Hva skal til for at en rådighetsinnskrenkning skal gi grunnlag for erstatning etter prinsippet i Grunnlovens § 105?

Abstract

Sammendrag.

Oppgaven omhandler erstatningsspørmålet ved rådighetsinnskrenkninger i de ulovfestede tilfellene. En rådighetsinnskrenkning vil si at myndighetene regulerer fast eiendom slik at eier mister bruksretter. Utgangspunktet er at eier ikke får erstatning for dette. Dette ut fra hensynet til myndighetenes behov for å kunne regulere fast eiendom for å ivareta allmennhetens behov og naturverninteresser. Reguleringsbehovet går på bekostning av grunneiernes behov for å få erstattet det økonomiske tap.

De to høyesterettsdommene Rt. 1918 s. 403 og Rt. 1970 s. 67 er prejudikater som befester den restiktive linje som Høyesterett i ettertid har fulgt opp. Ut fra disse dommene og senere rettspraksis er det sikker rett at den store hovedregel er erstatningsfrihet for myndighetene og at erstatning kun tilkjennes i de særlige tyngende tilfellene. Det er slike tilfeller det er mest naturlig å likestille med en ekspropriasjon slik at en analogi fra Grunnlovens § 105 best kan forsvares.

At oppgaven omhandler rådighetsinnskrenkninger vil si at avståelsestilfellene, hvor det skjer en overføring av eiendomsretten til staten, faller utenfor. Dette kalles ekspropriasjon som omfattes av ordlyden i Grunnloven § 105 og alltid gir grunnlag for erstatning. Oppgaven avgrenses videre til de ulovfestede tilfeller. Her skal erstatningsspørsmålet avgjøres ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger. Det vil si at spørsmålet skal løses etter retningslinjer fastsatt av rettspraksis ut i fra de prinsipper som ledes ut av Grunnlovens § 105.

I tillegg til de tema jeg har nevnt ovenfor viser oppgaven de momenter Høyesterett har lagt vekt på i erstatningsspørsmålet og enkelte momenters som har blitt trukket frem i juridisk teori, men som ikke har blitt vektlagt av Høyesterett. Oppgavens siste del er en kort fremstilling av EMK p 1-1 som beskytter eiendomsretten. Da bestemmelsen er inkorporert gjelder den som norsk rett, men behandles kort fordi den faller utenfor oppgavens ordlyd som gjelder erstatningsspørsmålet etter ”alminnelige rettsgrunnsetninger”.