Show simple item record

dc.contributor.advisorHennig, Anders
dc.contributor.authorIsaksen, Erlend Andreas
dc.contributor.authorGrønvold, Ebbe
dc.date.accessioned2017-09-22T12:03:21Z
dc.date.available2017-09-22T12:03:21Z
dc.date.issued2017-09-12
dc.description.abstractFormål: Gjøre rede for om det gjennomføres unødvendige røntgenundersøkelser og konsultasjoner ved oppfølging av de mest stabile distale radiusfrakturene. Hvis dette er tilfellet, kan UNN spare tid og ressurser uten økt risiko for pasientene. Design: Retrospektiv pasientserie. Materiale og metode: Dataene involverer alle konsultasjoner med diagnosekode S52.5 og S52.6 i årene 2010-2014. Studiepopulasjonen inkluderer barn 0-12år. Vi ekskluderte alle pasienter eldre enn 12år ved diagnosetidspunktet og alle diagnosekoder som er feilstilt i henhold til definisjonen av en distal radiusfraktur hos barn. Videre ble alle med greenstick-, komplett- og epifysiolysefraktur ekskludert. Deretter ble kun de med minst to røntgenkontroller i journalen, som ikke gjennomgikk reponering underveis, inkludert i studien. GP-S-vinkler ble målt i frontal- og lateralprojeksjon hos resterende 118 pasienter. Resultater: Vinkler målt i frontal- og lateralprojeksjon viste en gjennomsnittlig endring på henholdsvis 1,4° og 6,2° i forhold til normalstilling på 90° (p<0,001). Undersøkelse av stabilitet underveis viste at differansen målt i frontalprojeksjon var -0,36° (p=0,29) ved første kontroll og -0,16° (p=0,64) ved andre kontroll, sammenlignet med vinkelmål fra skadetidspunktet. Målinger gjort ved lateralprojeksjon viste gjennomsnittlig endring på 0,74° (p=0,36) ved første kontroll og 2,2° ved siste kontroll (p=0,005). Når det tillates en vinkeldifferanse på 25° fra normalstilling, havner ingen pasienter utenfor akseptabel verdi. Konklusjon: Torusfrakturer viser liten tendens til umiddelbar feilstilling, og stabiliteten i tilhelingsfasen er god. Det observeres kun én signifikant differanse, målt i lateralprojeksjon ved siste røntgenkontroll. Gjennomsnittlig endring er likevel kun 2,2° (p=0,005), og har ingen betydning for senere funksjon. Vår studie viste at oppfølgingsrøntgen har liten betydning for tilheling av torusfrakturer og funksjonen i etterkant. En fremtidig rutine med ett diagnostisk røntgensett, immobilisering med gips eller skinne i tre uker som kan fjernes hjemme, og ingen oppfølgingsrøntgen vil derfor være å foretrekke.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11499
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Ortopedisk kirurgi: 784en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Orthopedic surgery: 784en_US
dc.titleRøntgenologisk oppfølging av torusfraktur i distale radius hos barn under 12 åren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record