Blar i utgivelsesdato Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi

Viser treff 21-40 av 540

    • Svalbards arkeologiske historie 

      Helberg, Bjørn Hebba (Book; Bok, 1998)

    • Da staten kom til Nord-Troms : økonomisk modernisering i fire nord-tromskommunar i eit innanfrå- og utanfrå-perspektiv, 1945-1970 

      Zachariassen, Ketil (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1998)

    • Med dragning mot nord : Gerhard Schøning som historiker 

      Larsen, Stian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1999)
      Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser ...

    • Statens rolle i trolldomsprosessene i Danmark og Norge på 1500- og 1600-tallet 

      Alm, Ellen Janette (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2000)

    • Etableringen av Norsk polarinstitutt i 1948 : gammel vin i nye skinnsekker? 

      Nilsen, Frode (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2000-01-14)

    • Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935 

      Ulvang, Oddvar M. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2000-10)
      Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik ...

    • Kulturminne i Ulstein. Kva fortel dei om oss? Ei drøfting av kulturminnevern, identitet og nasjonalisme 

      Pilskog, Frode Håvard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2000-10-12)
      I følgje kulturminnelova er eit kulturminne "alle spor etter mennesklig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til". Oppgåva vil dermed drøfte ulike meiningsinnhald som kulturminna vert gjevne og korleis desse vert nytta. Oppgåva er avgrensa geografisk til Ulstein kommune med omeign i Møre og Romsdal. Materialet vart produsert gjennom ...

    • Hvorfor et forum for urfolksspørsmål? 

      Minde, Henry (Conference object; Konferansebidrag, 2000-11)

    • Dovletje jirreden : kontekstuell verdiformidling i et sørsamisk miljø 

      Jernsletten, Jorunn L. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2000-11-20)
      Hovedfokus i oppgaven er hvordan tradisjoner fungerer som kontekster for formidling av kulturelle verdier i et sørsamisk miljø. På bakgrunn av feltarbeid på Sameskolen i Hattfjelldal presenteres kontekster som er sentrale i den sørsamiske kulturen i området. Disse er historie, slektskap, gamme-skikker, landskap, reindrift og duedtie (handtverk). I disse kontekstene formidles verdier gjennom en ...

    • Erobringen av en mannsbastion. Norskamerikanske kvinnelige leger i Chicago 1870-1920 

      Soknes, Torun Segtnan (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2000-12)

    • Hovedfagsoppgaven : veien til den gyldne graveskje 

      Solli, Brit; Hood, Bryan (Others; Andre, 2001)
      Dette er en veiviser til hovedoppgaven, ikke en bibel. Det finnes ikke én måte å skrive en hovedoppgave på. Veiviseren er en generell manual i vitenskapelig forfatterskap. Detaljene og det spesielle for ditt prosjekt må du selv utforme i samråd med din veileder.

    • Mellom Luther og Læstadius : sjølvstendiggjøringa av Lyngen-læstadianismen 1900-1948 

      Andreassen, Bengt-Ove (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001)

    • Mellomalderarkeologi i teori og praksis. Ei drøfting av anvendte metoder ved tre utgravingsprosjekter i Norge 

      Brun, Wenche (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-01-19)
      Oppgaven ser på utviklingen av norsk mellomalderarkeologi med utgangspunkt i perioden etter 1950. Det er særlig arkeologisk feltarbeid, metodebruken og teoretiske betraktninger i forbindelse med utgravingene som diskuteres. Utgravingene ved Bryggen i Bergen (1955-1968), Folkebibliotekstomta i Trondheim (1973-1986) og Storvågan i Kabelvåg (1976-2001) trekkes fram som konkrete eksempler på ...

