeid fikk Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø i oppdrag å beskrive hvordan befolkningen opplever sammenhengen mellom amalgam og helse. Kvantitative og kvalitative metoder har vært brukt for å belyse ulike sider av amalgamproblematikken. Resultatene viser at 7,7% i den norske befolkning mener amalgam i tannfyllinger har påvirket egen helsetilstand. De fleste av disse beskriver vedvarende/kronisk og/eller stadig tilbakevendende helseplager. Nesten hver femte person som skifter ut sine amalgamfyllinger har en helsemessig årsak til utskiftning. En bedring av helsetilstanden etter utskiftning er vanligst dersom alle fyllinger byttes ut. Pasienter med dårligst helse angir størst bedring ved amalgamutskiftning. Personene rapporterer en diffus sykehistorie som kan være vanskelig å skille fra andre uspesifikke lidelser. Helsevesenet oppleves som kunnskapsløst og uten interesse/empati i forhold til problemstillingen. Svært mange personer har søkt forklaring, hjelp og støtte innen alternativ medisin. Resultatene viser at store deler av befolkningen har et annet syn på sammenhengen mellom amalgamfyllinger og helseskader enn de fleste medisinske undersøkelser hittil har vist. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/353 |
| Abstract: | Denne rapport giver en introduction til kvalitative forskningsmetoder, der er velegnede til forskning i komplementær og alternativ behandling. Kvalitative og kvantitative metoder producerer meget forskellige former for kundskaber, som er rettet mod forskellige brugssammenhænge og formål. Vi starter med at forholde os til evidens-baseret viden og beskriver epistemologiske baggrunde for at vælge kvalitative metoder.Vi fortsætter med at give svar på følgende spørgsmål: Hvilke aspekter inden for komplementær og alternativ behandling er mest velegnede at udforske med kvalitative metoder? Derefter beskriver vi det prominente forskningsdesign til gennemførelse af kvalitativ forskning; forskningsprocessen og udvalgte forskningsmetoder: det kvalitative forskningsinterview, fokusgruppe interview og deltagerobservation. Afsluttende giver vi en kort beskrivelse af forskellige kombinationer af kvalitative og kvantitative metoder |
| Description: | The report is a revised version of: Launsø, L. and Rieper, O. (2006) Qualitative research methods in complementary and alternative treatment In: Jianping, L. (ed.) Clinical reseach methodology for evidencebased chinese medicine. Beijing, People's Medical Publishing House in China, pp 171-193 (The book in in chinese) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1184 |
| Abstract: | Objective: The previously published ACUFLASH study compared the effectiveness of
individualized acupuncture treatment plus self-care versus self-care alone on hot flashes and health-related quality of life in postmenopausal women. This paper reports on the
observational follow-up results at six and 12 months.
Methods: The ACUFLASH study was a pragmatic, multicenter, randomized, controlled trial with two parallel arms, conducted in 2006-2007. The 267 participants were postmenopausal women experiencing, on average, 12.6 hot flashes per 24 hours. The acupuncture group received 10 individualized acupuncture treatments during 12 weeks and advice on self-care, and the control group received advice on self-care only. Hot flash frequency and intensity (0-10 scale) and hours of sleep per night were registered in a diary. Health-related quality of life was assessed by the Women‟s Health Questionnaire. Results: From baseline to six months, the mean reduction in hot flash frequency per 24 hours was 5.3 in the acupuncture group and 5.0 in the control group, a non-significant difference of 0.3. At 12 months, the mean reduction in frequency was 6.0 in the acupuncture group and 5.8 in the control group, a non-significant difference of 0.2. Differences in quality of life scores were not statistically significant at six and 12 months. Conclusion: The statistically significant differences between the study groups found at Week 12 were no longer present at six and 12 months. Acupuncture can contribute to a more rapid reduction of vasomotor symptoms and increase in health-related quality of life in postmenopausal women, but probably has no long-term effects. |
| Description: | This article is part of Einar Kristian Borud's PhD thesis, which is available in Munin: http://hdl.handle.net/10037/2449 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2974 |
| Abstract: | Background: After menopause, 10–20% of all women have nearly intolerable hot flushes. Long term use of hormone replacement therapy involves a health risk, and many women seek alternative strategies to relieve climacteric complaints. Acupuncture is one of the most frequently used complementary therapies in Norway. We designed a study to evaluate whether Traditional Chinese Medicine acupuncture-care together with self-care is more effective than self-care alone to relieve climacteric complaints.
