Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det helsevitenskapelige fakultet
- 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin)
- Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
-
Lade, Anette C. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)[+][-]
-
Landsem, Gaute (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2004)[+][-]
-
Larsen, Eirik; Zahl, Kim Jonas (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2010)[+][-]
Abstract: Bakgrunn. Pilonidalsykdom er en ervervet tilstand som i hovedsak rammer unge menn. For de som er rammet, fører sykdommen til stor morbiditet og tidvis problemer med å fungere i sosiale sammenhenger og jobb. Innføringen av en ny operasjonsteknikk, Bascoms teknikk, på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2002 førte til lovende resultater, men var preget av mange ulike operatører som gjorde inngrep, og derav en del rutinesvikt. Materiale og metode. Alle pasienter, til sammen 41, operert ad modum Bascom av en bestemt kirurg i årene 2005 – 2007 på UNN, fikk tilsendt et spørreskjema. Vi fikk til sammen 32 svar; 14 spørreskjema med svar i posten og 18 svar på telefonintervju. Svarene ble sammenlignet med tall fra en lignende studie med pasientmateriale fra årene 2002 - 2004. Resultater. Gjennomsnittlig oppfølgingstid etter operasjonen var 3 år og 8 måneder. Vi fant ingen residiv, fire komplikasjoner og fire bivirkninger i vårt materiale. Alle pasienter fikk intravenøs antibiotika profylakse under operasjonen og alle fikk foreskrevet peroral antibiotika postoperativt. Alle pasienter har eksplisitt eller implisitt svart at de er friske fra sin pilonidalsykdom i dag. Fortolkning. En bør tilstrebe å samle denne operasjonstypen på færrest mulig operatører. Fjerning av stingene bør vurderes utført på kirurgisk poliklinikk, men videre studier kreves for å få dette bekreftet. URI: http://hdl.handle.net/10037/2875 File(s) in this item: 4
forespørsel.pdf (91.87Kb)samtykkeerklæring.pdf (49.62Kb)spørreskjema.pdf (53.54Kb)thesis.pdf (574.6Kb) -
Larsen, Karianne Bjarmann (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2008)[+][-]
Abstract: Til denne oppgaven har formålet vært å finne ut om det er forskjell på medikamentavgivende stenter og metallstenter i forekomsten av restenoser. Det er utført en retrospektiv registerstudie av pasienter behandlet i vanlig praksis gjort ved daglig klinisk virksomhet, hvor det er brukt data fra intervensjonskardiologisk database ved UNN fra 2005 og 2006. Dette er lister hvor pasienter med sannsynlig restenose er blitt oppført, i tillegg til pasienter som tidligere har vært til PCI (percutan coronary intervention) og som skal inn til CABG (coronary artery bypass graft). Opplysningene herfra er brukt til å samle info om den stenttypen de var blitt behandlet med ved forrige PCI, inkludert diameter og lengde. Det er ut fra disse dataene undersøkt om det er noen signifikant forskjell på de ulike stenttypene i forekomst av restenoser og videre også om det er noen forskjell på diameter og lengde på de stentene som pasientene ble gitt. Undersøkelsen er gjort på restenoser i 2005 og 2006, inkludert en samlet vurdering for begge årene. I tillegg har det vært ønskelig å se på andel restenoser hos de pasientene som fikk sin første PCI i 2005 og som i løpet av 2005 og 2006 fikk restenose. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det ikke er noen signifikant forskjell på medikamentavgivende stenter og metallstenter verken i forekomst av restenoser, lengde eller diameter. Det er heller ikke mulig å påvise noen forskjell på andel pasienter som fikk restenose i løpet av 2005 og 2006 sammenlignet med totalt antall av de ulike stenttypene som er ble gitt ved første PCI i 2005. Ut fra denne undersøkelsen er likevel ikke mulig å trekke noen konklusjon om det er forskjeller i forekomst av restenoser på medikamentavgivende stenter og metallstenter, til det er aktuelt materiale for lite. URI: http://hdl.handle.net/10037/1769 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (150.0Kb) -
