Identitetsdribling i samisk fotball. En kvalitativ studie av samisk selvforståelse i samisk idrett

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg sett på hvilke måter samiske identitetskonstruksjoner utrykkes, bekreftetes og forhandles i samiske idrettskonkurranser blant utøverne. Jeg har videre sett på hvordan ulike samiske markører for samisk identitet bidrar til å styrke og utfordre idrettsutøvernes selvidentiet. Forskningen er gjennomført som en kvalitativ studie med intervjuer av fem mannlige fotballspillere som har deltatt i idrettsarrangementer og spill på samelandslaget i fotball, FA-Sápmi. Oppgaven tar utgangspunkt i tidligere forskning om samiske identitetskonstruksjoner, samt Anthony Giddens´ strukturasjonsteori og teori om konstruksjon av det moderne menneskets selvidentitet. I dialog mellom tidligere forskning og teoretisk tilnærming danner jeg grunnlaget for intervjuguiden og analysen. Sentrale funn i analysen viser at samiske identitetskonstruksjoner blant fotballspillerne påvirkes av flere faktorer avhengig av hvor de kommer fra og hvor nær tilknytning de har til samisk etnisitet og samisk representasjon i nærmiljø. Spillerne utrykker stolthet av å være en del av det samiske landslaget. Det samiske fellesskapet styrker deres felles forståelse av samiske identitet, men samtidig utfordres de til å rekonstruere egen samiske selvforståelse. Samisk språk som markør er mindre til stede i arrangementer og utfordrer spesielt de samisktalende spillerne, som knytter dette til at samisk landslag ikke er så samisk som det var før, eller burde være. De rekonstruerer forståelsen av en samisk tilhørighet til også å inkludere en norsktalende samisk befolkning. De norsktalende samene utfordres av språket, enten som en bidragsyter til at de selv skulle ønske de kunne samisk eller at de kan føle en trussel for at de selv ikke er samisk nok for å være en del av laget. Uttaket av spillere utfordrer de norsktalende samene til å reflektere over egen samiske tilknytning og gir dem mulighet til å konstruere en samisk identitet. Det gjør dem trygge på at deres plass på laget er legitimt forankret. Funnene antyder at de norsktalende spillerne som har et nærmiljø som tydelig markerer samisk tilhørighet, kan gjennomgår en større revitalisering gjennom deltakelse. Det kan komme til uttrykk ved at de tar i bruk samiske markører som for eksempel kofte. De norsktalende som ikke har nær tilknytning til samisk revitalisering i nærmiljø, konstruerer en samisk identitet mer på bakgrunn av en etnisk tilhørighet og bekreftelse av dette. På grunn av at fellesspråket på laget synes å være et annet enn samisk, blir de samiske markørene flagget, lagdraktene, kofta og nasjonalsangen av spesiell betydning. Det er disse markørene som i større grad bidrar til å skape felleskap og stolthet, og en styrking av samisk selvforståelse blant spillerne.