Tresatt impediment og livsløpstrær av osp på hogstflater. Effektive tiltak for artsmangfoldet i norsk skog?
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/11514Date
2005-07Type
Research reportForskningsrapport
Abstract
Skogbruket legger ned betydelige ressurser i form av arbeid og kapital for å ta hensyn til biologisk
mangfold. Det er av stor betydning for skogbrukets økonomi og konkurranseevne at disse
ressursene benyttes slik at man får best mulig bevaring av biologisk mangfold per krone.
Rapporten omhandler to ulike delprosjekter som har vært gjennomført i forbindelse med
Forskningsrådets prosjekt ”Kostnadseffektivitet ved biologisk mangfold-hensyn i skogbruket:
Betydning av tresatt impediment og livsløpstrær”. Prosjektets hensikt har vært å bidra til å øke
kostnadseffektiviteten for tiltak som skal ivareta biologisk mangfold i næringsmessig forvaltede
skoger, gjennom å studere betydningen av tresatt impediment og livsløpstrær på hogstflater for
biomangfold generelt og vedlevende biller spesielt.
Studiet av tresatt impediment i Halden og Larvik viser at selv om det meste av impedimentet er
hogstpåvirket, har likevel impediment noen steder en betydelig tetthet av flere miljøelementer,
og også et vesentlig innslag av visse signalarter/rødlistede arter av lav, sopp og insekter. Andre
steder har impedimentet svært liten tetthet av miljøelementer. De to studieområdene har ulik
topografi, fremkommelighet og skogbrukshistorie, og dette reflekteres i store forskjeller mellom
områdene i hogstpåvirkning og miljøelementer.
Dagens registreringer av biomangfold i skog (MiS-registreringer) har fokuset på produktiv skog,
og i mange kommuner er MiS-registrering ikke foretatt på impediment-arealene. Resultatene
fra studiet peker på behov for nøyere kartlegging av impediment-arealer enn hva som gjøres i
dag – kanskje spesielt i regioner med stort potensial for varmekrevende insekter. Siden dette
er arealer der man uansett ikke planlegger avvirkning, kan det ut fra resultatene i prosjektet
svare seg å skaffe bedre oversikt over verdiene i disse områdene. Resultatene viser at visse
rødlistede arter kan ha gode betingelser på impedimentet i slike områder. Dersom kartlegging
av impediment-arealer kan bidra til å redusere behovet for verneareal på produktiv skogsmark,
vil dette ha en betydelig nytteverdi for skogbruket.
Studiet av livsløpstrær av osp var utformet slik at vi sammenlignet billemangfoldet i osp i to ulike
landskap (i Østmarka og Nordmarka) med ulik tetthet av levende og død osp, og i to ulike
typer bestand (gammelskog og flate). Det var flere vedlevende biller og flere rødlistede biller i
Østmarka som hadde høyest tetthet av død osp. Her fant vi også flere biller i de høyeste
truethetskategoriene, mens slike var fraværende i Nordmarka med minst død ved. Dette viser
viktigheten av å beholde mye død ved på landskapsskala, slik at vi unngår gradvis utarming av
den vedlevende faunaen i området. Dersom en slik utvikling går for langt, vil skogbrukets hensyn
komme for sent for mange av de mest truede artene.
Det synes klart at livsløpstrærne tiltrekker seg rødlistede biller, siden feller montert på osp
fanget flere rødlistede biller enn feller som hang fritt i samme bestand. Ved å øke substratvariasjonen,
styrker livsløpstrærne utviklingsmulighetene for visse rødlistede, vedlevende arter.
Videre fant vi at osp på hogstflater fanger både flere biller og flere rødlistede biller enn osp i
gammelskog, men at disse to elementene ser ut til å utfylle hverandre. Skogbruket bør derfor
sørge for å legge til rette for utviklingen av biologisk gamle ospetrær både i hogstklasse 5 og
som fristilte livsløpstrær på flatene.
Bærekraftig skogforvaltning, biodiversitetshensyn, kostnadseffektivitet, tresatt impediment, livsløpstrær, osp, kunstige
høystubber, død ved, vedlevende biller, rødlistede arter, Sustainable forest management, biodiversity, cost efficiency,
impediment, retention trees, aspen (Populus tremula), artificial
high stumps, dead wood, CWD, saproxylic beetles, Coleoptera,
redlisted species