Laukvik, Hilde (Master thesis; Mastergradsoppgave, Mar-2007)[+][-]
Abstract: Pasienter med akutt myelogen leukemi som oppnår komplett remisjon etter behandling har mindre enn 5 % morfologiske blaster i beinmargsprøven. De resterende leukemicellene kan representere diagnosen minimal restsykdom (MRD), og kan være utgangspunktet for oppvekst av den leukemiske cellepopulasjonen og gi klinisk tilbakefall av sykdommen. For å følge sykdomsutviklingen i MRD, brukes i dag multiparameter flow cytometri og kvantitativ PCR, hvor man leter etter kjente markører som er til stede i kreftcellene og fraværende eller i svært lave konsentrasjoner i normale celler. Wilms Tumor Gen (WT1) uttrykkes normalt kun i enkelte spesifikke vev i kroppen. Analyser har vist at det er et overuttrykk av (WT1) i perifert blod hos mange av AML pasientene. Formålet med dette prosjektet var å etablere en kjent analyse for å detektere WT1 uttrykk i perifert blod som markør hos AML-pasienter. WT1 uttrykk ble undersøkt i prøver fra perifert blod fra 13 pasienter med diagnosen AML og 6 normale blodgivere. Prøvene ble analysert ved hjelp av kvantitativ PCR (RQ-PCR). Vi detekterte ingen eller svært lave nivåer av WT1 uttrykk hos de normale blodgivere. De tidligste prøvene vi hadde tilgang til, ga positiv WT1 deteksjon for 11 av 11 pasienter med HPRT sensitivitet innefor normalområdet, og to av pasientprøvene hadde en sensitivitet på <0,001. Denne testen vil dermed være en god MRD markør for disse pasientene. For å oppnå god nok WT1 sensitivitet, må prøven tas rundt diagnosetidspunktet. På grunn av det begrensede prøvematerialet må testen evalueres videre etter at den har vært i bruk en stund. Man bør analysere flere pasientprøver, men også flere normale prøver for å kunne nærme seg på sikt å definere et mer nøyaktig normalområde. Den testen skal brukes som en markør på nye AML pasienter. Testen kan brukes alene eller i kombinasjon med andre tester. I en utprøvingsfase er det også ønskelig å sammenligne med andre markører. URI: http://hdl.handle.net/10037/1310 File(s) in this item: 1
student.pdf (801.9Kb) -
Leirbakk, Siw-Lindia (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2004)[+][-]
-
Lian, Jonas; Setså, Erling (Master thesis; Mastergradsoppgave, Oct-2007)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Siden 1996 og fram til høsten 2007 er det blitt målt konsentrasjon av hyaluronan (HA) i benmargsplasma (BM) og i plasma fra perifert blod (PB) fra til sammen 481 individer. Det dreier seg om pasienter med hematologiske lidelser, enkelte andre sykdommer og kontroller. Resultatene har vi samlet i en ekstensiv database, der vi også har registrert ulike andre relevante data på pasientene. Disse innbefatter diagnose, sykdomsstatus, levealder, behandling og ulike laboratorieparametre. Vi har i tillegg til dette analysert plasma på nye pasienter og fortløpende ajourført HA verdier og andre relevante data i databasen. Materiale og metode Det er anvendt tre ulike kit (Pharmacia, Echelon og Corgenix) for å bestemme HA verdier. Disse er kvalitetssikret for å sikre at det ikke foreligger inter-assay variasjoner. Videre har vi utformet registreringsskjemaer og valgt ut relevante pasientparametere. Et skjema for hver analyse ble fylt ut for hånd og konrtollert, før alla data ble videreført til databasen. På forhånd hadde vi satt oss grundig inn i sykdommene som pasientgruppene tilhørte. Den kunnskapen vi tilegnet oss gjorde oss bedre rustet til å utforme