Diagnostikk av urinveisinfeksjon hos hjerneslagpasienter. En kvalitetssikringsstudie ved Slagenheten UNN Tromsø

Abstract

Bakgrunn og formål: Formålet med oppgaven er å kartlegge diagnostikk og behandling av UVI i det akutte forløpet ved Slagenheten UNN Tromsø, og evaluere om de nasjonale retningslinjer for antibiotika følges, og om behandlingen blir dokumentert i journalen. Metode: I form av en kvalitetsstudie tar denne oppgaven for seg klinisk praksis ved Slagenheten UNN Tromsø med fokus på prøvetaking, diagnostikk og behandling av UVI i perioden 01.01 – 01.06.16. Kartleggingen ble gjort ved hjelp av et registrerings-skjema og ved journal gjennomgang. Relevante variabler knyttet til hjerneslag og UVI ble registrert. Resultater: Av 150 pasienter innlagt ble 131 pasienter med hjerneslag inkludert i studien. 112/131 (85.5%) fikk utført blærescanning, resturin > 250 ml ble funnet hos 17/131 (13.0%) og 22/131 (18.3%) fikk anlagt transurethralt kateter. 122/131 (93.0%) av pasientene fikk urinen undersøkt med urinstix ved innleggelse. Kliniske og laboratorieparametere som vektlegges ved oppstart av antibiotika for UVI er positiv urinstix (nitritt og leukocytt positiv), dysuri, feber, resturin, forvirring, nedsatt allmenntilstand og forhøyet CRP. Den sterkeste assosiasjonen for behandling er allikevel en klinisk mistanke. 17/131 (13.0%) av pasientene fikk antibiotika for UVI de første 48 timer etter innleggelse. Nasjonale retningslinjer for bruk av antibiotika ble fulgt ved 10/17 (58.8%) av forskrivningen. Urindyrkning ble utført hos 24/131 (18.3%) pasienter, og 2/24 (8.3%) prøver ble avvist, 3/24 (12.5%) ga ingen oppvekst, 9/24 (37.5%) ga blandingsflora og 10/24 (41.7%) ga renkultur som resultat. Diagnostisert UVI og behandling ble dokumentert i journalen i 88% av tilfellene, men ingen UVI ble registrert eller kodet som bidiagnose ved epikriseskriving. Konklusjon: Slagenheten gjør et gjennomgående godt og grundig arbeid når det gjelder kartlegging, diagnostikk og behandling av UVI hos hjerneslagpasientene. Likevel er det rom for forbedringer spesielt når det gjelder prøvetaking av urin til bakteriologisk dyrkning. Videre bør en i større grad følge nasjonale retningslinjer for antibiotika bruk og forbedre dokumentasjon og koding av UVI som bidiagnose til hjerneslaget i epikrisen.