Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det helsevitenskapelige fakultet
- 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin)
- Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
-
Stojanovic, Filip (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Purpose: To evaluate the clinical effect of Riboflavin/UVA, “epithelium-on” corneal cross-linking (CXL) on keratoconic eyes using a novel 0.5 % hypotonic Riboflavin solution. Patients and methods: The study is designed as a retrospective study of consecutive case series of 100 eyes of 79 patients. A modified CXL-protocol without epithelial removal was applied to enhance Riboflavin penetration to stroma by use of 0.5% hypotonic- instead of ”standard” 0.1% isotonic-Riboflavin solution in addition to use of tensioactive penetration enhancers and epithelium scarification. Results: At the final examination ≥ 12 months after surgery mean uncorrected (UDVA) and corrected (CDVA) distant visual acuity increased significantly from 20/143 and 20/36 to 20/95 and 20/27 respectively, with P < 0.01 for both. Safety index (ratio between postoperative and preoperative CDVA) was 1.35. Mean manifest cylinder (astigmatism) decreased from -4.11±2.44D (range -9.0 to -0.25) to -3.54±2.39D (range -8.75 to +2.5) (P< 0.02). Mean posterior corneal elevation over floating-best-fit-sphere (protrusion) and mean corneal surface irregularity index decreased from 82.88±43.08 µm (range 21.0 to 209.0) to 71.18±34.63µm (range 15.0 to 159.0) (P<0.01) and from 49.74±4.49 µm (range 19.0 to 174.0) to 44.97±30.41µm (range 9.0 to 174.0) (P<0.02) respectively. Mean baseline endothelial cell count decreased insignificantly to 2598±374 (P=0.31) Conclusion: The modified “epithelium-on” CXL- protocol was safe and effective in treatment of keratoconus and the results were comparable to the results with CXL using standard “epithelium-off” protocol. URI: http://hdl.handle.net/10037/3762 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.091Mb) -
Stokke, Kristin (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2006)[+][-]
-
Strand, Cecilie Elisabeth Krane (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2003)[+][-]
-
Strand, Trond-Eirik; Malayeri, Columbo; Eskonsipo, Petri Karlo Juhani (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003)[+][-]
-
Styren, Kersti Elisabet (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: I studien foretas en grundig undersøkelse av likheter og forskjeller mellom hemolytisk sykdom hos foster og nyfødte (HDFN) og føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT), spesielt med hensyn til immuniseringsmekanismer og antigen. Målet er å svare på om de immunresponser som resulterer i henholdsvis HDFN og FNAIT er mer like enn tidligere antatt, og om FNAIT kan forebygges med spesifikke antistoffer på samme måte som HDFN forebygges med anti-D antistoffer. Materiale og metode: For å svare på problemstillingene gjennomføres en litteraturstudie som behandler artikler om de aktuelle sidene ved HDFN og FNAIT. Materialet til studien er funnet gjennom systematiske søk i medisinske databaser, herunder PubMed, Tidsskriftet for Den norske Legeforening, Medline og UpToDate. Resultat og fortolkning: Ved HDFN og FNAIT utvikles en alloimmunrespons som følge av uforlikelighet mellom mors og fosters antigen på henholdsvis røde blodceller og blodplater. Uforlikelige antigen resulterer i en humoral immunrespons med produksjon av IgG-antistoffer. Antistoffene kan transporteres over placenta og gi destruksjon av fostercellene. Immunisering ved HDFN forekommer i forbindelse med føtomaternelle blødninger under fødselen. Immuniseringen ved FNAIT var tidligere antatt å skje i løpet av første uforlikelige svangerskap, men observasjoner tilsier at flertallet immuniseringer skjer i forbindelse med fødselen. Dette tyder på at immuniseringsmekanismene ved FNAIT og HDFN er mer lik enn tidligere antatt. En viktig forskjell mellom de to immuniseringsmekanismene er at RhD-antigen kun foreligger på de røde blodcellene, mens plateantigen finnes på en rekke vev utover blodplatene. Dermed kan en høyere andel immuniseringer i løpet av svangerskap ved FNAIT forklares av at det foreligger flere antigenkilder for FNAIT sammenliknet med HDFN. Det at immuniseringsmekanismene som ligger til grunn for HDFN og FNAIT er mer like enn tidligere antatt, spesielt med hensyn til immuniseringstidspunkt, gjør det sannsynlig at samme profylaksestrategi, med infusjon av spesifikke antistoffer, kan benyttes så vel ved FNAIT som HDFN. URI: http://hdl.handle.net/10037/4507 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (617.6Kb) -
