| Abstract: | Moderne arbeidskraftsutnyttelse kjennetegnes ofte av bakenforliggende vinnings- og eiermotiver. Det er først og fremst i jordbrukssektoren, byggebransjen, verkstedsindustrien, restaurantbransjen og tekstilbransjen at grov utnyttelse av arbeidskraft forekommer. ILO anslår at 12,3 millioner mennesker kan være utsatt for tvangsarbeid på verdensbasis. Av disse er 2,4 millioner ofre for menneskehandel. Straffeloven § 224 første ledd bokstav b oppstiller et individuelt straffansvar for den som er ansvarlig for eller medvirker til menneskehandel med tvangsarbeid som formål. Vi vil i oppgaven diskutere denne bestemmelsen. Videre vil vi diskutere regjeringens tiltak mot menneskehandel. Det vil kunne være gråsoner mellom det som er tvangsarbeid og det som er dårlige arbeidsforhold. Det har i flere år pågått en debatt omkring fenomenet ”sosial dumping”. Vi vil se nærmere på noen av regjeringens tiltak mot sosial dumping og gi noen rettspolitiske betraktninger i tilknytning til dette. EU-retten vil kunne medføre begrensninger på hvilke tiltak norske myndigheter kan iverksette mot sosial dumping. EU-retten kan dermed hindre en effektiv bekjempelse av sosial dumping. Vi vil blant annet vurdere allmenngjøringsordningens forhold til EU/EØS-retten. Oppgaven vil også omhandle noen problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring til Norge. Vi vil vise en kobling mellom grov utnyttelse av personers arbeidskraft og illegalt arbeid. Vi vil i denne sammenheng se nærmere på hvilke konsekvenser det får dersom en arbeidstaker som arbeider illegalt, utsettes for en arbeidsulykke. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1524 |
| Abstract: | Temaet for denne masteroppgaven er erstatningsansvaret for trakassering på arbeidsplassen. I denne sammenheng vil erstatningsvilkårene bli belyst, spesielt de forskjellige erstatningsgrunnlag. Videre vil oppgaven belyse hva som ligger i trakasseringsbegrepet og herunder hva som skal til for at en står overfor trakassering. I korthet vil så enkelte andre problemstillinger ved trakassering bli behandlet, herunder arbeidsmiljølovens kapittel 13 anvendelse. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1367 |
| Abstract: | Tema er barn under 14 år som vitner i straffesaker. Avhørsmetodene dommeravhør og observasjon, jf. straffeprosessloven § 239 gjennomgås med fokus på om barnets beste, og barnets, og siktedes rettssikkerhet ivaretas godt nok. Sentrale emner er blant annet reglene om formaning av barnet, to ukers fristen, lovens krav til avhørspersonen, herunder krav om særlig skikkethet, reglene om lyd - og videoopptak av avhøret, adgangen til gjentatte avhør, forsvarerens, og siktedes adgang til å være til stedet ved avhørene, EMK artikkel 6, samt spørsmål om barnet har møte- og vitneplikt, eller om de omfattes av fritaksretten for siktedes nærstående etter straffeprosessloven § 122. Avhørene mottas utenfor rettsmøte, og har to formål. De er både en del av politiets etterforskning, og de utenrettslige forklaringene erstatter barnets vitneforklaring som bevis under hovedforhandlingen. Det foretas en gjennomgang av nye foreslåtte endringer på området, samt nye ordninger som er opprettet, herunder Barnehuset Bergen og undervisningsopplegget "Kommunikasjon med barn - en dialogisk metode". Undervisningsopplegget er primært utviklet for politi og dommere som er de personene som i praksis som oftest foretar avhør av barn. Undervisningsopplegget består blant annet av filmen "se min kjole", et skuespill om en jente som blir seksuelt misbrukt av sin stefar, og en manual som viser bruken av den dialogiske metoden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1808 |
