• Anne Conway og revitaliseringen av naturen: Conways miljøetikk som et alternativ til Aristoteles og Spinoza 

      Nilsen, Fredrik; Antonsen, Trine (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2022-06-29)
      I den økofeministiske klassikeren The Death of Nature: Women, Ecology and the Scientific Revolution (1980) fremhever Carolyn Merchant måten Anne Conway (1631–1679) kritiserer det dominerende mekanistiske natursynet ved å hevde at alt i naturen er fylt med liv. For i Conways verk Principles of the most Ancient and Modern Philosophy (1690) finner vi et natursyn hvor «den anorganiske naturen», slik ...
    • Elisabeth av Böhmen og sinn-kropp-problemet 

      Nilsen, Fredrik (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2018-09-07)
      <i>Norwegian abstract</i>: I artikkelen argumenterer jeg for at Elisabeth av Böhmen, gjennom hennes kritikk av den kartesianske dualismen mellom sjel og legeme, motiverer Descartes til å videreutvikle og presisere sin teori om samvirket mellom de to substansene, en prosess som kulminerer i den velkjente teori om konglekjertelen (glandula pinealis). I Meditasjoner fra 1641, som utgjør utgangspunktet ...
    • Filosofihistorisk Likestilling 

      Nilsen, Fredrik (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2022-09-19)
      Alle som har beskjeftiget seg med det lange 1800-tallets filosofi- og kulturhistorie, vet at dette århundret mer enn noe annet domineres av tyskspråklig litteratur. Det er unektelig Schwung over navn som Kant, Fichte, Schlegel-brødrene, Schelling, Goethe, Schiller, Herder, Schleiermacher, Hegel, Marx, Engels, Schopenhauer, Dilthey, Nietzsche, Rilke og Freud. Normalt blir disse mannlige tenkerne, i ...
    • Forord / Vorwort En arktisk oppdagelsesreise / Eine arktische Entdeckungsreise 

      Nilsen, Fredrik; Theodorsen, Cathrine; Klein, Andreas (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2022-12-16)
    • Heteronomi som forutsetning for autonomi 

      Nilsen, Fredrik (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2021-06-15)
      In his major works in ethics, Immanuel Kant (1724—1804) does not pay much attention to the question how humans become moral. The main tasks for Kant in these works are to establish the moral law and discuss its application. However, in his minor works in ethics and pedagogy he draws our attention to the question mentioned and claims that humans first become moral when they get 16 years old. Before ...
    • Hvorfor undervise kanoniserte mannlige filosofers kjønnsperspektiver? Om universalitet og kjønnsnøytralitet i Aristoteles’, Kants og Mills etiske teorier 

      Nilsen, Fredrik (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2022-05-30)
      I artikkelen diskuterer jeg hvorfor vi bør undervise kanoniserte mannlige filosofers kjønnsperspektiver til examen philosophicum. Dette er ofte et neglisjert tema i lærebøker i filosofiens historie. Etter mitt syn finnes det i det minste tre grunner for inkludering av kjønnsperspektivene: For det første, har de kanoniserte mannlige filosofenes syn hatt avgjørende innflytelse på hvordan vi har ...
    • Kvinnens Overflødighet hos Platon 

      Nilsen, Fredrik (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2014)
    • Rara avis in Ultima Thule: Libellus festivus Sunnivae des Bouvrie dedicatus / Festschrift for Synnøve des Bouvrie 

      Aspaas, Per Pippin; Albert, Sigrides; Nilsen, Fredrik (Others; Andre, 2014)
    • Sofie av Hannover og Sinn-Kropp-Problemet 

      Nilsen, Fredrik (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2021-03-18)
      I sin korrespondanse med Gottfried Wilhelm von Leibniz stiller den tysk-engelske filosofen Sofie, kurfyrstinne av Hannover, spørsmål ved noen av de mest sentrale elementene i Leibniz sin filosofi. Dette gjelder monadebegrepet og teorien om preetablert harmoni generelt, samt hans løsning på sinn-kropp-problemet spesielt. Ifølge Leibniz er sinn og kropp to atskilte og uavhengige monader som virker ...
    • Sofie Charlotte av Preussen og kvinners handlingsrom i filosofien 

      Nilsen, Fredrik (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2022-12-16)
      Hvilket handlingsrom har kvinner hatt i filosofien? I artikkelen benytter jeg Sofie Charlotte av Preussen som eksempel for å drøfte dette spørsmålet. Kvinner har tradisjonelt ikke hatt samme forutsetninger som menn til å skrive filosofi og publisere verk. Likevel har flere av dem spilt viktige roller som samtalepartnere og korrespondenter for kanoniserte mannlige filosofer, roller de i heller liten ...