Samtale og sannhet hos Gadamer og Rorty

Abstract

I dette paperet vil jeg ta for meg Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk, og se den i forhold til Richard Rortys utlegning av hermeneutikken som “edification”. Dette gjør jeg ved å først ta for meg noen trekk ved Gadamers prosjekt slik det framstår i Warheit und Metode, og deretter vil jeg se på den bruk som Rorty gjør av Gadamers hermeneutikk slik det kommer til uttrykk i Philosophy and the Mirror of Nature.2 Gadamers forsøk på å grunnlegge forståelsen som menneskets måte å være i verden på vil dermed settes i sammenheng med Rortys forsøk på å overskride forståelse som representasjon eller speilbilde av virkeligheten. Gadamers begrep om dialog kontrasteres etterhvert med Rortys begrep om konversasjon, og her vil det være et poeng å vise at det finnes et “die sache” for Gadamer mens dette ser ut til å mangle hos Rorty. Når dette paperet er kommet til sin ende vil vi forhåpentlig ha et inntrykk av to forskjellige filosofiske tilnærminger til samtalen som størrelse; samtalen som dialog (Gadamer) eller konversasjon (Rorty).