Iscenesettelse av kulturelt demokrati: sett i lys av omsorgsregimer

Abstract

Dette kapittelet utforsker hvordan det kulturelle demokratiet iscenesettes i omsorgstjenester for mennesker med demens, for borgere på flukt og for psykiatriske pasienter i dagens Velferds-Norge. Kunstens potensial til å fremstå som et alternativt omsorgsregime diskuteres i lys av kunstdidaktikk, marginalisering og det Eichmannske problem. Kapittelet bygger på en studie bestående av tre analyser av omsorgsregimer sett som spill i tråd med Gadamers syn på estetisk erkjennelse iscenesatt med roller, iboende narrativer og scenografiske rammer. Målet er å presentere en studie som søker å løfte hverdagsblikket mot en deltakende demokratisk praksis:«/ ... / performance pedagogy energizes a radical participatory democratic vision» (Denzin 2003, 14). Iscenesettelse menes her i utvidet performativ forstand: hvordan samfunnet iscenesetter sin omsorg basert på tradert forståelse, og hvordan omsorgsregimer kan iscenesettes på nye måter i kjølvannet av endret forståelse og med anvendelse av kommunikasjonsformer som teater.