| Abstract: | Tema for denne oppgaven er innsattes rett til åpen soning, frigang, permisjon og prøveløslatelse. Vurderingen om en innsatt skal innvilges noen av disse er en avveining av de innsattes rettssikkerhet mot samfunnets sikkerhet og alminnelig rettsoppfatning. Det er svært inngripende vedtak for den enkelte innsatte, for det er avgjørende for hvor stor personlig frihet han eller hun har. Det er likevel er viktig poeng at de innsatte er utsatt for frihetsberøvelse fordi de soner en dom som straff for en kriminell handling. Denne persongruppen har derfor i utgangspunktet færre ”rettigheter” enn andre folk. Bestemmelsene som regulerer disse rettighetene er sterkt preget av skjønn. Den store graden av fritt skjønn kriminalomsorgen utøver kan føre til forskjellsbehandling av innsatte, blant annet på bakgrunn av statsborgerskap. Videre kan det føre til forskjellig praksis i de forskjellige fengslene rundt i Norge. Det fører også til mindre forutberegnelighet for den enkelte innsatte at det er så stor grad av fritt skjønn ved disse bestemmelsen. Det er derfor satt et fokus på begrensninger i forvaltningsskjønnet og myndighetsmisbrukslæren i denne oppgaven. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1791 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler i hvilken utstrekning ulovlig ervervede bevis skal avskjæres i straffesaker. Den reiser således to hovedproblemstillinger, for det første blir det spørsmål om når et bevis er å anse som ulovlig ervervet, og for det andre i hvilken utstrekning slike bevis skal kunne brukes ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det er et mål i norsk straffeprosess at retten gjennom bevisføringen skal komme nærmest mulig den ”materielle sannhet”. Det er dette som begrunner hovedregelen om fri bevisføring. Men prosessen skal ikke bare ivareta hensynet til sakens opplysning, også andre hensyn må ivaretas. Det finnes derfor både lovfestede og ulovfestede regler om adgang til bevisavskjæring i enkelte tilfeller. Adgangen til å avskjære bevis som er innhentet på ulovlig måte er ikke lovregulert, men det anses å være adgang til dette på ulovfestet grunnlag. Gjennom en analyse av rettspraksis trekker oppgaven frem hvilke hensyn som gjør seg gjeldende i avskjæringsvurderingen og viser hvordan konkrete momenter i den enkelte sak er med på å påvirke vekten av de ulike hensyn. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1366 |
| Abstract: | Avhandlingen gir en analyse av de materielle og formelle krav som stilles til PSTs adgang til å romavlytte mulig terroristvirksomhet uten at vilkårene for å iverksette etterforskning er oppfylt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1936 |
| Abstract: | Utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får ofte vesentlig dårlige lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Dette beskrives som sosial dumping. Etter at Eu har fått flere medlemsland har vi fått en økende grad av innvandring til Norge og spesielt fra de nye EU medlemmene fra Øst Europa. Polske arbeidere oppgir at norske lønns-og arbeidsvilkår er bedre enn i hjemlandet,og at det er hovedårsaken til utvandringen. Økt tilgang på arbeidskraft fra de nye EU-landene er positivt for norsk økonomi, idet tilgangen har bidratt til å avhjelpe mangel på areidskraft,særlig i bygg og anleggsnæringen. Innvandringen kan imidlertid også skape problemer som sosial dumping idet polske arbeidere akseptere lønns- og arbeidsvilkår langt under den en norsk arbeider gjør. Norske arbeidere kan ved hjelp av innvandrere og lavere lønnsutgifter øke sin konkurransekraft ved å underby bedrifter som ikke benytter innvandrere og med det sikre seg kontrakter. På den annen side kan det skape problemer for norske arbeidstakere, som må stille i konkurranse med langt billigere arbeidskraft. Det indre marked skal fungere som et felles market innen EU/EØS der landene ønsker å utnytte ethvert lands styrke og redusere svakheter gjennom fri bevegelighet av arbeidstakere. Min fremstilling er en avveining mellom det forhold at veksten i antall arbeidsinnvadrere har bidratt positivt til norsk økonomi, mens det på den annen side har oppstått problemer som sosiald dumping. I tilknytningen til fremstillingen reises tre hovedspørsmål: 1. Hva er den frie bevegelighet og hva omfatter den. 2. Hvilke problemer er forbundet med friheten og hvorfor. 3. Hvilken handlefrihet har medlemsstatene til å ha særregler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1364 |
