Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk gjennom endringen av sameloven § 3-1 : rettslige virkninger og vern av samisk språk

Abstract

Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk som følge av endringen av sameloven § 3-1 fra 1.1.2006 innebærer at anvendelsesområdet for samelovens språkregler nå omfatter det lulesamiske språket i tillegg til nordsamisk. Utvidelsen representerer rettigheter til omfattende bruk av samisk språk for den samiske befolkningen i utvidelsesområdene, og medfører en del rettslige virkninger og forpliktelser i det offentlige, på kommunalt og regionalt nivå. Språkreglene skal bidra til vern og revitalisering av samisk språk, og problemstillingen blir hvilket vern språket får gjennom denne lovgivningen, og om de mindre samiske språkene som lulesamisk og sørsamisk nyter samme vern som nordsamisk ved at kjerneområdene for disse språkene er gjenstand for utvidelsen av forvaltingsområdet. Statens forpliktelser for vern av samisk språk følger av Grunnloven § 110 a, og SP art. 27, og en del forpliktelser følger av ILO-169. Språkvern må ses i sammenheng med språkets stilling, og de mindre samiske språkene vil kunne ha krav på ytterligere vern etter disse bestemmelsene enn nordsamisk, som er et levende språk i dag i motsetning til lulesamisk og sørsamisk.