registreringsskjemaene for hver enkelt sykdom, samt sikre kvaliteten på de data vi innhentet fra pasientjournalene. For statisitisk analyse ble programmet SPSS anvendt. Resultater Vi innhentet data fra 481 ulike individer, og fikk totalt 773 par prøver. Ved statistisk analyse fant vi et signifikant høyere nivå av HA i BM sammenlignet med PB når hele materialet ble analysert samlet. Når vi så på sykdommene hver for seg, hadde jernmangelanemi og aplastisk anemi de høyeste nivåene HA i BM, mens HA ved akutte leukemi lå på et mye lavere nivå. En sammenligning av Performance Status P.S. W.H.O. med HA i BM viste uten unntak at det var en stigning i HA nivå som samsvarte med økt sykelighet. Kun i enkelte tilfeller fant vi korrelasjoner mellom HA, utvalgte sykdommer og hematologiske laboratorieparametere. Hb, CRP og kreatinin korrelerte med HA konsentrasjone i plasma. Diskusjon Det at HA er høyere i BM enn i PB, tyder på en aktiv prosess når det gjelder opptak og/ eller produksjon av HA i BM. I tillegg fant vi en mye høyere HA verdi i BM og PB ved jernmangelanemi sammenlignet med akutt leukemi, noe som kan bety at friske celler har en større evne til å produsere HA enn aberrante celler. Funnene ved jernmangelanemi var overraskende, så vel de høye nivåer av HA i BM som den negative korrelasjonen mellom HA i BM og hvite. Forklaringen kan være at jern har betydning for endotelfunksjonen og at resptoren for HA sannsynligvis finnes i benmargens sinusoider. Også høy konsentrasjon av HA ved aplastisk anemi er et interresant funn og tyder på at andre enn hematopoietiske celler er involverte i produksjon og opptak av HA i benmargen. Videre studier er nødvendige for å komme nærmere et svar, da vi hadde et begrenset utvalg av pasienter med jernmangelanemi og aplastisk anemi tilgjengelig. URI: http://hdl.handle.net/10037/1282 File(s) in this item: 1
student.pdf (462.0Kb) -
Lien, Marie Renée; Torstensen, Renate (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2007)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Akutt ST-elevasjons infarkt er en livstruende tilstand som krever rask behandling. Mange forskningsmiljøer har jobbet med problemstillingen trombolyse eller PCI som revaskulariseringsstrategi. Akutt PCI er under like tidsforhold å foretrekke fremfor trombolyse. Nord-Norges geografi medfører at en stor del av infarktpasientene ikke vil nå invasivt senter innen tidsvinduet for primær PCI. Vi ønsket derfor å analysere tidsforsinkelser i ulike deler av kjeden, og se på hvordan problemstillingen rundt trombolyse, PCI eller begge deler løses i Salten-området. Material/metode: Vi gjorde en retrospektiv studie hvor vi analyserte data fra hele behandlingskjeden fra start av symptomer til prehospital eller intrahospital trombolyse hos alle Salten-pasienter med ST-elevasjonsinfarkt i perioden 2005-2006. Vi innhentet data vedrørende: Demografi, EKG forandringer, tidsaspekter (tid for symptomdebut, ankomst sykehus, tid for pre- eller intrahospital trombolyse). Videre kartla vi årsak til overflytning UNN. Resultater: Kvinnene utgjorde 27 % og var i snitt 7 år eldre enn mennene. I alt 70 av til sammen 100 pasienter fikk trombolyse, hvorav 31 % fikk det prehospitalt. Median tid fra symptomstart til prehospital trombolyse var 2t og 7min, mens median tid til intrahospital trombolyse var 3t og 10min. Median tid til trombolyse etter ankomst sykehus var 30 min. De vanligste årsaker for overflytting til invasivt senter var rutinemessig PCI i forløpet av vellykket trombolyse (40 %), primær PCI (30 %) og rescue-PCI (27 %). Konklusjon: Våre funn viser at pasienter med ST elevasjons infarkt i Salten-regionen får rask reperfusjonsbehandling med trombolyse før de overføres for angiografi og PCI i Tromsø. Internasjonale retningslinjer kan vanskelig overføres til nordnorske forhold, grunnet store transportavstander og klimatiske forhold. Data fra vår undersøkelse samsvarer med tall fra liknende undersøkelser, men viser også at det enda er tid å vinne på å koordinere akuttbehandling ved ST-elevasjonsinfarkt bedre. URI: http://hdl.handle.net/10037/1300 File(s) in this item: 1