| Abstract: | Avhandlingen er en fremstilling og sammenligning av EF-rettens prinsipp om direktivers direkte virkning og det norske presumsjonsprinsippet. Prinsippene er med på å regulere forholdet mellom EF-retten og nasjonal rett. Sentralt i oppgaven er praksis fra EF-domstolen og Høyesterett. Eksempler på EF-domstolens praksis er Van Gend & Loos-saken, Van Duyn-saken og Marshallsaken. Den viktigste høyesterettsdommen på dette området er Rt. 2000 s. 1811, Finanger I, som har en sentral plass i oppgaven. Dommen brukes for å kartlegge presumsjonsprinsippets rekkevidde på EØS-rettens område, og i tillegg er den utgangspunktet for sammenligningen med EF-rettens prinsipp. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1925 |
| Abstract: | Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er en konvensjon som skal beskytte menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Hvorvidt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens enkelte artikler tar sikte på å beskytte kollektive og forretningsmessige forhold er et omdiskutert spørsmål. I den forbindelse oppstår problemstillingen om hvem som kan anses å være rettighetssubjekter etter konvensjonens enkelte artikler. Oppgaven omhandler om og eventuelt i hvilken utstrekning selskaper kan være rettighetssubjekter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1363 |
| Abstract: | Rettsvitenskap. EØS-reglene om statsstøtte i forhold til offentlige tjenester. Redegjørelse for gjeldende rett. Illustrasjon: Statens forhold til hurtigruteselskapene. Sjøtransporttjenester og etterfølgende forhold (fusjon og nettolønn) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/542 |
| Abstract: | Temaet for masteroppgaven er lemping av det personlige erstatningsansvaret som styremedlemmer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan pådra seg. Oppgavens hoveddel består av en gjennomgang av skadeerstatningsloven § 5-2, som er hjemmel for lemping av styreansvar, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 17-2. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1519 |
| Abstract: | Arbeidsavtalen danner utgangspunktet for arbeidstakerens og arbeidsgiverens gjensidige frister. Av arbeidsmiljøloven § 14-5 fremgår det at arbeidsavtalen skal inngås skriftlig, og av § 14-6 hvilket innhold den skal ha. Det er arbeidstakers behov for forutberegnelighet og klarhet som har vært avgjørende ved utformingen av bestemmelsene. Også hensynet til arbeidsgiver er imidlertid ivaretatt. Bestemmelsene skal virke konfliktforebyggende. Oppgaven illustrerer hvilken betydning kravet til skriftlighet av arbeidsavtalen har, herunder hvilke problemer som kan oppstå der skriftlig arbeidsavtale ikke er kommet i stand. Videre redegjøres det for når skriftlighet er et vilkår for gyldighet. Det gis også en fremstilling av hvilke regler som gjelder i forbindelse med inngåelse av arbeidsavtaler, og enkelte problemstillinger knyttet til arbeidsgivers adgang til å endre arbeidsforholdets innhold jf. arbeidsmiljøloven § 14-8 innenfor rammene av arbeidsavtalen. Det er viktig for at arbeidsavtalen skal gjenspeile arbeidsforholdet slik det er til enhver tid, at endringer kan foretas, samt at arbeidstaker på denne måte sikres opplysninger om endringene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1520 |
| Abstract: | De ansatte i barnevernet er etter barnevernloven pålagt en streng taushetsplikt, men reglene om taushetsplikt inneholder samtidig flere unntak. Oppgavens tema er å redegjøre for denne taushetsplikten, herunder barnevernets muligheter til kommunikasjon med andre enn sakens parter. Det vil også bli redegjort for unntak som finnes i forhold til denne taushetsplikten, samt bli sett nærmere på et par særlig aktuelle problemstillinger: Den muligheten barnevernet har til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, og muligheten til å uttale seg offentlig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1522 |
