”Det skulle bygges i markan, for markafolket skulle være i lag.”: om å få bo der man hører til. Hverdagsliv i omsorgsbolig - om å kjenne seg hjemme.

Abstract

I nordre Nordland og Sør-Troms ligger de markasamiske bygdene i dalganger og eider opp mot fjellet. Ved sjøkanten ligger kommunesentra og bygder, hovedsaklig bebodd av nordmenn. Markasamene stammer fra reindriftsnomadene som vandret mellom sommer- og vinterbeite i Sverige og Norge, og som tidlig på 1800-tallet etablerte seg i markebygdene. Fra 1960-tallet og frem til i dag har det vært fremmet ønsker om å få et pleie- og omsorgstilbud lokalisert i markebygdene som et supplement til tilbudene som fins i kommunesentra. For å forstå hva som ligger i dette behovet, har jeg gjort en kvalitativ studie der fire eldre markasamer ble intervjuet. Tre av dem bor hjemme, og fjerde bor i omsorgsbolig. Hverdagslivet oppleves ofte som en selvfølgelig del av livet, der virkeligheten blir tolket ut fra egne erfaringer og slik skapes holdninger og symboler som gis verdi. Kultur kan forstås som lærte kunnskaper og ferdigheter, og hovedkjernen er ofte det ukjente, det som blir tatt for gitt. Gjennom erfaringsdimensjonen kan en si at hverdagsliv og kultur er bundet sammen. Studien reflekterer rundt tankene og erfaringene informantene har gjort knyttet til hverdagsliv, sett i lys av teorier om hverdagsliv, hjem og sted.

The Sámi villages in the counties of Northern Nordland and Southern Troms are located in valleys, sloping toward the mountainside. The municipality population centers are located at the seaside and are mainly inhabited by Norwegians. The Sámis in this area descent from the reindeer herding nomads which were moving between winter and summer pasture in Norway and Sweden, before settling down in the early 1800’s. From the 1960’s and till now, there have been wished for care- and nursing facilities located in the Sámi villages, as a supplement to the health care provided in the municipality population centre. In order to understand the meaning of this expressed need, I have performed a qualitative study interviewing four elder Sámis. Three are living at home, and the fourth is living in a sheltered housing. Every day life is mostly experienced as a natural part of living, where conducts and symbols are given value through interpretation of the reality by lived experiences. Culture can be understood as aquired knowledge and skills, and the main core is the unknown, what is taken for granted. Culture and every day life are tied together through this dimention of experience. This study reflects around the informants’ thoughts and experiences from every day life and theoretical aspects from every day life, home and place.