Størkersen, Øystein; Thorsvik, Silje (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2002)[+][-]
-
Størmer, Carl Christian Lein; Stenklev, Niels Christian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2006)[+][-]
-
Sundnes, Morten Juul (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)[+][-]
-
Sveggen, Hanne Boksasp; Bardal, Ingvild (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2009)[+][-]
Abstract: Vi bygger denne oppgava på dybdeintervjuer med seks aktører i første- og andrelinjetjenesten. Intervjuene ble gjennomført under et besøk i en distriktskommune i Nord-Norge, samt ved universitetssykehuset (UNN). Informasjonen vi har samlet har gitt oss et inntrykk av hvordan kreftsyke pasienter behandles, og hvordan første- og andrelinjetjenesten samarbeider om denne oppgaven. Vi har oppsøkt og dybdeintervjuet helsearbeidere som er aktører i en behandlingskjede som forbinder pasienten i distriktet med kreftavdelingen på universitetssykehuset (UNN). Intervjuene speiler erfaringer som de enkelte aktørene har gjort over tid. De omfatter også refleksjoner og tanker om muligheter og begrensninger og om utfordringene som knytter seg til dette arbeidet over linjeskillet. Vi har kunnet utforske dette ved å la alle deltakere i en slik kjede komme til orde: i alt seks helsearbeidere, fire i kommunen og to på universitetssykehuset (UNN). Gjennom samtalene, og våre analyser av disse, har vi fått innblikk i hvordan samarbeidet mellom sykehuset og distriktshelsetjenesten fungerer på ulike plan. Det har kommet fram mange aspekter som fungerer bra, og noen som trolig har forbedringspotensiale. Det fagpersonene sa om pasientenes respons på dette spesielle behandlingstilbudet gir grunn til å anta at det verdsettes av de aller fleste. Det er flere kommuner i Nord-Norge som tilbyr ulike former for kreftbehandling. Kommunen vi har valgt blir derfor et eksempel på hvordan slik behandlingen kan være organisert, samt en modell for hvordan første- og andrelinjetjenesten kan samarbeide omkring pasienter med ulike typer kreftsykdom. Description: Vedlegg 2-7 er fjernet av personvernhensyn URI: http://hdl.handle.net/10037/2231 File(s) in this item: 2
redusertvedlegg.pdf (32.55Kb)thesis.pdf (89.38Kb) -
Sveistrup, Lars (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2006)[+][-]
-
Sæter, Live Marie Løberg (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2010)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Marfans syndrom (MFS) og Loeys-Dietz syndrom (LDS) er to autosomalt dominant arvelige bindevevssykdommer, som begge affiserer flere organsystemer. De har mye overlappende klinikk, inkludert omfattende hjerte/kar-sykdom, men de har også viktige særtrekk. Det er lite fokus på disse sykdommene i profesjonsstudiet medisin, til tross for at det er tilstander det er viktig å ha kunnskap om. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hva som finnes av litteratur om MFS og LDS i dag, samt å løfte denne sykdomsgruppen frem i lyset. Materiale og metode: Oppgaven er gjennomført som en litteraturstudie basert på tilgjengelig litteratur om MFS og LDS funnet ved søk i PubMed samt doktorgradsarbeidet til Svend Rand-Hendriksen ved TRS kompetansesenteret for sjeldne diagnoser. Resultater og diskusjon: MFS og LDS er to bindevevssykdommer som ubehandlet fører til betydelig redusert livslengde for de som er rammet. Det har stor betydning for prognosen at sykdommene oppdages tidlig og riktig diagnose stilles – slik at pasientene kan få korrekt behandling og oppfølging. Ved hjelp av medisiner, livsstilsendringer og aortakirurgi kan disse pasientene få økt livskvalitet og få tilført flere leveår. Det er viktig at helsepersonell har kunnskap om MFS og LDS og kan fange opp selv tidlige tegn på sykdom. URI: http://hdl.handle.net/10037/2867 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (277.7Kb) -
Prader-Willi syndrom : hva er Prader-Willi syndrom, og hvilke utfordringer er typiske for syndromet?Sæther, Pia (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2011)[+][-]
