Eldre pårørende til hjemmeboende personer med demenssykdom. Hvordan opplever de hverdagslivet?

Abstract

Personer med demenssykdom er en økende gruppe og det er mange av disse som bor i egne hjem. Pårørende til hjemmeboende personer med demenssykdom opplever en utfordrende hverdag og det å være pårørende til en person med demenssykdom kan være forbundet med store belastninger av fysiske, psykiske, sosial og økonomisk karakter. Det offentlige ønsker at pårørende skal ha en større og tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten, noe som også innebærer at de skal sikres nødvendig informasjon, råd, veiledning, opplæring og at helsepersonell skal være oppmerksomme på deres behov. Hensikten med denne studien er å få mer kunnskap om hvordan eldre pårørende til hjemmeboende personer med demenssykdom opplever hverdagen. Dette med ønsket om å kunne gi en bedre tjeneste tilbake i fremtiden. Problemstillingen lyder: "Hvordan opplever den eldre pårørende som bor sammen med en person med demenssykdom hverdagslivet? Studien er kvalitativ med bruk av semistrukturerte intervjuer for å skaffe informasjon. Fem ektefeller over 70 år til hjemmeboende personer med demenssykdom ble intervjuet. Malteruds systematiske tekstkondensering ble brukt som analysemetode. Eldre pårørende opplever store endringer i hverdagslivet. Roller og oppgaver endres og de opplever mye ansvar. Den nye situasjonen medfører belastninger og de er i behov av avlastning, noe som viser seg å være et dilemma. Studien viser også at deltakerne har lite hjelp fra andre. Hjelp fra det offentlige kan oppleves godt, men det kan også oppleves belastende. Deltakerne i denne studien viste seg også å ha lite kunnskaper om demens. Til tross for alt dette, uttalte deltakerne at de var fornøyd med livet.