En kvalitativ studie om intensivsykepleieres erfaringer med samarbeid med andre fagutøvere. Samarbeidets utfordringer og muligheter

Abstract

Sammendrag Denne masterstudien handler om samarbeid mellom intensivsykepleiere og andre fagutøvere. Formålet med studien er å bedre praksis ved intensivavdelinger gjennom økt kunnskap om hvilke elementer som har betydning for at samarbeid skal fungere godt. Studien utforsker også mulighetene for kunnskapsutvikling gjennom samarbeid mellom ulike fagutøver. Tidligere forskning viser at god kvalitet på samarbeid gir bedre pasientomsorg, og det vises til samarbeidets avgjørende betydning på intensivavdelinger. Studier viser derimot at samarbeid mellom ulike fagutøvere er utfordrende og til at samarbeid ikke fungerer godt nok i praksis. Metoden for innhenting av data er kvalitative individuelle intervjuer av tre intensivsykepleiere. Innholdsanalysen er utført med inspirasjon av Aksel Tjoras stegvise-deduktiv induktiv metode (SDI) og de empiriske funn diskuteres i lys av min tolkning av kontakt-teori og samarbeidets relasjonelle ferdigheter. Resultater viser at viktige elementer for et godt samarbeid er et trygt miljø med tillit, respekt, god kommunikasjon og anerkjennelse av hverandre. Samarbeidet bedres når intensivsykepleierne kjenner den andre. Det er viktig med en følelse av fellesskap og at alle drar i samme retning. Å skape et felles språk viser seg å ha betydning for å skape en felles forståelse. Studien viser at sykepleiere utvikler sin kunnskap gjennom samarbeid med andre fagutøvere. For å bedre samarbeidet i praksis er det viktig å øke forståelsen for betydningen av et trygt miljø og at ulike fagutøvere er representert når pasientbehandling skal vurderes. Søkeord: sykepleie, intensivsykepleie, intensivavdeling, tverrfaglig, flerfaglig, samarbeid, kunnskap, mobilisering.