Beregning av produksjon og tap i reindriften

Abstract

En økning i rovdyrbestandene i reinbeiteområdene regnes av næringen som den viktigste enkeltfaktoren som forårsaker lav kalvetilgang, store tap av dyr og derigjennom lav produksjon i tamreinflokkene i Norge. Endringer i reintall og klimatiske forhold er imidlertid også viktige faktorer som påvirker reproduksjon og overlevelse hos rein. Gitt at predasjon har stor innvirkning på reinens demografi (kalveproduksjon og overlevelse) og bestandsdynamikk bør det kunne påvises at rovdyr holder reintallet under bæreevnen gitt av mattilgangen, og at predasjon er den viktigste faktoren som påvirker kalvetilgang, dødsratene og vekstratene i reinbestandene. I forhold til mortalitet forårsaket av rovdyr er det også sentralt at den må komme i tillegg (er additiv) til mortalitet som en følge av andre forhold som for eksempel sult. Tap til rovdyr som kompenseres for gjennom en reduksjon i tap til for eksempel sult forventes ikke å påvirke kalvetilgangen eller vekstraten i reinbestandene. I denne rapporten presenterer vi hovedfunnene fra prosjektet «Beregning av produksjon i reindriften». Målsetningen har vært å undersøke i hvilken grad kalvetilgang, tap av rein, og endringer i reinbestandenes vekstrater kan beregnes på bakgrunn av kjente forekomster av gaupe og jerv, samt tetthetsavhengig og tetthetsuavhengig ressursbegrensning. Et særlig fokus har vært rettet mot å forstå hvorvidt store rovdyrbestander eller ressursbegrensning forårsaker lav kalvetilgang og store tap i kystområdene (fra Troms til Nord-Trøndelag). I likhet med våre tidligere studier, har vi hatt en bred tilnærming til problemkomplekset. Vi har hentet informasjon om reproduktiv suksess (kalv per simle ved merking), tap av rein, reintall og slaktevekter fra offentlige statistikker over reindriften for perioden 1999-2012. Informasjon om antall ynglende gauper og jerv har vi fått fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr. Informasjon om klimatiske forhold har vi hentet fra NASAs jordobservasjonsprogram. Siden 2008 har vi samlet inn data fra individmerkede rein i et utvalg av reinflokker spredt fra Røros i sør til Porsanger i nord. Disse flokkene har gitt oss uavhengig informasjon om drektighet, reproduktiv suksess, tap av rein og vektutvikling. Resultatene som presenteres i denne rapporten gir ikke støtte til påstanden om at gaupe og jerv er den viktigste årsaken til lav kalvetilgang og høye tap i norsk reindrift. Analyser utført på nasjonal skala viser at andelen kalv som observeres per simle ved merking i liten grad kan forklares av størrelsen på ynglebestandene av gaupe og jerv. Derimot er det en nøye sammenheng mellom slaktevektene foregående høst, klimatiske forhold om våren og andelen kalv som registreres per simle den påfølgende sommeren og høsten. Rapportert tap av både kalv og voksne øker med økende ynglebestander av gaupe og jerv. Negativ tetthetsavhengighet og ugunstige klimatiske forhold var imidlertid langt viktigere faktorer for å forklare tap av både kalv og voksne dyr enn rovdyr. Reintallsutviklingen var i motsetning til rapporterte tap ikke relatert til størrelsen på ynglebestandene av gaupe og jerv. Negativ tetthetsavhengighet og ugunstige klimatiske forhold var derimot viktig for reintallutviklingen. Dette peker mot at tapet til gaupe og jerv primært er kompensatorisk til annen mortalitet. Den marginale effekten av rovdyr på produksjon og tap understøttes av individbaserte studier i Nord-Trøndelag. Til tross for en intensiv utskyting av gaupe i regionen og påfølgende reduksjon i ynglebestanden, har andelen simler som ble observert med kalv gått ned fra ca. 90% i 2008 til 50% i 2012. Studier av predasjon på kalv gjennom vinteren antyder et tap på ca. 15% og intensiv utskyting av gaupe ser ikke ut til å redusere det totale vintertapet. Tapet som en følge av ørn økte når gaupetapet gikk ned.