Empati i lege-pasientsamtaler på sykehus. En kvalitativ studie av 30 konsultasjoner

Abstract

Bakgrunn: Empati er en sentral del av kommunikasjonen mellom pasienter og helsepersonell og har gradvis fått større betydning og fokus i den helsevitenskapelige verden. Evnen til empati kan trenes og kan gi mange gevinster i lege-pasientrelasjonen. Kan vi derfor analysere og lære noe å observere leger i samtale med pasienter for å gi svar på følgende spørsmål: Lar det seg identifisere hvilke særtrekk legene har i sin pasientkommunikasjon? Når og hvordan benytter de empati? Og hva slags effekt har deres kommunikasjonsferdigheter på konsultasjonen? Metode: Jeg gjorde kvalitative analyser med utgangspunkt i systematisk tekstkondensering. Utvalget bestod av 30 videoopptak av lege-pasientkonsultasjoner ved et norsk sykehus. Videoene var strategisk utvalgt basert på tidligere kjennskap til at de enten inneholdt mange empatiske responser eller mange empatiske muligheter. Analysen bestod i å transkribere og kode ordutvekslingen før, under og etter empatiske utsagn eller potensielle empatiske muligheter. Deretter ble det sett på likheter mellom kodene for å produsere generelle beskrivelser som besvarte problemstillingen. Resultater: Jeg endte opp med fire forskjellige kategorier som beskriver kjennetegn ved empatiske leger. De fire kategoriene beskrev hvordan legene innledet konsultasjonen, hvordan de responderte på pasientens følelsesmessige hint og kroppsspråk og hvilke aspekter fra pasientens perspektiv legen inkluderte ved beslutningstaking. Konklusjon: Denne studien viser at leger som viser empatiske evner har særtrekk ved sin kommunikasjon og at empati gir mange fordeler. Medisinstudenter og leger kan potensielt lære kommunikasjonsferdigheter av å observere leger som viser empatiske evner. Analyseprosessen i studien medførte for observatøren en subjektiv forbedring i å identifisere kommunikasjonsferdigheter og pasientenes hint med potensielle empatimuligheter. Disse ferdighetene kan observatøren muligens dra nytte av i sin egen pasientkommunikasjon. Fremtidig forskning kan forsøke å teste en slik potensiell endring objektivt.