Undersøkelse i barnevernet. En kvalitativ studie om saksbehandleres arbeid i undersøkelsesfasen.

Abstract

Barneverntjenestene i Norge har myndighet til å gjøre store inngrep i private folks liv. Vurderinger og beslutninger som fattes, kan få konsekvenser for de enkelte barn og familier som kommer i kontakt med tjenesten, som kan oppleves både positivt og negativ. Intensjonen bak og grunnlaget for at vi en skal ha en slik tjeneste er å ivareta barns rettigheter, samt for å sikre gode nok oppvekstvillkår og god nok omsorg. For å ivareta utsatte barn, eller bistå familier og foreldre som har behov for hjelp, er barneverntjenesten en nødvendig og viktig funksjon å ha i et moderne samfunn. Barneverntjenestene har et bredt arbeidsfelt med blant annet myndighet og plikt til å undersøke, iverksette og gjennomføre tiltak, dette vil også innebære tverrfaglig samarbeid med ulike instanser og familiene det gjelder. Dette arbeidsfeltet er komplekst, og det vil naturligvis stille krav til god faglig kompetanse og praksis for å kunne forvalte tjenestens funksjon og oppgaver tilfredsstillende. For å forvalte denne tjenesten har vi egen lovgivning, retningslinjer og egen barnevernspedagogutdanning, slik at det i så måte ligger til rette for god praksisutøving. Imidlertid mangler vi i Norge tilstrekkelig oppdatert forskningsbasert kunnskap i forhold til barneverntjenestens undersøkelsesarbeid. Dette er betenkelig fordi undersøkelsesarbeidet barneverntjenesten gjør, er grunnlaget for vurderinger og beslutninger som tas. For denne studien er tema undersøkelse i barnevernet, der jeg ser nærmere på system for praksis, samt kvalitet og kompetanse for arbeidet. I min studie har jeg benyttet kvalitativt forskningsdesign, med semistrukturerte intervju som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av saksbehandlere i den kommunale barneverntjeneste, fra ulike kommuner. Analyse av datamaterialet er utført med systematisk tekstkondensering. I mitt arbeid med denne studien har jeg identifisert to hovedområder, som viser behov for økt kompetanse og økt kvalitet. Resultater i studien viste at det er ulik praksis i hvordan undersøkelsesarbeid gjennomføres, og det fremkom ønske og behov for bedre system/struktur for arbeidet som foreligger per i dag. Teoretisk perspektiv for studien er Bronnfenbrenners økologiske teori om barns utvikling, og det er benyttet ulik relevant teori og litteratur for oppgavens diskusjon av funn. Mine informanter synliggjorde gjennom sine beskrivelser flere felles utfordringer i gjennomføring av sitt arbeid. Blant annet ble det trukket frem malverktøy som er for omfattende og tidskrevende å bruke, og det ble gjort tilfeldig utvalg av malens elementer som ble benyttet i arbeidet. Videre ytret de ønske om en bedre struktur og kompetanse for å benytte slik type verktøy. Det ble også vist til utfordringer i forhold til informasjonsinnhenting, der det ble påpekt at innhenting av opplysninger kunne ta for lang tid, og kan være mangelfull. Funnene viste videre at majoriteten av informantene vektla og var opptatt av samtaler med barna og deres medvirkning, dette gjaldt også i forhold til familier, og det ble uttrykt behov for økt kompetanse i forhold til området.