Retten til å forholde seg taus. Anvendelsen av straffeprosessloven § 93 annet ledd under iretteføring og politiavhør i lys av EMK

Abstract

Avhandlingens tema omhandler retten til å forholde seg taus på straffeprosessens område. Den overordnede problemstillingen gjelder den nærmere anvendelsen av straffeprosessloven § 93 annet ledd under iretteføring og i politiavhør. Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at mistenkte i straffesaker har en rett til å forholde seg taus og ikke har plikt til å bidra til egen straffellelse. Straffeprosessloven § 93 annet ledd utgjør imidlertid et inngrep i dette prinsippet. Bestemmelsen fastsetter at utøvelse av taushet kan bli ansett å tale imot den mistenkte. På denne bakgrunn behandler oppgaven to problemstillinger. Den første problemstillingen gjelder rettens adgang til å anvende mistenktes taushet som bevis for skyld. Den andre problemstillingen dreier seg om politiets adgang til å orientere mistenkte om bevisrisikoen ved å forholde seg taus under avhør.