Fraktførers erstatningsansvar for personskader etter luftfartsloven § 10-17 og forholdet til Montreal-konvensjonen art. 17. En rettsdogmatisk analyse

Abstract

Oppgaven er en fremstilling av fraktførers erstatningsansvar etter luftl § 10-17, og forholdet til Montreal-konvensjonen art. 17. Rettskildesituasjonen hva gjelder regulering av fraktførers erstatningsansvar er i stor grad konvensjonsbasert, og Montrealkonvensjonens regler om fraktførers ansvar ved internasjonal luftbefordring er gjennomført i luftfartsloven kapittel X. Oppgaven vil drøfte hvilke metodiske utfordringer dette vil kunne innebære ved fortolkningen av luftl § 10-17, og da spesielt opp mot Montreal-konvensjonens formål om et ensartet regelsett ved internasjonal luftbefordring. Oppgaven tar utgangspunkt i en vurdering vilkårene luftl § 10-17 oppstiller for at fraktfører skal kunne bli erstatningsansvarlig. For det første vil vilkåret om at en «ulykke» må ha forårsaket skaden behandles. Videre vil vurderingen av hvilke skader som går inn under ansvaret vurderes, og til slutt må ulykken ha skjedd innenfor ansvarsperioden til fraktfører. Det foreligger ingen norsk praksis knyttet opp mot fraktførers erstatningansvar for personskader, og spørsmålet blir da hvordan øvrige norske rettskilder samt konvensjonsstaters rettspraksis vil kunne komme inn ved fastleggelsen av fraktførers erstatningsansvar. Avslutningsvis gjøres en vurdering av rekkevidden av fraktførers objektive ansvar, og hvilke begrensninger som kan gjøre i dette.