student.pdf (127.8Kb) -
Lindemann, Paul Christoffer; Rokseth, Kjell Morten (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2004)[+][-]
-
Lorentsen, Kjetil (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jan-2003)[+][-]
-
Lorntzsen, Bianca (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2006)[+][-]
-
Lotten, Siv (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2003)[+][-]
-
Ludvigsen, Elisabeth; Holte, Eirin (Master thesis; Mastergradsoppgave, Aug-2005)[+][-]
-
Ludviksen, Tine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2006)[+][-]
-
Lynghaug, Gunn-Marit (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)[+][-]
-
Lystad, Rune Aasbø (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2010)[+][-]
Abstract: Postoperative sårinfeksjoner kan være assosiert med betydelig morbiditet og mortalitet. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sjukehustenesten (NOIS) legger til rette for forskning som kan bidra til meir effektiv forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Dette er den første studien av forekomst og risikofaktorer for infeksjon etter aorto-koronar bypass (ACB) operasjon ved hjerte-, lunge-, karkirurgisk avdeling UNN Tromsø. Material og metode Alle pasienter med gjennomgått ACB-operasjon utan klaffeprotese i 2008 og 2009, er inkludert i studien. Potensielle prediktorer for infeksjon og utfall blei fortløpande registrert i henhold til mal fra NOIS for postoperative sårinfeksjoner, og ved gjennomgang av pasientjournaler. Analysene er utført i SPSS. Det er benyttet kjikvadrat-test for kategoriske variabler, t-test for kontinuerlige variabler og univariat logistisk regresjon for analyse av oddsratio. Resultater 6,7% av de ACB-opererte fekk infeksjon i sternum, 9,3% fekk infeksjon i høstested og 1,2% fekk infeksjon begge lokalisasjoner. Diabetes og overvekt disponerte for postoperativ sårinfeksjon. Lang operasjonsvarigheit disponerte for utvikling av sårinfeksjon i høstested. Andre peroperative forhold var ikkje assosiert med infeksjonsrisiko. Insidens av infeksjon er ujevnt fordelt over tid, ein får inntrykk av auka insidens i etterkant av ferie og helligdager, men det er ikkje funne signifikant forskjell. Fortolkning Overvektige og diabetikere er sårbare for infeksjon. Målretta tiltak i desse risikogruppene bør være del av infeksjonsforebyggende program ved ACB-operasjon. Pasienter med langvarig operasjon bør overvåkast nøye for tidleg diagnostikk og behandling av postoperativ sårinfeksjon. URI: http://hdl.handle.net/10037/2856 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (250.4Kb) -
Lægreid, Ingvild Jenssen; Esaiassen, Eirin (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2006)[+][-]
-
Lønneberg, Tine Stokmo; Vullum, Synnøve (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Formål: Formålet med oppgaven er å gi en oversikt over fellesfaktorer, etiologiske og symptomtiske, mellom spiseforstyrrelse og selvskading. Vi har hatt et spesielt fokus på impulsive og tvangspregete trekk. Materiale og metode: Litteraturen som danner grunnlaget for oppgaven har i hovedsak blitt funnet via ikke-systematiske litteratursøk i den medisinske databasen PubMed. Resultater: Det er funnet økt forekomst av selvskading blant spiseforstyrrede, mellom13,6 % og 68,1 %, sammenliknet med normalbefolkningen. Spiseforstyrrelser og selvskading har også vist seg å ha flere likhetstrekk, både med tanke på symptomer