Fri bevegelighet for personer innen EØS, nasjonale tiltak mot sosial dumping

Abstract

Utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får ofte vesentlig dårlige lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Dette beskrives som sosial dumping. Etter at Eu har fått flere medlemsland har vi fått en økende grad av innvandring til Norge og spesielt fra de nye EU medlemmene fra Øst Europa. Polske arbeidere oppgir at norske lønns-og arbeidsvilkår er bedre enn i hjemlandet,og at det er hovedårsaken til utvandringen. Økt tilgang på arbeidskraft fra de nye EU-landene er positivt for norsk økonomi, idet tilgangen har bidratt til å avhjelpe mangel på areidskraft,særlig i bygg og anleggsnæringen. Innvandringen kan imidlertid også skape problemer som sosial dumping idet polske arbeidere akseptere lønns- og arbeidsvilkår langt under den en norsk arbeider gjør. Norske arbeidere kan ved hjelp av innvandrere og lavere lønnsutgifter øke sin konkurransekraft ved å underby bedrifter som ikke benytter innvandrere og med det sikre seg kontrakter. På den annen side kan det skape problemer for norske arbeidstakere, som må stille i konkurranse med langt billigere arbeidskraft. Det indre marked skal fungere som et felles market innen EU/EØS der landene ønsker å utnytte ethvert lands styrke og redusere svakheter gjennom fri bevegelighet av arbeidstakere. Min fremstilling er en avveining mellom det forhold at veksten i antall arbeidsinnvadrere har bidratt positivt til norsk økonomi, mens det på den annen side har oppstått problemer som sosiald dumping. I tilknytningen til fremstillingen reises tre hovedspørsmål: 1. Hva er den frie bevegelighet og hva omfatter den. 2. Hvilke problemer er forbundet med friheten og hvorfor. 3. Hvilken handlefrihet har medlemsstatene til å ha særregler.