Forebygging av obstetriske anale sphinkterskader. En retrospektiv intervensjonsanalyse

Abstract

I perioden 01.01.15-14.09.15 var Nordlandssykehuset HF en av de fødeinstitusjonene i Norge med høyest insidens av obstetriske anale sphinkterskader med 3,2%. På bakgrunn av dette ble det i oktober 2015 nedsatt en riftgruppe som skulle utarbeide en handlingsplan for å få nedgang i disse skadene med et mål om å komme <1%. Formålet med denne oppgaven var å se om intervensjonen som ble gjort på Nordlandssykehuset HF førte til en signifikant nedgang i OASIS. En skulle se hvilke risikofaktorer som var assosierte med OASIS, og om det var noen endringer i disse risikofaktorene etter intervensjonen. Intervensjonen førte til en nedgang i andel OASIS, men ikke signifikant. Andelen gikk ned fra 2,37% til 2,21% (p=0.766). Bruk av episiotomi økte signifikant i intervensjonstiden (p=0.029), og oxytocinbruk under fødsel ble signifikant redusert (p=0.04). Det var flere signifikante forskjeller mellom alle fødende og fødende med OASIS. I gruppa med OASIS var det signifikant flere førstegangsfødende (p<0.001), barn med vekt >4 kg (p<0.001), skulderdystoci (p<0.001), operative vaginale forløsninger (p<0.001), bruk av episiotomi (p=0.001), induksjon (p=0.014), oxytocinbruk (p<0.001) og epidural (p<0.001). Intervensjonen var ikke nok til å redusere forekomst av OASIS. Det ble indentifisert flere risikofaktorer for OASIS som kan ligge til grunn for videre arbeid ved Nordlandssykehuset. Det trengs flere høykvalitetsstudier på tema da det er diskrepans i eksisterende litteratur.