Hjelpen kom for sent. En studie av hvilke erfaringer fosterforeldre som har sagt opp en fosterhjemsavtale har med barneverntjenesten, og hvilke tanker de har om fremtidig fosterhjemsarbeid

Abstract

Bakgrunn: Det er en stadig økning av antall barn som plasseres i fosterhjem. Dessverre opplever mange av disse å flytte fra det ene omsorgstiltaket til det andre. Det må legges til rette for en mer stabil hverdag for fosterbarna og fosterfamiliene. Formål og problemstilling: Målet med masteroppgaven er å bidra med kunnskap som kan bidra til at flere fosterforeldre blir stående i oppdraget, slik at barn og unge slipper unødvendige flyttinger. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har fosterforeldre som har sagt opp en fosterhjemsavtale med barneverntjenesten, og hva mener de er viktig i det fremtidige fosterhjemsarbeidet? Metode: Kvalitativ metode. Intervjudata fra 8 tidligere fosterhjem med til sammen 11 intervjupersoner. Resultat: 1) Hjelpen kom for sent. På bakgrunn av vår analyse fant vi et fellestrekk hos fosterforeldrene, nemlig en opplevelse av at hjelpen de ba om til barnet kom for sent. Vi ser en sammenheng mellom denne opplevelsen og fosterforeldrenes beslutning om å si opp fosterhjemsavtalen. 2) Fosterforeldrene i denne undersøkelsen har en opplevelse av å ikke bli anerkjent av barneverntjenesten. Vi mener at opplevelsen av at hjelpen kom for sent henger sammen med at fosterforeldrene ikke er blitt anerkjent, i den betydning at de ikke er sett, hørt eller forstått når de har bedt om hjelp. 3) Mangelfullt samarbeid. Ikke overraskende henger samarbeid med ovennevnte punkter da vi anser anerkjennelse som en del av et godt samarbeidsforhold. For å unngå at fosterforeldre opplever at hjelpen kommer for sent, må barneverntjenesten samarbeide med dem for å gi barnet riktig hjelp til rett tid.

Nøkkelord: Fosterhjem, fosterhjemsarbeid, fosterforeldre, brudd i fosterhjem, barnevern, barneverntjeneste, samarbeid, oppfølging