Minnet om ein soldat

Abstract

I denne artikkelen vil eg med utgangspunkt i ei feministisk filmanalyse av The Dawns Here Are Quiet… (Rostotskij 1972) og Leningrad (Buravskij 2009) drøfte den kvinnelege soldatrolla i sovjetisk og post-sovjetisk film. Etter ein kort introduksjon av filmane fylgjer ei drøfting om minnekulturen desse er ein del av. Resten av artikkelen vil krinse kring utvalde sentrale tema frå filmane om moralsk ansvar, motivasjon, sjølvrealisering og kjønnsidentitet, og ei utgreiing om kva type krigsfilm den kvinnelege soldaten målber. Denne handsaminga vil både gje innblikk i ulike bilete av kvinner i andre verdskrigen, men òg tema som minnekultur, kjønnsroller, og brot og kontinuitet i samfunnsideal og -verdiar. Målet med denne artikkelen er å syne korleis filmane The Dawns… og Leningrad speglar verdiar i si samtid, men òg framstiller ein soldatidentitet som ikkje er i konflikt med ein identitet som kvinne. Ei slik framstilling er derimot i konflikt med korleis mellom anna nobelprisvinnar i litteratur 2015, Svetlana Aleksijevitsj, skildrar dei kvinnelege veteranane.

In this article I explore how the female soldier is presented in the Soviet film The Dawns Here Are Quiet… (Rostotsky 1972) and the Russian film Attack on Leningrad (Buravsky 2009), by using a feminist film analysis with emphasis on gender roles and memory culture. Women in Russian culture are often perceived as passive and static. I will argue that, based on my analysis of these two films, this image of women in Russian culture needs to be refined. In contradiction to Nobel laureate Svetlana Alexievich, among others, these films present a soldierly identity that is not in conflict with an identity as a woman. The effects of having female soldiers in lead roles when it comes to memory culture is also discussed, as the female soldiers seem to open up the opportunity for a different narrative about World War II, while at the same time representing contemporary values and gender roles.