Show simple item record

dc.contributor.advisorHalvorsen, Dag Seeger
dc.contributor.advisorEngstad, Torgeir Amadeus
dc.contributor.advisorSimonsen, Gunnar Skov
dc.contributor.authorSolberg, Tor Ola
dc.date.accessioned2017-09-27T13:01:31Z
dc.date.available2017-09-27T13:01:31Z
dc.date.issued2017-09-10
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Formålet med oppgaven er å kartlegge diagnostikk og behandling av UVI i det akutte forløpet ved Slagenheten UNN Tromsø, og evaluere om de nasjonale retningslinjer for antibiotika følges, og om behandlingen blir dokumentert i journalen. Metode: I form av en kvalitetsstudie tar denne oppgaven for seg klinisk praksis ved Slagenheten UNN Tromsø med fokus på prøvetaking, diagnostikk og behandling av UVI i perioden 01.01 – 01.06.16. Kartleggingen ble gjort ved hjelp av et registrerings-skjema og ved journal gjennomgang. Relevante variabler knyttet til hjerneslag og UVI ble registrert. Resultater: Av 150 pasienter innlagt ble 131 pasienter med hjerneslag inkludert i studien. 112/131 (85.5%) fikk utført blærescanning, resturin > 250 ml ble funnet hos 17/131 (13.0%) og 22/131 (18.3%) fikk anlagt transurethralt kateter. 122/131 (93.0%) av pasientene fikk urinen undersøkt med urinstix ved innleggelse. Kliniske og laboratorieparametere som vektlegges ved oppstart av antibiotika for UVI er positiv urinstix (nitritt og leukocytt positiv), dysuri, feber, resturin, forvirring, nedsatt allmenntilstand og forhøyet CRP. Den sterkeste assosiasjonen for behandling er allikevel en klinisk mistanke. 17/131 (13.0%) av pasientene fikk antibiotika for UVI de første 48 timer etter innleggelse. Nasjonale retningslinjer for bruk av antibiotika ble fulgt ved 10/17 (58.8%) av forskrivningen. Urindyrkning ble utført hos 24/131 (18.3%) pasienter, og 2/24 (8.3%) prøver ble avvist, 3/24 (12.5%) ga ingen oppvekst, 9/24 (37.5%) ga blandingsflora og 10/24 (41.7%) ga renkultur som resultat. Diagnostisert UVI og behandling ble dokumentert i journalen i 88% av tilfellene, men ingen UVI ble registrert eller kodet som bidiagnose ved epikriseskriving. Konklusjon: Slagenheten gjør et gjennomgående godt og grundig arbeid når det gjelder kartlegging, diagnostikk og behandling av UVI hos hjerneslagpasientene. Likevel er det rom for forbedringer spesielt når det gjelder prøvetaking av urin til bakteriologisk dyrkning. Videre bør en i større grad følge nasjonale retningslinjer for antibiotika bruk og forbedre dokumentasjon og koding av UVI som bidiagnose til hjerneslaget i epikrisen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11563
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Infeksjonsmedisin: 776en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Communicable diseases: 776en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nevrologi: 752en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Neurology: 752en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Geriatri: 778en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Geriatrics: 778en_US
dc.titleDiagnostikk av urinveisinfeksjon hos hjerneslagpasienter. En kvalitetssikringsstudie ved Slagenheten UNN Tromsøen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record