Hva karakteriserer instrumentalundervisning og gehørarbeid ved Mandela Metro School of Arts (MMSA): en drøfting av en sørafrikansk undervisningspraksis i lys av didaktisk relasjonstenkning.

Abstract

Målet med studien var å kartlegge hvilke undervisningsmetoder som ble brukt ved MMSA, og om min forestilling om hvor sterk gehørbasert undervisning sto ved skolen holdt stikk. Med utgangspunkt i min forforståelse, var jeg overbevist om at den sørafrikanske musikkundervisningen i stor grad var gehørbasert. Didaktisk relasjonstenkning er den teoretiske forankringen i studien, med fokus på den didaktiske relasjonsmodellens kategorier innvirkning på hverandre. Videre har jeg valgt å ha et kvalitativt forskningsperspektiv i studien, hvor innhenting av data er gjort med observasjon som forskningsmetode, og intervju som supplerende metode. Et overordnet mål om å styrke barn og unges selvfølelse gjennom musikk og andre kulturaktiviteter, var forankret i skolens lærerkollegium og ledelse. Ulike rammefaktorer så som lokaler, tilgjengelig undervisningsmateriell med videre, vanskeliggjorde undervisningen, men tross dette ble det gitt instrumentalundervisning og samspill i korps, for om lag 80 personer hver uke. Flesteparten av lærerne hadde ikke pedagogisk utdannelse, men la ned stor innsats for å gi elevene god veiledning. Undervisningen ved MMSA la vekt på musikkteoretisk opplæring, med noen gehørrelaterte innslag. Det var ingen uttalte mål om gehørbasert undervisning. Resultatet av studien har vist at gehørrelaterte læringsaktiviteter ikke nødvendigvis har samme status i musikkundervisningen jeg observerte i Sør-Afrika, som jeg opprinnelig trodde.