Abstract: Prader-Willi syndrom skyldes en defekt på kromosom 15, og kommer klinisk til uttrykk gjennom blant annet hypotoni, spise-, puste- og trivselsproblemer, typiske ansiktstrekk, forsinket motorisk og mental utvikling, hormonforstyrrelser og utvikling av hyperfagi. Formålet med oppgaven er å øke kunnskapsnivået om Prader-Willi syndrom, særlig rettet mot typiske utfordringer for personer med syndromet og deres omsorgspersoner. Oppgaven er gjennomført som en litteraturstudie med søk etter tilgjenglig litteratur om Prader-Willi syndrom i PubMed. Det er i tillegg benyttet litteratur fra nettsidene til Frambu, senter for sjeldne syndromer, og TAKO-senteret. Det konkluderes med at Prader-Willi syndrom er en sammensatt lidelse, som utvikles gjennom flere kliniske faser ved økende alder. De typiske utfordringene ved syndromet er knyttet til ernæring, fra manglende næringsinntak til utvikling av hyperfagi og mulighet for overvekt, vedvarende hypotoni og redusert mengde muskelvev. Et annet trekk er adferd preget av rigiditet, repetisjon, raserianfall og stort behov for forutsigbarhet. Å oppmuntre til gjennomføring og opprettholdelse av en streng diett og daglig trening, samtidig som man på håndterer den typiske adferden, vil være utfordrende både for personer med PWS og deres omsorgspersoner. Personer med PWS har i tillegg en betydelig økt risiko for blant annet utvikling av fedmerelaterte lidelser og økt dødelighet, psykiske lidelser, ortopediske lidelser, søvnvansker og ulike hormonforstyrrelser. De siste årene har det skjedd en forbedring av livene til personer med PWS gjennom tidlig diagnostisering, oppstart med diett, trening og veksthormonbehandling. Kanskje kan videre forskning gi et presist svar på hvilke genfeil som forårsaker de ulike fenotypene ved PWS, og videre bidra til at man bedre kan håndtere de klinske utfordringene som oppstår. Dersom man i tillegg kan finne den nøyaktige årsaken til utvikling av hyperfagien, gir det håp om framstilling av farmakologiske midler som kan dempe denne. Dette kan forbedre livskvaliteten, samt redusere den fedmerelaterte økte risikoen for død ved PWS. URI: http://hdl.handle.net/10037/3750 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (557.1Kb) -
Sørhøy, Margrethe Almås (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2005)[+][-]
-
Sørmo, Dag-Eirik (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2002)[+][-]
-
Sørslett, Beate (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002)[+][-]
-
Taihaugen, Marit Anita; Bergquist, Ane Øyås (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2011)[+][-]
Abstract: Bakgrunn Fødselsmetode ved seteleie har lenge vært et omdiskutert tema, i Norge anbefales vaginal fødsel til utvalgte grupper, mens i mange andre land anbefales keisersnitt. I vår oppgave ønsket vi å sammenlikne komplikasjoner hos mor og barn ved vaginal fødsel og keisersnitt. Materiale og metode Vi har tatt for oss norske og internasjonale publiserte studier, sammenholdt med noen utvalgte tall fra Norsk Medisinsk Fødselsregister (MFR). Vi har brukt PubMed, Cochrane og Tidsskriftet for å søke systematisk etter artikler som omfatter forskning på setefødsler, fødselsmetode, komplikasjoner, ytre vendingsforsøk og Apgar score. Resultater og fortolkning Tallmateriale fra MFR omfattet totalt 91674 setefødsler, hvorav det i 81629 tilfeller var registert fødselsmetode, totalt ble 42,3 % født vaginalt og 46,8 % forløst med keisersnitt, hvorav 18,5 % var elektive, 16,3 % akutte og 12 % uspesifiserte keisersnitt. Vi fant en signifikant større blødningstendens hos mor ved vaginal forløsning med tang, sammenliknet med uttrekning uten tang. Vi fant også en litt økt blødningstendens ved keisersnitt sammenliknet med vaginal forløsning med tang. Når det kommer til fødselskomplikasjoner hos barna, viser tallmaterialet en høyere forekomst av alvorlige komplikasjoner, som behov for intensiv behandling og respirasjonsproblemer, hos barna som ble forløst med akutt keisersnitt, men dette kan skyldes at tegn til fødselsasfyksi i fødselsforløpet var indikasjonen for keisersnittet. Forekomsten av mindre alvorlige komplikasjoner, som plexusskade og claviculafraktur var høyest i gruppen vaginalt forløste. Total morbiditet var lik i gruppene forløst med elektivt og akutt keisersnitt, mens vaginal forløsning med tang gav en signifikant høyere morbiditet. I tallmaterialet som omhandler Apgar score er det en betydelig mengde uregistrert informasjon, men av det tallmaterialet som foreligger framkommer det en liten, men signifikant forskjell i Apgar score etter 5 minutter, hvor de barna som fødes vaginalt har bedre score enn de barna som forløses med keisersnitt. URI: http://hdl.handle.net/10037/3734 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (409.8Kb) -
Takle, Ingrid (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Skade av analsfinkter er en velkjent komplikasjon til vaginale fødsler, og en av hovedårsakene til anal inkontinens hos kvinner. 30 – 50% av kvinner som får sfinkterruptur får langvarig sekvele i form av luftlekkasje eller løs avføring på tross av primær reperasjon, og er nok til å gi kvinnen redusert livskvalitet. Målsettingen for denne oppgaven var å finne ut om det har vært en endring i insidens av og risikofaktorer for sfinkterskader ved vaginal forløsning ved UNN fra 2003 til 2008, samt se på effekter av Nasjonal handlingsplan for reduksjon av sfinkterskader fra 2008. I tillegg er det sett på samsvar mellom registreringer og gradering i Partus og DIPS,. Andel sfinkterrupturer har gått signifikant ned fra 3,8% i 2003 til 1,5% i 2008 (p<0,01). Risikofaktorer for sfinkterruptur i denne oppgaven er vist å være førstegangsfødende, høy fødselsvekt og instrumentell forløsning, noe som støttes i internasjonale studier. Det er funnet en del feilregistreringer i Partus samt avvik mellom Partus og operasjonsbeskrivelsene. Det er behov for kvalitetssikring av registreringene i Partus, og mer forskning på området risikofaktorer og forebygging av sfinkterruptur. Det ble gjennomført et intervensjonsprogrammet med fokus på perineumstøtte ved UNN 2003 – 2009. Dette har gitt svært gode resultatet, og bør om mulig gjennomføres også på de andre norske sykehus med fødeavdeling. URI: http://hdl.handle.net/10037/3739 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (200.0Kb) -
Teigan, Are Bjarke; Molund, Marius (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-May-2004)[+][-]
-
Tesli, Martin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002)[+][-]
-
Thesen, Terje; Woje, Jostein Klungsøyr (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2008)[+][-]
Abstract: Background: Malaria is a parasitic disease which kills somewhere between 0.5 to 3.0 million people each year, 75% of these are children under the age of five. The most affected region is sub-Saharan Africa. Our aim was to study malaria in children admitted at Haydom Lutheran Hospital (HLH), which is remotely situated in the Mbulu district in northern Tanzania. The hospital covers an area with around 440 000 people and malaria is endemic in this area. Material and methods: We conducted a follow up study in a period from 27.06.06 to 17.07.06 where we registered all patients below five years of age who were admitted with fever or other possible symptoms of malaria, and all children treated with quinine. The following data were registered: age, sex, length of admission, blood slide, fever, Hb, treatment and symptoms and outcome. Results/Discussion: 191 patients were included during the 3 week study period. The median age of the patients was 8 months and median admission length was 5 days. 12 of 191 patients died (6% mortality). 72 children received a final clinical diagnosis of malaria, before considering the results of the blood slide. However, only 14 of 72 (19 %) had a positive malaria blood slide. 119 patients received different non-malaria diagnoses, but 7 (6 %) of these also had positive blood slide. There are significantly more positive blood slides in the group with the final clinical diagnosis of malaria compared to the rest of the patients (p <0.001), indicating that clinicians may recognize malaria clinically in 2/3 of all blood slide positive cases. 1/3 of the patients with positive blood slide did not receive a malaria diagnosis, still all of them received antimalaria treatment. In total 21 out of 185 patients had positive blood slide, which is lower than expected in an endemic area. However the registration was done in the dry season when the prevalence malaria in this area is fairly low. Many of the children were very young, and because of immunity due to maternal transfer of malaria antibodies they are not highly susceptible to get malaria. Despite the outcome of the lab results, the clinical state of the child was the most important criteria for starting treatment. The time from admission and start of treatment to the lab results arriving at the ward varied much and did not influence the anti malaria treatment. Since the decision was made to treat with antimalaria based on the clinical state of the child, it is correct to finish the treatment even if lab results later could not confirm the malaria diagnose. 29 patients without the malaria diagnose got antimalaria treatment. This suggests that the use of quinine was liberal at HLH. Over treatment with antimalarias can cause drug resistance and it is considered a major problem in Africa. URI: http://hdl.handle.net/10037/1415 File(s) in this item: 1
student.pdf (634.1Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no