Forholdet mellom allmenn lingvistisk forskning og forskning på individuelle språk
Forfatter
Lohndal, TerjeSammendrag
En tradisjonell motsetning innenfor vitenskapen er den mellom teoretikeren og
empirikeren. En teoretiker er primært interessert i teorier og hvordan disse er
sammensatt. Empiri er bare interessant i den grad den kan kaste lys over teorien, det
viktigste målet er å finne ut hvordan teorien er skrudd sammen. For empirikeren er
bildet det motsatte: Hun er interessert i mest mulig kunnskap om data og kan aldri få
nok data. Målet er å kartlegge flest mulig datapunkter, og da kommer analysen og
teorien i andre rekke.
Selv om mange vil si at denne dikotomien jeg nettopp har tegnet opp, hører
fortiden til, er det likevel en motsetning som finnes i ulike former også innenfor
språkvitenskapen. I dette kapitlet skal vi se nærmere på forholdet mellom allmenn
lingvistisk forskning og hvordan det (eventuelt) skiller seg fra forskning som
konsentrerer seg eksklusivt om individuelle eller enkelte språk. Historisk sett har det
vært mulig å si at allmenn lingvistisk forskning er utpreget teoretisk, mens forskning
på det enkelte språk har vært utpreget empirisk. Dagens forskning overskrider i stor
grad en slik motsetning og prøver å integrere teoretiske innsikter i forskningen på
individuelle språk og vice versa.