Skattesvik - straffeloven § 378. En rettsdogmatisk analyse av straffeloven § 378, herunder vurdering av straffansvarets innhold i relasjon til skattesvik.

Abstract

Avhandlingen er en rettsdogmatisk analyse av straffeloven § 378, herunder vurdering av straffansvarets innhold i relasjon til skattesvik. Temaets aktualitet er begrunnet i to forhold. Først og fremst er skattesvik i aller høyeste grad et stort samfunnsmessig problem. For det annet har det i fagmiljø oppstått heftige diskusjoner og uenigheter vedrørende straffeloven § 378 og hvordan dets enkelte vilkår skal tolkes. Hovedtyngden i avhandlingen omhandler analyse av krav om straffbar handling og krav om tilstrekkelig grad av subjektiv skyld. For førstnevnte er den objektive gjerningsbeskrivelse inndelt i krav om opplysningssvikt og krav om skade eller fare for skade på skatteprovenyet. Herunder reises flere sentrale problemsstillinger som er av betydning for selve analysedelen av straffebudets vilkår. Hva gjelder krav om subjektiv skyld er skyldkravet etter straffeloven § 378 sammensatt og todelt, i henholdsvis forsett for krav om opplysningssvikt og uaktsomhet for krav om skade eller fare for skade på skatteprovenyet. Videre gis det en kort fremstilling av det sentrale vurderingstema under forsøk og medvirkning i relasjon til skattesvik. Avslutningsvis gis en rettspolitisk vurdering av bestemmelsens hensiktsmessighet ut fra et de lege ferenda-synspunkt.