    • Teltliv i Grønlands steinalder. Romlig analyse av steinartefakter på Saqqaqboplasser 

      Mikalsen, Tor (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-02-17)
      <p>Oppgaven benytter romlig plassering av steinartefakter til å belyse bruken av boliger i Vest-Grønland i perioden 2400-1500 f.kr. Tidligere arbeider fra området har i hovedsak kvantifisert artefakter og analysert redskapstyper, og fra dette utledet kronologier og hvilke arbeidsoppgaver redskapene har inngått i. I denne oppgaven brukes til en viss grad redskapsanalyser og kvantitative analyser, men ...

    • Arkeologi og genetikk. En teoretisk - metodisk studie med hovedfokus på DNA analyse av humant arkeologisk materiale. 

      Vikshåland, Leif Håvard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-05-31)
      DNA analyse er en av de nyeste metodene som er tatt i bruk innen arkeologisk forskning. Denne avhandlingen er tenkt å fungere som et hjelpemiddel både for arkeologer og genetikere som er interessert i emnet. Håpet er at begge parter her vil finne interessant og tankevekkende informasjon, og at noen potensielle misforståelser dermed kan ryddes av veien. Det blir i avhandligen først gjort rede for hva ...

    • Arkeologiske synsfeltanalyser. Om landskapsforståelse og GIS. 

      Kleppe, Jan Ingolf (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-05-31)
      Hovedmålsetningen med oppgaven er å se på synsfeltanalyse som metode i forbindelse med arkeologisk materiale. Først fastlegges et teoretisk utgangspunkt for anvendelsen av metoden både i forhold til hva et landskap er eller kan være og i forhold til hvordan synsfeltanalysen formes av våre målsetninger og det materialet vi ønsker å benytte. Her fokuseres på hypertekst som en metafor både for landskap ...

    • Arkeologi i grenseland. Bruk av (skolte)samisk etnografi i studier av forhistoriske fangstsamfunn. 

      Berg, Edel (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-11-23)
      Innledningen til oppgaven omfatter, i tillegg til oppgavens problemstillinger og disposisjon, en presentasjon av skoltesamene og deres tradisjonelle sosiale organisasjon og økonomiske ervervsform, samt en kort gjennomgang av de nasjonalpolitiske forhold som påvirket de samiske samfunnene i grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland i senere historisk tid. I kapittel 2 diskuteres spørsmålet ...

    • Ovale spenner i Nord-Norge og Trøndelag. Stil og symbolisme i sosial sammenheng 

      Eldorhagen, Marianne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-12-07)
      Ovale spenner ble brukt i merovinger- og vikingtiden. De er en integrert del av den norrøne kvinnedrakta ettersom de holdt selekjolen sammen. Denne praktiske funksjonen ekskluderer ikke muligheten for at spennene kan ha hatt en videre funksjon i en sosial sammenheng. De ovale spennene er en informasjonskilde til kunnskap om kvinnene som brukte dem.¨ Oppgaven baseres på empiriske undersøkelser og ...

    • Paradigmer og forskningstradisjoner i arkeologi. Om kommunikasjon og flyt på tvers av faglige grenser 

      Sørgaard, Kristine Orestad (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001-12-08)
      I denne oppgaven har jeg forsøkt å se nærmere på den forskjellen som eksisterer mellom en velutviklet, sofistikert arkeologisk ontologi og en mindre utviklet, til dels ureflektert arkeologisk metodologi. Arkeologer har gjennom flere år systematisk foretatt en nedprioritering av metodiske spørsmål til fordel for utvikling av ny og spennende teori. Denne utviklingen har selvsagt vært prisverdig, men ...

    • "Viking" - norsk nasjonalisme i vesterled 

      Thorvaldsen, Gunnar (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2002)
      Den 12. juli 1893 seilte et vikingskip inn på havna i Chicago, et knapt halvår etter at det var sjøsatt i Sandefjord. Skipet var en tro kopi av Gokstadskipet, og anledningen var verdensutstillingen til minne om Colombus` "oppdagelse" av Amerika 400 år tidligere. Ankomsten ble slått stort opp på forsida av The Chicago Tribune, og seilasen figurerte i amerikanske og norske aviser i ukesvis. Hvordan ...