For en bedre start i norsk helsevesen – hvordan kan en epikrise hjelpe fastleger i å ta i mot pasienter med flyktningebakgrunn? En kvalitativ studie om epikrisen som flyktningelegen sender fastlegen når pasienten skal overføres

Abstract

Dette er en oppgave som omhandler flyktningehelse. Spesifikt mål var å få innsyn i fastlegenes perspektiver på epikrisen som sendes fra flyktningelegen, slik at man kunne vinne innsikt på hvordan en epikrise på best mulig måte kan hjelpe fastlegen i å ta i mot pasienter med flyktningebakgrunn.

Det ble brukt en kvalitativ tilnærming til oppgaven ved bruk av dybdeintervjuer med fastlegene, og for analysen ble det anvendt tematisk analyse. Ved gjennomgang av datamaterialet ble det oppdaget flere viktige momenter: epikrisens flyt, innhold, struktur og også juridiske hensyn til begrepet epikrise.

Epikrisene burde bli mer tilgjengelige for fastlegene. For å være mest mulig nyttig måtte de være tydelige og informative, spesielt på hva problemstillingene til pasienten var, vurdering av hva som var gjort og hva som måtte gjøres videre i oppfølgningen. Med god struktur trengte ikke informasjonen å begrenses, det var tvert i mot flere deltakere som ønsket mer utfyllende informasjon. Dette kunne være enkelte faktorer som hadde gjort at de hadde fått økt forståelse for pasientens situasjon, som inkluderte sensitiv informasjon. Det ble oppdaget flere juridiske utfordringer med begrepet epikrise, og det må i fremtiden muligens bli vurdert å bruke et annet ord for å både møte lov og behovet til fastlegene.

Funnene fra analysen kan være til nytte for Migrasjonshelseteamet når de skal utforme og sende epikriser til fastlegen i fremtiden, men det bør også forskes mer på hva fastlegene som helhet ønsker fra epikrisene, da det var begrenset med deltakere til dette prosjektet.