”Helheten er utfordrende”: en kvalitativ studie om yrkesutøvelsen til radiografer som arbeider med intervensjon

Abstract

Denne kvalitative studien omhandler fagutøvelsen til radiografer som arbeider innenfor fagområdet intervensjonsradiologi. Feltarbeid og kvalitativt forskningsintervju har ligget til grunn for få bedre innsikt og forståelse av det radiograffaglige arbeidet som utføres innenfor denne spesialiserte virksomheten.

Intervensjonsradiologi er en stadig voksende medisinsk gren som har til hensikt å behandle eller lindre menneskers sykdom ved hjelp av radiologiske og radiografiske teknikker. Studien fokuserer både på handlinger som utføres av radiografen og den fokuserer på hva radiografen tenker om det hun gjør. I intervensjonsarbeidet spenner radiografens handlinger mellom å ha ansvar for pleie og omsorg av alvorlig syke mennesker, bildedokumentering av patologiske prosesser til å samarbeide med radiologen under selve inngrepet.

Funnene i studien viser at informantene opplever at de komplekse situasjonene er utfordrende og lite forutsigbare. De har sparsomt med forhåndsinformasjon både om pasienten og behandlingen de skal bidra faglig i. Det som utfordrer informantene mest, er dersom det skjer noe uforutsett med pasienten. Radiologens fokus er på utføringen av selve inngrepet. Bildeforsterkeren har en fysisk plassering som hindrer han å ha blikkontakt med pasienten, derfor føler radiografen et ekstra ansvar for å ha overblikket med den det gjelder.

Informantenes omtale av pasientene kan bære preg av dualisme. På den ene siden omtaler de pasientene som organ, patologi eller behandlingsprosedyre og på den andre siden omtaler de og ser pasienten som lidende menneske.

Informantene har detalj kunnskap om medisinsk utstyr og spesialutstyr til behandlingene I samarbeidet med radiologen holder radiografen oversikt og kontroll på utstyret. Og de hjelper til med å plassere og holde på plass det medisinske utstyret i pasienten. For at behandlingen skal forløpe seg så raskt som mulig for pasienten, tilstreber informantene å være i forkant av situasjonen. Med dette mener de at de leser situasjonen og vet dermed hva radiologen har bruk for av hjelp eller utstyr. Dette står de klart med før han trenger å be om det.