Denne masteroppgaven omhandler norske motiver og interesser bak samarbeidet med Sovjetunionen, senere Russland, om atomsikkerhet i Nordvest-Russland i perioden 1985–98, med utgangspunkt i kildemateriale fra Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Oppgaven følger bakgrunnen for og utviklingen av samarbeidet, som gikk ut på å sikre atominstallasjoner og begrense og rydde opp i forurensningen ...

Avhandlingen er en fremstilling av fiskerisamarbeidet som ble etablert mellom Norge og Sovjetunionen i kjølvannet av statsminister Einar Gerhardsens besøk i Moskva i 1955. Gerhardsen og den sovjetiske statslederen Nikita Khrusjtsjov ble enige om å inngå en kulturavtale, og innfor dette inngikk et vitenskapelig-teknisk samarbeid innenfor fiskeriene. Perioden i avhandlingen er årene 1955–1965, og tar ...

Beregnet ut fra antall registrerte barn med norske mødre og tyske fedre antar man at ca. 40-50 000 norske kvinner hadde et forhold til tyske soldater. Samtiden ville ha det til at de var infantile, løsaktige kvinner med liten intelligens og lav sosial status, mens de i nyere tid har blir karakterisert som utkantkvinner som fikk livet snudd på hodet av invasjonen av over 300 000 tyske menn. Kvinnene ...

What did the protestant reformations look like in the very north of Europe? How did the cultural, political and economic consequences of the religious change influence the relationship between Scandinavia, the British Isles and continental Europe? Various questions related to these main themes were the topics for discussions at the conference “Northern Reformations” in Tromsø, Norway, September ...

Much recent theorizing in philosophy of history has revolved around the idea of enduring, persistent pasts as opposed to the proto-modern sense of time which presupposes a neat break between the absent past and the present. This article draws on examples from memory studies, archaeology, art history, law and theory of history to explain the idea of the persistence of the past, and to suggest ...

Under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945 møttes okkupant og okkupert; tyskere og nordmenn; soldater og sivile. Denne avhandlingen søker å avdekke hvordan nordmenn ble fremstilt i den tyske okkupasjonsavisen Deutsche Polarzeitung, fra november 1944 Polar-Kurier, utgitt i Tromsø 9. februar 1941–6. mai 1945. Avisen er lite utforsket i tidligere forskning, men kildeundersøkelser tilsier at den ...

The number of studies on social inequality in mortality in Norway before 1960 is limited and they often focus on early life outcomes. Little is known about socioeconomic differences in old-age mortality before the emergence of the welfare state. Linked census and church records from the Historical Population Register of Norway were used to study a sample of 10,457 men and women born 1841–1870 ...

<i>Innledning</i>: Formålet med dekorasjonsprosjektet og med boka Norske krigsdekorasjoner, er å undersøke om det er grupper eller personer som ikke er dekorert som fortjent på bakgrunn av hemmelighold, manglende kunnskap eller politiske forhold. Boka gir ingen oppsummerende eller syntetiserende konklusjon om dette hovedspørsmålet, men i forordet slås det fast: «Prosjektgruppens anbefaling er at ...

Jordsmonnet utgjør deler av konteksten for arkeologiske data og danner i mange tilfeller selve matrisen som dataene inngår i. Ved avsetningen av menneskelige aktivitetsspor sørger akkumuleringen av nye jordlag for en overlagring av aktivitetssporene. Jordsmonnets evne til å «forsegle» fortidige aktivitetsspor er en grunnleggende forutsetning for arkeologien. For det første fører jordsmonnets forsegling ...