Infeksjonsmarkører i diagnostikken av neonatal sepsis

Abstract

Innledning: Neonatal sepsis defineres som det nyfødte barnets inflammatoriske respons på en alvorlig, systemisk bakteriell infeksjon. Neonatal sepsis forekommer hos 1-10 per 1000 levende fødte i Norge. Mange av symptomene både ved tidlig og sen sepsis er uspesifikke. Eksempler på slike uspesifikke symptomer er blant annet respirasjonsbesvær, lavt blodtrykk, slapphet og dårlig sugeevne. Predisponerende årsaker til neonatal sepsis kan være mange. Tidlig neonatal sepsis skyldes vanligvis bakterier som finnes i fødselskanalen hos moren. Over 50 % av tilfellene skyldes gruppe B-streptokokker (GBS) og E. coli. Sen neonatal sepsis skyldes ofte nosokomiale infeksjoner med gule og hvite stafylokokker, og evt. GBS. Forebygging av neonatal sepsis har hatt primær fokus på å redusere risikoen for GBS i fødselskanalen hos mødrene. Et annet viktig ledd i forebyggingen er å prøve å forhindre at kvinnene føder for tidlig ved hjelp av prenatale intervensjoner. ”Gullstandarden” for å diagnostisere neonatal sepsis er dyrkning av blodkultur. Diagnostikken av neonatal sepsis inkluderer røntgenologiske undersøkelser, blodprøver og urinprøver. Neonatal sepsis behandles med bredspektret antibiotika. Understøttende behandling i tillegg til antimikrobiell behandling er viktig. Optimalisering av understøttende behandling omfatter blant annet kontroll og overvåking av sirkulasjon, respirasjon, blodsukker, ”syre-base”-verdier etc. Metode og materiale: Studien er basert på gjennomgang av 133 journaler hvor det var mistanke om neonatal sepsis. Alle disse var innlagt på Nyfødt Intensiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge fra 01.12.2002 til 23.11.2005. Hovedkriteriet for prosjektet vårt var at det forelå prøvesvar med hensyn til IL-6 og PCT hos de nyfødte. I tillegg til disse prøvene ble alle journalene gjennomgått i forhold til andre parametre. Vi benyttet et registreringsskjema som vi lagde. Registreringsskjemaet inneholdt ulike variabler som vi ønsket å undersøke i forhold til diagnostisering av neonatal sepsis. Data fra registreringsskjemaene ble analysert i dataprogrammet SPSS versjon 14.0 Vi brukte deskriptive analyser som bl.a. kji-kvadrat-test og t-test for å analysere dataene. Vi har beregnet sensitivitet, spesifisitet og positiv prediktiv verdi for IL-6 og PCT. Resultater: Nærmere 7 % av de nyfødte fikk påvist positiv blodkultur. Litt over 50 % av de nyfødte var født før uke 37, altså prematur. Tallmaterialet over fødselsvekt viser at denne ikke er normalfordelt. Flere av de nyfødte veide rundt 1000 gram, mens få hadde en fødselsvekt over 5000 gram. Det var 103 mødre som hadde vannavgang mindre enn eller lik 17 timer før fødsel. 12 (12 %) av barna født av mødre i denne gruppen utviklet neonatal sepsis. Det var 19 mødre som hadde vannavgang over eller lik 18 timer før fødsel. 5 (26 %) av barna født av mødre i denne gruppen utviklet neonatal sepsis (p = 0,003). 7 av de nyfødte som utviklet 3 sepsis var født av mødre med vannavgang mindre enn 18 timer før fødsel. Andelen barn med sepsis som hadde IL-6-verdier over 100 pg/ml (10/21) var høyere enn andelen barn som ikke hadde sepsis (20/110), men høye IL-6-verdier (p = 0,003). 6 av de 11 barna som fikk sepsis-diagnose hadde forhøyede PCT-verdier. Dette er en signifikant høyere andel enn andelen barn som hadde høye PCT-verdier uten å ha sepsis (5/33, p = 0,009). Sensitiviteten, spesifisiteten og positiv prediktiv verdi var lav for både PCT og IL-6. 4