Hvordan påvirker det å bli henvist til angiografi endring i livsstil og risikofaktorer?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/13573Dato
2018-05-29Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Slotvik, Nikolas NordstrandSammendrag
Bakgrunn:
Pasienter henvist til elektiv angiografi har økt mortalitet i forhold til den generelle befolkning, uavhengig av funn. Bedring i risikofaktornivå vil kunne redusere mortaliteten .
Hensikt
Vi ville se om det å gjennomgå angiografi ville ha en innvirkning på pasientenes røykevaner og grad av mosjon. Og om de eventuelle endringene kunne relateres til funn på angiografi.
Metode:
Totalt 768 mannlige og kvinnelig pasienter henvist til elektiv angiografi ble spurt om livstil (hvorvidt de per nå, tidligere eller noensinne har røyket og sine mosjonsvaner) i forkant av undersøkelsen, og deretter ved oppfølging henholdsvis 6, 12 og 36 måneder i etterkant. Sykehistorie med slag, diabetes, angina, myokardielt infarkt og koronar revaskularisering ble notert. Pasientene som rapporterte røyking og ingen/lavt nivå av fysisk aktivitet ble gitt livsstilsråd ved studiestart.
Resultater:
Gjennomsnittlig alder var 64 (SD10) år og 35% av deltagerne var kvinner. 53 % av deltagerne i studien fikk påvist obstruktiv koronar atherosklerose, 20 % hadde veggforandringer (ikke-obstruktiv atherosklerose), og 27 % normale arterier. 248 (32%) rapporterte tung trening over 1 time per uke eller mer ved baseline. Av disse opprettholdt 147 (59%) sitt nivå av mosjon. Av de som trente under anbefalte nivåer ved baseline økte 48% sitt nivå av mosjon. Forandring i fysisk aktivitet var ikke avhengig av resultat på angiografi.
Av de 138 som røykte ved baseline ble oppfølgings spørreskjema besvart av 80%. Av disse sluttet 36% og forble røykfri. Bare 25% av de med normal angiografi sluttet, 41% av de med veggforandringer og 39% av de med stenose. Disse forskjellene var ikke statistisk signifikante.
Konklusjon:
Rundt halvparten av pasientene forbedret sin livstil i etterkant av angiografi uavhengig av funn, i større grad grunnet bedring av fysisk aktivitet enn røykeslutt. Studien støtter bruk av alle kliniske muligheter til å promotere livsstilsendring hos denne type pasienter.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Mastergradsoppgaver Helsefak [1278]
Copyright 2018 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: