Avhandlingen drøfter handel på kysten i et maritimarkeologisk perspetiv. Det blir redegjort for en undersøkelse ved Nærøy, (Njarðøy) i Ytre Namdal i Nord Trøndelag. Lokaliteten heter ”Martnasundet”. Skriflige kilder forteller at stedet var åsted for sesongvise markedsdager på 1600-1800 tallet. Problemstillingene er tredelt, der den ene tar for seg maritimarkeologi som metode anvendt i forskning på ...

Denne oppgaven handler først og fremst om hva to kvinnelige mystikere, Hadewijch fra Brabant og Mechthild fra Magdeburg, på 1200-tallet skrev angående vita apostolica, et religiøst ideal basert på Jesus og apostlenes liv. Hovedpoenget i vita apostolica, eller det apostoliske liv, var frivillig fattigdom, og dette konseptet influerte mange i høymiddelalderens Europa. Det førte også til endringer både ...

Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser ...

Denne oppgaven tar for seg kjønn i jernaldergraver fra Nord-Norge. Kjønn er et viktig emne i arkeologisk forskning. En av grunnene er at man gir et uriktig bilde av fortiden hvis man antar at kjønnsforskjeller har påvirket samfunn på samme måte som i dag. Jernalder graver er et godt utgangspunkt for å skrive om kjønn siden graver inneholder gravgods som sammen med skjeletter kan gi et bedre bilde ...

Denne avhandlingen tar for seg satanisk symbolbruk i norsk Black metal-kultur. Fokuset dreier seg rundt hvordan aktører erverver religiøse symboler og terminologi inn i sine musikalske konsepter, og hvordan de selv benytter og forstår denne symbolbruken. Det trekkes paralleller mellom grunnverdier i LaVey-satanisme og Black metal-kultur, med fokus på elementer som individorientering og antikonven ...

Utgravningene av totalt elleve lokaliteter på Skarpeneset i 2008, med et begrenset tillegg i 2009, avdekket overraskende fire store, rektangulære tufter, mer eller mindre nedgravde i bakken, på to av lokalitetene. Tuftene er datert samlet til 7000 – 6500/6400 f.Kr. Det foreslås at de er rester etter hus med parvis skråstilte, takbærende stolper, uten markerte ildsteder og med minst to åpninger/innganger. ...

Denne mastergradsopgaven har befattet seg med prediktiv lokasjonsmodellering, en GIS-basert metode utviklet for å forutsi hvor i landskapet det er mulig å finne nye arkeologiske lokaliteter. Målet for prosjektet bak oppgaven var å utvikle en lokasjonsmodell for å predikere kystbosetninger i Finnmarks eldre steinalder, med et Geografisk utgangspunkt i Varangerfjordområdet i Øst-Finnmark. I den ...

I denne masteroppgaven omhandler perlefunn i Nord-Norge i yngre jernalder og spørsmålet som skal besvares er: Hva forteller perlematerialet oss om hvem den norrøne befolkningens kontakter var i yngre jernalderen i Nord-Norge? Kontakt, handel og handelssystem blir trukket frem for å diskutere den norrøne befolkningens kontakter gjennom perlematerialet. Dette materialet er en enorm ressurs for å ...

Denne avhandlingen utforsket gjennom fenomenologisk teori hvordan ting og opplevelser spiller sammen i formidlingen og iscenesettingen av fortid ved Lofotr Viking Museum på Borg. Hovedårsaken til at Lofotr har blitt valgt ut som avhandlingens case study, er museets fokus på levendegjøring og fullskala rekonstruksjoner. Premisset som blir drøftet er om opplevelse, for eksempel produsert av lukter, ...