| Abstract: | Hva kan anses å være en bristende forutsetning ved inngåelse av arbeidsavtalen, og når kan bristende forutsetninger være grunnlag for å fri seg fra den? I fremstillingen ligger hovedfokuset på hva som kan ansees for en bristende forutsetning, og når den kan utgjøre et grunnlag for å fri seg fra en arbeidsavtale. Både typeforutsetninger og individuelle forutsetninger behandles. Det rettslige grunnlaget for læren om bristende forutsetninger finner en i den alminnelige avtaleretten, supplert med de særlige hensyn som gjør seg gjeldende på arbeidsrettens område. Det avtalerettslige perspektivet settes opp mot de preseptoriske reglene i arbeidsmiljøloven. Fremstillingen redegjør avslutningsvis om forholdet mellom læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1798 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler barns vern mot psykisk vold i nære relasjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4708 |
| Abstract: | Presentasjon av aksjelovens § 3-8 med endringer av 1.1.2007. Vurdering av behovet for bestemmelsen ved siden av aksjelovens øvrige regler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1365 |
| Abstract: | Fremstillingen tar sikte på å redegjøre for tvisteloven § 20-3, som regulerer når en part kan bli tilkjent sakskostnader av motparten uten å vinne saken. Den tapende part kan etter § 20-3 bli tilkjent sakskostnader helt eller delvis. Problemstillingen i oppgaven er når unntaksregelen etter § 20-3 vil få anvendelse. Problemstillingen som er valgt trenger rettslig avklaring. Det er en problemstilling som ofte er oppe i rettspraksis, og som det heller ikke er skrevet mye om i juridisk litteratur. Derfor aktualiseres behovet for å se nærmere på problemstillingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4715 |
| Abstract: | Tema for denne avhandling er omtvistede krav som fordringsgrunnlag i konkurs. Spørsmålet oppstår gjerne i tiden før en eventuell konkurs, og spesielt under rettens behandling av en begjært konkursåpning. Oppgavens formål kan deles opp etter to overordnede problemstillinger. For det første og hovedsaklig søkes det å belyse hvilken posisjon omtvistede krav har som fordringsgrunnlag i en konkursåpning. Videre vil det, med bakgrunn i de konklusjoner som blir gjort om gjeldende rett, drøftes om det er behov for en endring eller presiseringer i rettstilstanden på området. Problemstillingen høyaktuell i dagens finanskrisetider. Tallet på antall åpnede konkurser har steget med 88 % hvis en sammenlikner første kvartal 2009 med tilsvarende periode året før. Av denne grunn er det samfunnsøkonomisk viktig å sikre at en har berettiget grunn til å begjære noen konkurs før prosessen iverksettes. Ved å bidra til økt fokus og kunnskap på området kan en mulig avhjelpe rettens arbeidsmengde i noen grad, slik at de reelle saker kan behandles raskere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1924 |
| Abstract: | Avhandlingen omhandler flaggeplikt for «rettigheter til aksjer» etter vphl. § 4-2. Formålet med avhandlingen er å analysere hvorfor flaggeplikten omfatter «rettigheter til aksjer», hvilke finansielle instrumenter som omfattes av flaggeplikten som «rettigheter til aksjer» og når flaggeplikt for «rettigheter til aksjer» utløses. Endelig vil det vurderes om det er behov for ytterligere regulering av begrepet «rettigheter til aksjer» i tilknytning til flaggeplikten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4722 |
| Abstract: | Masteroppgaven omhandler de spesielle problemstilinger som reiser seg vedrørende Norges kontroll og håndheving av regionale fiskerireguleringer på det åpne hav. Herunder håndheving ovenfor statsløse fiskefartøy. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1507 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no