Tilsigelsesavtaler sin stilling i arbeidsretten. En analyse av hvilken ansettelsesform avtaleformen tilhører

Abstract

Tilsigelsesavtaler er bedre kjent som tilkallingsavtaler. Avtaleformen bærer preg av å være både faste og midlertidige ansettelser ved at de har et permanent preg, og samtidig dekker et midlertidig behov. Tilkallingsavtaler er svært vanlig i arbeidslivet, særlig innen helsesektoren, og er vesentlige for å kunne dekke umiddelbare behov for arbeidskraft som oppstår blant annet i forbindelse med sykdom. Avtalene kjennetegnes gjerne ved at arbeidstaker ikke har en avtalt stillingsprosent og jobber som regel kun når man blir tilkalt av arbeidsgiver. Arbeidsavtalene er ønsket av både arbeidsgivere og arbeidstakere, siden de gir arbeidsgiver enkel tilgang på arbeidskraft uten særlig risiko, og siden de gir arbeidstaker en stor grad av fleksibilitet i forbindelse med arbeid. Oppgaven tar for seg hvilken ansettelsesform tilsigelsesavtaler tilhører, samt lovligheten av ordningen om bruk av tilkallingsavtaler, med særlig fokus på hvordan en slik avtale står i forhold til rettighetene arbeidstakeren har i kraft av arbeidsmiljøloven.