Å bli ergoterapeut : Dannelse av faglig identitet i ergoterapeututdanningen.

Abstract

Å være student på en ergoterapeututdanning innebærer å tilegne seg og utvikle kompetanse i ergoterapi. Det handler om etter hvert å oppleve seg kompetent til å starte en yrkeskarriere som ergoterapeut. Det handler om å inneha en opplevd identitet i form av trygghet på egen kompetanse, innsikt i faget og opplevelse av tilhørighet til faggruppen ergoterapeuter. Forskning på opplevelse av faglig identitet hos ergoterapeutstudenter og ergoterapeuter har fokus på at ergoterapeuter/-studenter opplever seg kompetent i pasientsituasjoner, men at de har vansker med å formulere det fagspesifikke i egen kompetanse. Dette tas til inntekt for at ergoterapeuter har en utydelig identitet. Når faglig usikkerhet og svak faglig identitet ble definert som problemområder for ergoterapeutstudentene ved Høgskolen i Tromsø, ble dette mitt utgangspunkt for denne studien. Problemstillingen i denne oppgaven fokuserer på hvordan ergoterapeutstudenter opplever dannelsen av sin faglige identitet og hvilke faktorer i studietida som har hatt betydning i dannelsesprosessen. Retrospektivt kvalitativt intervju er gjort med fire nyutdannede ergoterapeuter. Fokus for intervjuene var deres opplevelser i studietida knyttet til opplevelser av kompetanse og faglig identitet. Deres studiehistorier presenteres og er videre analysert innen en hermeneutisk vitenskapstradisjon. Det empiriske materialet viser at studentene opplever forbilder som viktige for deres dannelsesprosess. Deres opplevelse av tilhørighet i faglige fellesskap gir trygghet og møter med studenter fra andre faggrupper er utfordrende. Erfaringslæring er grunnlag for kompetanseutvikling i ergoterapi og studentenes læreprosess knyttes til forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis. Dannelsesprosessen drøftes med Meads teori om identitet (self) og teori om handlingskunnskap som teoretiske perspektiv. Avslutningsvis reflekteres det rundt tema som ble opplevd som vanskelige i studietida; forvirringen ved studiestart, problemer med å definere ergoterapi, opplevelsen av devaluering og læreprosessen. Stikkord: Ergoterapi, faglig identitet, ergoterapeutstudent, utdanning, erfaringslæring.

Abstract Being an occupational therapy student means to acquire competence in occupational therapy. It means to experience competence required to start a career as an occupational therapist. The aim is to hold a perceived identity expressed as confidence in own competence, to have insight into occupational therapy and to find fellowship to other occupational therapists. Research on occupational therapists and occupational therapy students perceived professional identity, focuses on perceived competence in working with patients, but having difficulty in formulating what parts of their competence can be specified as occupational therapy. The research concludes that occupational therapists have a vague professional identity. Professional insecurity and vague professional identity was defined as areas of problem for occupational therapy students at Tromsø University College, which became the starting point for this study. The focus point in this study is how occupational therapy students experience the formation of their professional identity and which elements in their period of study that have been of importance in the developmental process. The method of this study is retrospective qualitative interviews with four newly qualified occupational therapists. The focus of the interviews, were their experiences in their college years, related to experiences of developing competence and professional identity. Their stories are presented and are further analyzed within a hermeneutic tradition. The empirical material shows that the students regard role models as being important. Their belonging to a fellowship gives confidence and the meetings with students from other health care groups are challenging. Learning-by-doing are a basis for developing their competence in occupational therapy and finally, the students learning processes are connected to understanding the link between theory and practice. The development of their professional identity is discussed using Meads theory of identity (Self) and theory on practical knowledge. Finally I present my reflections on subjects that were challenging in the students occupational therapy education; confusion at starting the studies, difficulties defining occupational therapy, the perceived devaluation by others and their learning process. Key words: Occupational therapy, professional identity, occupational therapy student, education, learning by doing.