og etiologiske forhold, noe som kan bidra til å forklare forholdet mellom lidelsene. Vi har studert en rekke av disse likhetstrekkene, og vi har valgt å fokusere særlig på impulsive og kompulsive trekk. Diskusjon: Noe av grunnene til at selvskading ofte ses hos spiseforstyrrede kan nettopp være at de har såpass mange fellestrekk. Begge kan være tegn på underliggende problemer som kan komme til utrykk gjennom spiseforstyrrelsen og/eller selvskadingen. Begge tilstander kan ses på som en kroppsliggjøring av følelser og der de uheldige hendelsene mot egen kropp kan være et forsøk på affektiv mestring. Det virker til å være en forskjell mellom impulsive og tvangspregete trekk blant individer med spiseforstyrrelse og selvskading, men disse trekkene behøver ikke nødvendigvis å oppfattes som motsetninger. Betydningen av begrepene ”selvskading”, ”impulsivitet” og ”tvangspreg” har variert mellom de ulike studiene. Konklusjon: Det ser ut til å være vanskelig å gjøre et klart skille mellom impulsive og tvangspregete trekk og flere individer virker til å ha karaktertrekk fra begge. Da både spiseforstyrrelser og selvskading er betraktet som selvdestruktive handlinger og kan fylle samme funksjon for pasienten, kan man velge å anse spiseforstyrrelser som en form for indirekte selvskading. URI: http://hdl.handle.net/10037/3748 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (557.1Kb) -
Madsen, Henriette Otterlei; Støen, Ingrid Jenvin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2010)[+][-]
Abstract: Bakgrunn Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig i forholdet mellom pasient og lege. På medisinstudiet i Tromsø starter undervisningen i kommunikasjonsferdigheter allerede på første semester, og det er viet mye tid i løpet av studiet til å tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelse. Flere ulike typer obligatoriske undervisningselementer brukes for å tilegne seg disse ferdighetene. Vi ønsket med denne oppgaven å se nærmere på undervisningen i kommunikasjonsferdigheter og undersøkelsesferdigheter ved medisinstudiet i Tromsø på 5.års utplassering i sykehus og allmennpraksis. Vårt hovedfokus var å undersøke hvilke læringsmetoder som gir best læringsutbytte i kommunikasjon og undersøkelsesferdigheter. I tillegg har vi sett på om studentenes selvevaluerte ferdigheter og holdninger til å lære kommunikasjonsferdigheter endres i løpet av praksis. Metode og materiale Vi gjennomførte en spørreundersøkelse med et elektronisk spørreskjema før og etter 5. årsutplasseringen blant studentene som var i sitt femte studieår i 2009-2010. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 76 studenter med 55 respondenter før utplasseringen, og 56 respondenter etter utplasseringen. Resultatene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Resultater Studentene får økte ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelsesmetodikk i løpet av 5.årspraksisen. Studentene skåret sine kommunikasjonsferdigheter bedre enn sine undersøkelsesferdigheter. Allmennpraksis vurderes som mer nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. Læringselementene "å snakke med pasienter" etterfulgt av "å bli evaluert av veileder" angir studentene som mest nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. For best mulig å lære undersøkelsesferdigheter angir studentene "å bli evaluert av praksislærer" etterfulgt av "å snakke med pasienter". I løpet av praksisperioden får ikke studentene økte positive holdninger til kommunikasjon. URI: http://hdl.handle.net/10037/2860 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (329.1Kb) -
Madsen, Trond Olav S.; Kristiansen, Stian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2005)[+][-]
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no