Methods/Design: The study is a multi-centre pragmatic randomised controlled trial with two parallel arms. Participants are postmenopausal women who document ≥7 flushes/24 hours and who are not using hormone replacement therapy or other medication that may influence flushes. According to power calculations 200 women are needed to detect a 50% reduction in flushes, and altogether 286 women will be recruited to allow for a 30% dropout rate. The treatment group receives 10 sessions of Traditional Chinese Medicine acupuncture-care and self-care; the control group will engage in self-care only. A team of experienced Traditional Chinese Medicine acupuncturists give acupuncture treatments. Discussion: The study tests acupuncture as a complete treatment package including the therapeutic relationship and expectation. The intervention period lasts for 12 weeks, with follow up at 6 and 12 months. Primary endpoint is change in daily hot flush frequency in the two groups from baseline to 12 weeks; secondary endpoint is health related quality of life, assessed by the Women's Health Questionnaire. We also collect data on Traditional Chinese Medicine diagnoses, and we examine treatment experiences using a qualitative approach. Finally we measure biological variables, to examine potential mechanisms for the effect of acupuncture. The study is funded by The Research Council of Norway. |
| Description: | This article is part of Einar Kristian Borud's PhD thesis, which is available in Munin: http://hdl.handle.net/10037/2449 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2235 |
| Abstract: | Internasjonalt og nasjonalt bruker stadig flere mennesker alternativ behandling i forbindelse med sykdom og helseplager. I økende grad trekkes alternativ behandling inn på sykehus, også i Norge. Helsepersonell ønsker mer kunnskap om alternativ behandling og ønsker å se hva alternativ behandling kan bidra med for deres pasienter. Flere helsepersonell ved ulike avdelinger ved norske sykehus har derfor tatt initiativ til å inndra alternativ behandling innenfor sin sykehusavdeling. Denne rapporten presenterer resultater fra et forskningsprosjekt hvor vi har ønsket å fremskaffe kunnskaper om hvilke erfaringer alternative behandlere og helsepersonell har fått med å utprøve alternative behandlinger på offentlige sykehus. Vår hensikt er at de utprøvninger som er under planlegging, kan dra nytte av disse erfaringer. Problemstillingene som har vært utforsket i prosjektet, er knyttet til helsepersonells motivasjon for utprøving av alternativ behandling på sykehus. Hva som kjennetegner forsøkene som utprøves, hvilke erfaringer helsepersonell og alternative behandlere har fått ved å samarbeide og hvilke former for samarbeid som har blitt etablert. Vi har også hatt fokus på hva helsepersonell har opplevd som hemmende og fremmende i forsøk på å etablere samarbeid med alternative behandlere. Forskningsdesignet som er valgt er et case-studie design. Det er i prosjektet anvendt flere datakilder: helsepersonell, alternative behandlere og initiativtakere samt flere datainnsamlingsmetoder: det kvalitative forskningsintervju, spørreskjema, dokumentarisk materiale og observasjon. I prosjektet inngår avdelinger fra UNN, Nordlandssykehuset Vesterålen, Sykehus Østfold i Moss og Fredrikstad, og NU-Sjukvården ved sykehusene i Uddevalla og Trollhättan. Avdelingene har selv kontaktet NAFKAM for å være med i studien. Hovedfunnet fra denne studien er at utprøvning av alternativ behandling og samarbeid mellom alternative behandlere og helsepersonell på norske sykehus er betinget av helsepersonells erfaringsbaserte kunnskaper om de behandlingsresultater alternative behandlere kan oppnå i behandlingen av pasienter. I det omfang helsepersonell erfarer at alternative behandlere kan tilføre pasientene positive behandlingsresultater, blir de motiverte til å utvikle et samarbeid med alternative behandlere. Det er således ikke evidens basert på metananalyser som er avgjørende for helsepersonalets motivasjon for å utprøve alternativ behandling på deres avdelinger, men helt klart deres erfaringsbaserte kunnskaper som guider dem. I utprøvningene er det anvendt både kombinasjoner av etablert og alternativ behandling og enkeltintervensjoner som akupunktur og musikkterapi. Målgruppene har vært pasienter på sykehus med et bredt spekter av diagnoser. Utøvere har vært både helsepersonell og alternative behandlere. Intensjonene har variert fra å teste spesifikke behandlingsmetoder til å utvikle behandlingssamarbeid og forbedre behandlingsresultatene for pasientene. 62 Samarbeidsformene i praksis har vært parallell behandling med eller uten kjennskap til hverandres behandlingsmodeller. Støttende ledelse, åpen og nysgjerrig avdelingskultur, press fra pasientorganisasjoner, motivert helsepersonell, prosjekt initiert nedenfra og helsepersonells egne erfaringer med positive behandlingsresultater er fremmende faktorer for utprøvning av alternativ behandling og for utvikling av samarbeid mellom alternative og helsepersonell på sykehus. Hemmende faktorer har vært interne barrierer, manglende kunnskaper om og skepsis til alternativ behandling og behandlingsresultater, begrensede ressurser og for kort innleggelsestid. Vi kan konkludere med at de utprøvninger vi har studert har gitt mulighet for ny læring og et forbedret samarbeidsklima på sykehusavdelinger. Samtidig erfarer helsepersonell at alternative behandlinger kan gi positive behandlingsresultater for deres pasienter. På bakgrunn av den stigende etterspørselen både fra pasient- og behandlerside etter samarbeid mellom helsepersonell og alternative behandlere, er det behov for at myndighetene bevilger midler til etablering av samarbeid mellom alternative behandlere og helsepersonell og til forskningsbaserte evalueringer av utvikling av forskjellige samarbeidsformer og av behandlingsresultatene som disse samarbeidsformene kan skape for pasientene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1402 |
Now showing items 6-10 of 10
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no