Oversettelse og validering av et spørreskjema om pleiepersonalets samarbeid med pårørende til syke eldre pasienter innlagt i sykehus

Abstract

Bakgrunn: Pårørende som har vært involvert i hjelp og pleie til syke eldre forut for innleggelse i sykehus har ofte tilegnet seg viktig kunnskap om den eldres funksjonsnivå, behov og ønsker. De anses som en viktig støtte under sykehusoppholdet, men pårørende kan også være delaktig i forhold til informasjon og beslutninger om pleie og behandling dersom pasienten ønsker det. Dette krever at helsepersonell samarbeider med dem. Hensikt: Det danske spørreskjemaet, The Family Collaboration Scale (FCS), ble utviklet for å fange opp pårørendes perspektiv og erfaring om samarbeid med sykepleiere i spesialisthelsetjenesten når svekkede eldre er innlagt i somatisk sykehus. En norsk versjon av skjemaet er tenkt brukt både i forskning og i klinisk virksomhet for å frambringe ny kunnskap om pårørendes erfaringer. Studiens hensikt har vært å oversette spørreskjema fra dansk til norsk, og videre teste den norske versjonen i henhold til psykometriske egenskaper i et utvalg av pårørende til eldre pasienter. Metode: Oversettelse av FCS fra dansk til norsk har foregått etter internasjonale prosedyrer for oversettelse av spørreskjema etter følgende trinn: oversettelse, innholdsvalidering, pretest og tilbakeoversettelse. Test av den norske versjonen av FCS er i form av en tverrsnittstudie, der deltagerne (n= 147) er pårørende til pasienter over 65 år rekruttert fra åtte medisinske avdelinger på et universitetssykehus. Videre er instrumentets reliabilitet testet gjennom analyser av intern konsistent og test- retest. Validitet er bedømt gjennom vurdering av innholdsvaliditet og begrepsvaliditet, sistnevnte på grunnlag av faktoranalyse. Resultat: Skjemaets innholdsvaliditet er bedømt som god både av fagfolk med ekspertkompetanse og pårørende til syke eldre. Instrumentets begrepsvaliditet er vurdert gjennom eksplorerende faktoranalyse der den opprinnelige dimensjonsstrukturen langt på vei gjenskapes, men to faktorer splittes og det dannes tre nye. Bivariate korrelasjonsanalyser viser i hovedsak tilfredsstillende inter- item korrelasjon og item- to- total korrelasjon, men enkeltspørsmål skiller seg ut. Instrumentets interne konsistens er vurdert gjennom analyse av Cronbach`s alfa som skårer over 0,7 innenfor spørreskjemaets opprinnelige fem dimensjoner. Stabilitet er bedømt gjennom test- retest, og analyse av intra-klasse korrelasjonskoeffisient viser skårer over 0,76. Konklusjon: Den norske versjonen av FCS er i hovedsak et reliabelt og valid instrument for å måle pårørendes samarbeid med pleiepersonalet når den svekkede, eldre pasienten er innlagt på sykehus. Det kan brukes videre i forskning og i klinisk praksis for å måle hvorvidt pårørende blir involvert, og i forhold til tilfredshet med kvalitet på pleie og behandling av den svekkede eldre. Det anbefales videre testing av spørreskjemaet i et større utvalg, og det bør utføres konfirmerende faktoranalyse for å vurdere dets begrepsvaliditet.