Parasitter hos oppdrettstorsk i Nord-Norge

Abstract

I dette studiet ble forekomsten av parasitter hos oppdrettstorsk fra lokaliteter med ulike miljøforhold sammenlignet. Totalt 80 torsk ble undersøkt fordelt på tre lokaliteter i henholdsvis Storfjorden, Balsfjorden og Ørnfjorden i Troms fylke i Nord-Norge i perioden juli/august 2004. På grunn av varierende abiotiske og biotiske forhold ble det forventet å finne ulike forekomster av parasitter hos oppdrettstorsken mellom lokalitetene. Videre var det forventet å finne forholdsvis høy forekomst av direkte transmitterte parasitter som følge av de høye tettheter av torsk som holdes i en oppdrettsituasjon. Til slutt var det forventet lave infeksjoner av parasitter som overføres via naturlige byttedyr som følge av at torsk i oppdrett hovedsakelig spiser kunstig tørrfôr.

I det totale materialet ble det funnet tretten parasittarter, hvor av sju har en direkte- og seks en indirekte livssyklus. Da de direkte transmitterte artene jevnt over hadde både høyest prevalens og intensiteter svarte resultatene til forventningene om at parasitter med direkte livssyklus dominerer parasittbildet hos oppdrettstorsk. Som forventet var det klare forskjeller i parasittsamfunnene hos oppdrettstorsken mellom lokalitetene. Den laveste diversiteten ble funnet i parasittsamfunnene hos torsken i Storfjorden og Balsfjorden, hvor henholdsvis 70 % og 65 % av torsken var infisert med kun en eller to arter. Til sammenligning var 75 % av torsken i Ørnfjorden infisert med mellom fire og sju parasittarter. Det var kun i Balsfjorden at det forekom torsk uten parasittinfeksjoner. Videre var overlappet mellom de respektive parasittsamfunnene generelt lav noe som skyldes at ulike parasittarter dominerte på ulike lokaliteter. Den høyeste likheten var imidlertid mellom Storfjorden og Ørnfjorden noe som skyldes at parasittarten som dominerte i Storfjorden, ikten Cryptocotyle lingua, også hadde høye forekomster i Ørnfjorden. Oppdrettstorsken på alle lokalitetene hadde en viss forekomst av næringstransmitterte parasitter. Dette viser at også merdgående torsk i noen grad beiter på naturlige byttedyr, men infeksjonene var likevel ubetydelige og langt mindre enn det som er dokumentert hos villtorsk i våre farvann.

Torsken i de tre undersøkte oppdrettsanleggene hadde generelt såpass lave parasittinfeksjoner at de ikke så ut til å skape noen problemer verken for torskens helse eller oppdretter. Likevel har lokalisering av anlegg betydning for infeksjonsbildet hos oppdrettstorsken som i stor grad influeres av miljøforholdene ved lokalitetene.