Kommunikasjon i traumeteam. En videoanalyse av traumeteam-simuleringer

Abstract

Formålet med oppgaven: Når noe skal kommuniseres møter man ofte på utfordringer mht. potensielle misforståelser av budskapet, men som regel kan slike misforståelser rettes opp uten særlig store konsekvenser. I helsevesenet er det derimot ekstra viktig med tydelig kommunikasjon, ettersom man har ansvaret for andre personers liv og helse. Følgene av misforståelser og tvetydighet her kan lettere medføre store konsekvenser. I tverrfaglige team som jobber med alvorlig syke eller kritisk skadde pasienter er dette derfor et viktig område å ha fokus på. Basert på dette og en felles interesse for akuttmedisin, ønsket vi å se på hvordan det kommuniseres i traumeteam ved ulike sykehus. Metode: Oppgaven bygger på en litteraturstudie av 39 vitenskapelige artikler, samt intervju og videoanalyse. Artiklene ble gjennomgått for å finne relevant informasjon om temaet. Et kategoriseringsverktøy ble benyttet for analyse av totalt ti videosimuleringer fra to ulike sykehus. Det ble også gjort intervju med to sentrale personer i det akuttmedisinske miljøet. Resultat: Funn fra vårt arbeid tyder på at kommunikasjonen i traumeteamsimuleringer kan være for ustrukturert, og studien viser at bruken av strukturerte kommunikasjonsstrategier som Call Out og Closed Loop Communication i stor grad henger sammen med tidligere erfaring og gjennomførte kurs. Arbeidet avdekket også at kommunikasjon under teamsimuleringer er avhengig av hvilket fokus og organisering sykehusene har på treningen. Debriefingens organisering synes å ha betydning for teammedlemmers utbytte av simuleringene. Konklusjon: Organiseringen av teamsimuleringene har et forbedringspotensiale. Bevisstheten rundt kommunikasjon og konsekvensene av at denne svikter må bli bedre. Man må trene mer strukturert og bør ha eksplisitte mål for simuleringene. Det bør trenes så reelt som mulig, og teamleder og undersøkende kirurg bør være separate roller. Teamleder bør ha også ha dokumenteringsansvaret.