Show simple item record

dc.contributor.advisorOlsen, Ragnar L.
dc.contributor.advisorSeternes, Tore
dc.contributor.authorSkagøy, Andreas
dc.date.accessioned2018-01-04T06:07:13Z
dc.date.accessioned2018-01-11T07:49:59Z
dc.date.available2018-01-11T07:49:59Z
dc.date.issued2016-11-08
dc.description.abstractFem grupper presmolt Atlantisk laks (Salmo salar L.) ble gitt ulike dietter basert på fôr tilsatt enten EPA/DHA konsentrat (K), ansjosolje (AO) eller rapsolje (RO). Fôringsforsøket varte i 84 dager, hvor tre diettgrupper inngikk i et crossover forsøk. Gruppe 1 fikk en diett tilsatt K i 42 dager og deretter en diett tilsatt RO til dag 84, gruppe 2 fikk en diett tilsatt AO i 42 dager og deretter en diett tilsatt RO til dag 84 mens gruppe 3 fikk en diett tilsatt RO i 42 dager og deretter en diett tilsatt K til dag 84. I tillegg var to kontrollgrupper inkludert. Den ene fikk et fôr tilsatt K, mens den andre fikk et fôr tilsatt RO, gjennom hele fôringsforsøket Formålet med oppgaven var å studere hvordan fettsyresammensetningene i de ulike fôrtypene påvirket fiskens vekst og fettsyresammensetning i muskel, blodplasma og røde blodlegemer (RBC). I tillegg skulle det undersøkes om fettsyresammensetning i fôret påvirket utviklingen av saponinindusert enteritt (stressrespons) hos fisken. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller i vekt- eller lengdeøkning mellom diettgruppene med unntak av ved dag 21. Undersøkelsene viste at fettsyresammensetningen i muskel og plasma, men ikke i røde blodceller ble påvirket av fettsyresammensetningen i fôret. Nivået av EPA og DHA i muskel forandret seg i fôringsforsøkene, og reflekterte fettsyresammensetningen i fôret. Resultatene indikerte at DHA var mer konservert enn EPA i plasma og RBC, og antydet et metningsnivå for DHA og minimumsnivåer for DHA og EPA i de to blodfraksjonene. Det ble ikke observert tydelig enteritt hos noen av fiskene i de tre stressforsøkene, selv ikke med høyeste dose saponin. Årsaken til dette kan være kvaliteten på saponinet eller måten det ble tilført fôret. Fisk fra kontrollgruppe RO viste antydninger til mer redusert enterocytt vakuolisering sammenlignet med fisk fra kontrollgruppe K, under stresstest ved dag 84 i fôringsforsøket. Dersom dette er reelt, kan det tyde på at laks fôret eksklusivt med fôr tilsatt RO er mer sensitiv for saponininduserte skader i tarm. Dette må imidlertid undersøkes nærmere. Fisken hadde dårlig appetitt de første tre ukene, noe som antas å ha påvirket både vekst og fettsyresammensetning i fisken. Dette skyldes trolig at størrelsen på forsøksfiskene var for liten til å øke fra 2mm til 3mm fôrpellets. Det viste seg vanskelig å tappe blod i tilstrekkelig volum fra individene ved de tidligste prøveuttakene, noe som gjorde det vanskelig å utføre flere analyserunder fra samme prøveuttak. Videre fungerte ikke analysemetoden for direktemetylering av plasma og RBC tilfredsstillende, da den gav høye standardavvik og til dels mye bakgrunnsstøy.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11956
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subject.courseIDBIO-3955
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923en_US
dc.titleEffekt av diett med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer på fettsyresammensetningen i plasma, røde blodlegemer og muskel, samt stressrespons, hos Atlantisk laks (Salmo salar L.)en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record