dc.contributor.advisor | Saus, Merete | |
dc.contributor.author | Rye-holmboe, Julie | |
dc.date.accessioned | 2018-05-22T09:38:43Z | |
dc.date.available | 2018-05-22T09:38:43Z | |
dc.date.issued | 2017-05-09 | |
dc.description.abstract | Sammendrag
Denne undersøkelsen handler om hvilke vurderinger barnehagelærere legger til grunn når de vurderer å gi bekymringsmelding til barneverntjenesten og utfordringer de møter i samarbeid.
Statistisk sentralbyrå sine tall fra 2014 viser at 90,2 prosent av alle barn mellom 1-5 år i Norge går i barnehage. I aldersgruppen 0-5 år var over 13 % av meldingene i 2015 fra barnehager. Av alle meldingene til barneverntjenesten fra barnehage ble 8 % henlagt før de gikk til undersøkelse. Dette viser at det i 92 % av meldingene fra barnehager har vært undersøkelse på bakgrunn av bekymring fra barnehager. Dette er mye.
Basert på disse tallene søker denne oppgaven svar på vurderingene barnehagelærere gjør når de vurderer kontakt med barneverntjenesten og utfordringer i samarbeid. Gjennom teori og intervju av barnehagelærere presenterer denne oppgaven utfordringer knyttet til fire hovedtema: 1) Kompetanse og kunnskap 2) Omsorgssvikt 3) Tverrfaglig samarbeid 4) Foreldresamarbeid.
Problemstillingen er: Hvilke vurderinger ligger til grunn når barnehagelærere gir bekymringsmeldinger til barnevernet og hvilke utfordringer erfarer de i samarbeid?
For å søke svar på problemstillingen presenteres relevant teori og det ble gjennomført intervju basert på kvalitativ metode. Utvalget var fire informanter som alle jobbet som barnehagelærere og hadde hatt kontakt med barneverntjenesten ved minst èn anledning. Gjennomføring av undersøkelse kombinert med teori viser at det er flere momenter som må være tilstede for at barnehagelæreres tilbøyelighet for å melde til barneverntjenesten skal være tilstede:
• Barneverntjenesten må ufarliggjøres
• Barnehager har behov for mer informasjon om barneverntjenesten og saksgang ved melding
• Barnehagelærere har behov for mer kunnskap om omsorgssvikt gjennom utdanning og arbeidsplassen
• Det må etableres nærmere samarbeid mellom barnehage og barnevern
• Barnehagelærere må oppnå åpenhet med foreldre slik at man kan ta opp utfordringer uten å være redd for å ødelegge en god relasjon
• Det må ikke oppleves som personlig for den enkelte barnehagelærer å sende bekymringsmelding
• Det ønskes en trygghet om at barnet ikke vil få det verre dersom man sender bekymringsmelding til barneverntjenesten | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/12739 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2017 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3980 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829 | en_US |
dc.title | Bekymringsmeldinger fra barnehage til barnevern.
Hvilke vurderinger ligger til grunn når barnehagelærere gir bekymringsmeldinger til barnevernet og hvilke utfordringer erfarer de i samarbeid? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |